Voff voff til Sigbjørn på Valutaseminar!

februar 10, 2011

Det er alltid litt høytid over valutaseminaret til Samfunnsøkonomene. Før på Sanderstølen med bordtennis og skigåing, nå på Holmenkollen park med flere deltagere og god middag!

På mitt tiende Valutaseminar etter debut i 98′ var mye som før. Foredrag på foredrag uten debatt eller skikkelig diskusjon. Neste år bør noen legge opp til noe mer variasjon  eller dramatikk i faglig innhold og tema.

Det artige for min del var at jeg ble bedt om å holde middagstalen rett før vi gikk til bords. Jeg benyttet anledningen til å si at «vi driver med analyse og vi er nye, vi er NyAnalyse»! to ganger. Og ba dyktige økonomer om å kontakte meg i baren etter middagen, og 5 personer gjorde det.

Så brukte jeg mine 10 min til å snakke om behovet for et uavhengig råd som evaluerer finanspolitikken, slik man har i Sverige. Voff, voff fra en liten vakthund…

Neste morgen snakket finansministeren til økonom-gjengen om Europa og norsk økonomi. Det var ikke veldig mye nytt. Jeg tok ordet og spurte om muligheten for å opprette et uavhengig råd som etterprøver finanspolitikken. Han svarte høflig nok at det hadde han ikke tenkt å gjøre, men skulle lete etter andre muligheter for eksterne input. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Voff!

DN fulgte opp med saken «ikke ri inn på høye, hvite hest» på mitt spm om lille Norge kunne virke arrogant i EU gjennom utsagnet; «dere burde spart i gode tider slik Norge gjorde». Det er noen tusen mrd i forskjell på sparegrisen og oljeformuen. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2077400.ece

Videre fikk jeg prøvd VM-løypa ved kollen hoppbakken i strålende solskinn, da lunsj var lagt inn med 2 timer på tirsdagen. Mye hyggelig sosialt på mandag kveld, med gamle kjente fra NHO, Findep og Norges Bank mfl.

Det var også bra at Nrk kjørte saken fra 2 uker tilbake om at H.regelen er nådd allerede i 2011, RNB; Se og hør øverste sak på H siden på nettsiden til NyAnalyse http://www.nyanalyse.no/index.html

Voff voff, Sigbjørn!

**

Låt; Sour Times med Portishead (1994)


Særnorsk skattemedisin mot ny finanskrise

januar 31, 2011

Jeg synes Finanskriseutvalget har gjort jobben. Ikke fordi man har funnet geniale tiltak som vil hindre neste finanskrise, men fordi de har levert en faglig, spennende rapport.

Her følger innlegget fra Finansavisen lørdag i sin helhet, og utrolig nok benyttet de «F… Finanskrisen Udsalg» bildet mitt fra København juni 2009 (på Depeche Mode konsert, men bare måtte ta det bildet i liten handlegate!). NB! Det står altså ikke «F… Finanskrisen Utvalg»…

Finanskriseutvalget: Skattemedisin mot ny krise

Av sjeføkonom Terje Strøm i utredningsbyrået NyAnalyse

I hovedsak er utvalgsrapporten både spennende og nyttig høytenkning. Den er faktisk mer konkret enn jeg forventet. Hvor mye endelig politikk som kommer ut av arbeidet er mer usikkert. Hovedinnvendingen er at Norge ikke bør straffe seg selv mer enn de gjør i EU og våre naboland. Hvis utredningene tilsier en ny dose skattemedisin, er det viktig at de sykeste tar den først. Ikke minst bør alle ta den. Historien tilbake til 1990-tallets bankkrise ga oss en viktig lærepenge. Da opplevde nordmenn raskt synkende boligpriser, høye renter og tap av formuer i bankaksjer. Dermed stod Norge nå bedre rustet på reguleringssiden og med et mindre gråmarked. Så bankkrisen våre foreldre opplevde på kroppen har trolig hindret en større katastrofe i 2008/2009. Oljemilliarder på bok hjalp godt på det også.

Det kan tenkes utvalget har tenkt litt for mye at “If it moves – tax it. If it still moves – tax it more. If it stops moving- subsidize it”.

