For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Norge mot røkla – Ny NHO rapport

november 30, 2010

NHO lager fine makrorapporter, og jeg var så heldig å være med da sjeføkonom Tor Steig satte igang jobben i 2002 (:-).

Nå spår de bedre tider med høyere vekst i økonomien, fra 1,75 til 2,75% for fastlandet.

Arbeidskraftbehovet stiger igjen etter to negative år, opp til drøyt 1% vekst. Svarene fra tjenestebedriftene er mest positive med ca 2% økning i behov for folk i 2011. Jeg håper og tror det kan bli virkelighet, også for NyAnalyse.

Når det gjelder bedriftsinvesteringene har nedgangen på 15% i 2009, bremset opp (-6% i år, tror NHO) – for i 2011 tror de på uendret nivå fra 2010. Jeg er villig til å vedde et par gode flasker rødvin med Steig, på at det blir over på den positive siden HVIS ikke Irland, Hellas mfl drar oss ned i dragsuget.

Det er litt Norge mot røkla i konkurranse med EU og USA nå. Vår enorme pengebruk, gode trygdeordninger, offentlig sektors andel av markedene, høye oljepriser – tilsier lett «match» mot sør-Europa. MEN vær klar over at Sverige og Tyskland har vel så bra på vekst i 2010. Det er imponerende, men de var altså langt lenger ned på bånn. (nivå og vekst diskusjon).

Det merkelige nå er at et par land ser ut til å oppleve; kjapp oppgang etter stor krise slik finanshistorien forteller! Mens de land med størst statsgjeld og store underskudd kan oppleve mange, trange år og stigende ledighet. Ingen har sagt at verden ikke er urettferdig, vel? Noen land har jo også «lånt over pipa» over lang tid eller på feil tidspunkt…

Norge vil løfte seg, om ikke annet midlertidig, ved egen oljepengebruk og høyere konsum – til +/-3% BNP vekst i 2011 (FL). Ledigheten står stille, fordi unge trekker tilbake fra utdanning og over til jobbsøking. Omstillinger vil komme, men det er Norge gode til i makro.

**

 

 

 

 

 

 

 

 

***

Låt: Papa was a rollin’ stone – The temptations.