Av de konkrete forslagene, med realisme for gjennomføring, er aktivitetsskatten den mest kontroversielle. Både Finanstilsynet, NHO og Finansforbundet går mot flertallet. Intensjonen om nøytral næringsbeskatning er forstålig, men noe naiv. Det er fordi finansnæringen er en internasjonal næring. Det kan medføre dyrere finanstjenester, men det kan også gi utilsiktede tilpasninger rundt lønnskostnader og overskudd som skattegrunnlag. Flere andre forslag som høyere krav til egenkapital i bankene ift. utlånsmengden, vil komme via internasjonal regulering uansett. Ett problem er at det kommer før til Norge, som er uheldig for konkurransemulighetene mot EU-banker. Bakgrunnen for forslaget fra utvalget kan like gjerne være provoserende lønninger og bonuser. I så fall bør vel de vel like gjerne øke toppskatten, slik at advokatbransjen også tas. Mitt tips er at de rødgrønne politikere samler seg om en type ”stabilitetsskatt” som er mindre omstridt, siden Sverige har innført dette. Det er for øvrig mange gode innspill på forbrukersiden fra utvalget.

Finanspolitikken godkjent

Utvalget sier overordnet at ”finanspolitiske rammeverket er et godt utgangspunkt for stabilisering” og videre at ”utvalget finner ikke lærdommer som tilsier endringer i rammeverket.” Det blir litt for enkelt. En viktig presisering er konkludert slik: ”tiltakene er rettet inn mot de delene av økonomien som har behov for en midlertidig stimulans, men ikke på slik måte at de hindrer nødvendige omstillinger i økonomien.” Dette er en viktig konklusjon som i prinsippet kan rive ned mye av argumentasjonen for en aktiv Keynes-politikk. Grunnen er at når regjeringen benyttet over 20 mrd kroner ekstra gjennom tiltakspakkene enn i ett normalt nedgangsår, bidro det til mindre nytenkning og omstilling. Da pengene i stor grad gikk til kommuneprosjekter, oppussing av skoler og samferdsel, uten tydelig øremerking, har kommunene også valgt egne prosjekter og lønn, ifølge Riksrevisjonen. Altså ble det ikke smartere løsninger, men permanent høyere kostnadsnivå. Kunne balansen i tiltakspakkene vært bedre med en større andel skattereduksjon?

Norges Bank for mektige

Utvalget ønsker et såkalt makrotilsyn for finansiell stabilitet som legges til Norges Bank. De skal overvåke som i dag, men sende brev til Finanstilsynet og Finansdepartementet jevnlig. Gjedrem jobbet for dette på slutten av sin periode. Det er vanskelig å finne et bedre fagmiljø, men det er mye makt tillagt sentralbanken allerede. De styrer penge- og rentepolitikken, og de forvalter mer enn 3000 mrd kr i Pensjonsfondet. Tiden er inne for å skille ut Kapitalforvaltningen fra Norges Bank med et eget styre. Skjer dette, vil jeg se noe mer velvillig på et mer formelt Makrotilsyn lagt til sentralbanken. Vi må huske på utsagnet om at ”Hvis alle tenker likt, tenker muligens ingen”. Utvalget foreslår også et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering. Vi har glimrende kandidater for rollen; nemlig avtroppende leder i Finanstilsynet og eks-sentralbanksjefen. De må selvsagt rustes med dyktige fagfolk i et sekretariat, og helst med internasjonal kriseerfaring.

Fartshumper fra EU bedre

Finansnæringen er viktig infrastruktur. Innskudd blir til lån for bedrifter, som blir til flere jobber. Å ta risiko er viktig for vekst. Uten personer og bedrifter som tar sjanser og satser, stopper Norge. Poenget med fartsgrenser og dumper i veien, er en god begrunnelse for godt tilsyn med finansmarkedet. Vi bør bidra i evaluering og forbedring av internasjonalt tilsyn.

Et par spørsmål: Vil ikke tiltak som innebærer mer regulering og krav hindre konkurranse fra nye, mindre banker? Blir de store, delvis statlige, aktørene konger på haugen for alltid? Jeg vil slå et slag for at stor grad av sunn konkurranse er beste medisin i et marked. Ja, må vi straffe norske kunder for dumheter gjort i USA? Da flyttes trolig regningen på finanskunder og bedrifter. La oss foreskrive rett medisin til pasientene i USA og EU. Det er ingen grunn til at oljerikdommen skal gi en særnorsk avstraffelse av en nokså frisk finansnæring. Fartshumper er nyttig for å bremse farten i 40 km-soner. Samtidig bør utvalget merke seg at fartshumper ville fungert dårligere i høy fart på E18. Faren med for mange dumper i veien, eller en overivrig nasjonal styring, er skade på selve kretsløpet i økonomien. Det er nok mest fornuftig å vente på fartshumpene fra EU.


Et godt verdiskapende nytt år!

desember 30, 2010

2010 har vært et kjempespennende år. Ny bedrift – nye muligheter! Vi har gjort jobben, og i 2011 kan det ta av skikkelig…

NyAnalyse har gjort seg synlig på områdene byråkrati og kommuneøkonomi, skatt og næringsliv, befolkningsanalyse og økonomiske fakta som setter dagsorden.

Hvis vi skal trekke frem noen høydepunkter fra året 2010, er det følgende;

 1.Leveranse av de første NyAnalyse rapportene til kunder i privat og offentlig sektor med positive tilbakemeldinger!

2. Lanseringen av KommuneFakta og Byråkratibarometeret 2010 med oppslag i VG, omtalt i DNs leder og flere lokale forsideoppslag.

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/VG081010.jpg

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/DN201010.jpg

3. Forespørsel i juni om å skrive makrokommentarer i Finansavisen, og innlegg i fagtidsskriftet ”Samfunnsøkonomen”, desember – nr 9/2010.

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA181210.jpg

4. Videre hadde vi stor glede av å innlede på Politisk cafe i regi av Førde AP, om kommunesammenslåinger. Utrolig lærerikt å diskutere med lokalbefolkning og politikere. http://www.nyanalyse.no/presseklipp/NA131110.pdf

Nå venter 2011 med blanke ark (og noen viktge oppdrag i boks) hvor alt kan skje. Det er noe av spenningen ved å drive egen bedrift!

Ha et VERDISKAPENDE OG LÆRERIKT NYTT ÅR!

**

låt:  1999 med Prince !


JuleFakta: Skattekostnad, sykefravær mv.

desember 28, 2010

Noen ganger kommer SSB med veldig nyttige tall som er også er politisk sensitive. Denne gangen gjelder det skattetall på hvor mange årsverk som benyttes i skatteinnkrevingen (direkte på myndighetssiden). Ifølge SSB ble det utført 5618 årsverk i skatteetaten for å hente inn skatter fra personer og bedrifter i 2009. Det utgjorde en økning på 327 årsverk eller hele 6%.

I kroner og øre utgjorde kostnaden ca 4,7 mrd kroner, som var en vekst på 4%.

2 av 3 kroner brukt til skatteinnkreving var lønnskostnader. De gjør en viktig samfunnsjobb og den er nokså innbringende med ca 641 mrd i samlet skatt.

Totalt utliknet Skatteetaten 641 milliarder kroner i skatt i løpet av 2009. Dette var skatt som ble fastsatt for inntektsåret 2008. Av dette beløpet kunne 313 milliarder kroner tilskrives likningen av selskaper og 328 milliarder kroner likningen av personer.

Det er likevel viktig å påpeke at alle skattetiltak har en utgift og at samlet er beløpet langt høyere enn de 4,7 mrd. Det skyldes selvsagt effektivitetstapet som beregnes til minst 20% (av Findep) ved skattefinansierte tjenester. Feks tilpasser vi arbeidsmarkedet uoptimalt siden bedrifter ser høyere kostnader ved ansatte (lønn+arb giv avg), enn de ansatte vurderer i sitt arbeidstilbud.

Videre må vi ikke glemme all faktisk innrapportering som skjer i bedrifter og av personlige skatteytere. En tidsbruk som kunne vært benyttet til verdiskaping eller fritid, til økt glede for hele folket. Det utgjør nok langt flere mrd kroner årlig. For ikke å glemme alle ressurser på skattetilpasning eller omgåelse, en større svart økonomi, og utflagging av skattegrunnlag. les tall her

http://www.ssb.no/vis/skatt_statres/art-2010-12-21-01.html

**

SYKEFRAVÆR:

Sykefravær har spart regjeringen for 3-5 mrd i 2010, sammenliknet med «worst case» i 2009. De siste tallene fra NAV viste 20.12. at nedgangen fortsetter, men i lavere tempo på slutten av året.

Sykefraværet gikk ned 9,9 prosent fra 3. kvartal i fjor til samme periode i år. Det totale sykefraværet er dermed på 7,0 prosent og tilbake der det var for to år siden.

Reduksjonen i sykefraværet kan i stor grad forklares med en normalisering av antall tilfeller med sykdommer i luftveiene. I tillegg var det mange lange sykefraværstilfeller som dro fraværet opp i 3. kvartal 2009, som nå er avsluttet.

– Nå som effekten av både svineinfluensaen og finanskrisen er borte, ser vi at sykefraværet er tilbake på samme nivå som i 3. kvartal 2008, sier NAV sjefen.

Størst reduksjon i næringer med høyt sykefravær

Næringene med størst nedgang i det legemeldte sykefraværet 3. kvartal i år, er de samme som hadde størst økning 3. kvartal i fjor. Overnattings- og serveringsvirksomhet reduserte med 16,3 prosent, bygg- og anleggsvirksomhet med 15,7 prosent. Det legemeldte sykefraværet er høyest i helse- og sosialtjenester (8,1 prosent) og transport og lagring (7,2 prosent).

Som jeg har skrevet om tidligere er det en uheldig tendens til at ansatte og ledere i finanskrise-/konjunktur rammede næringer, utnytter sykelønn utover intensjonen i reglene. Det har også frisch-økonomer skrevet om.

Det blir veldig spennende å se hva Finanskriseutvalget skriver om disse tingene, og hva «implementering» av ny IA-avtale gjør med utfordringen i 2011!

les mer her http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/261641.cms

**

Låt: Happy x-Mas med John Lennon.


Avskaff monopolet på økonomikunnskap!

desember 15, 2010

 

Norske statsfinanser er solide og de kommende regjeringer har gode forutsetninger for å utøve fornuftig og langsiktig økonomisk politikk. Samtidig er det viktig å vurdere om maktfordeling og åpenhet er tilfredsstillende i dagens økonomiske opplegg.

Jeg tror det er på tide med nytenkning innenfor den mest konservative av alle disipliner, nemlig behandlingen av statsbudsjettet og øvrig finanspolitisk styring. For å illustrere noen av ulempene ved dagens system vil jeg omtale tre konkrete temaer; nemlig flerårige budsjetter, dynamiske skattevirkninger og tilslutt et uavhengig råd for finanspolitikken. Det gjøres ikke noe forsøk på å analysere i dybden i artikkelen, men jeg håper det bidrar til at flere ser de uheldige sidene ved ”norsk modell” anno 2010.

Tidligere statsminister Johan Sverdrup (fra Venstre) sa om Stortinget at ”All makt er samlet i denne sal” i forbindelse med innføringen av Parlamentarismen i Norge. Det var samtidig et fall for Embetsmannsstaten. Det er god grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon og en solid økonomisk utvikling. På den annen side er det fortsatt stor makt i det norske embetsverket.

Kombinasjonen av flertallsregjering og styringen fra statsadministrasjonen kan i ytterste konsekvens medføre at mindretallet holdes nede. Den største konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet. Det historiske sitatet fra stortingsrepresentanten Hambro (1947) om det første nasjonalbudsjettet er morsomt i dag: ”Jeg deler hans uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon’er som slippes løs på et vergeløst samfunn”. Fortsatt må nærmest enhver økonomisk beregning av tiltak på statsbudsjettet med betydning for statsfinansene eller uttaket fra Statens pensjonsfond gjennom samfunnsøkonomenes kritiske blikk i finansdepartementet. Det har vært gjort en god innsats for å hindre uklok offentlig pengebruk, men det er også noen utfordringer. Hvert eneste år sender opposisjonspartiene mer enn 1000 spørsmål til departementene for å sikre kvalitet på tall og helheten i sine alternative statsbudsjetter. Det betyr at finansdepartementet indirekte har innflytelse på utformingen av alt fra skatteforslag til endringer i trygd- og pensjonsvilkår, også hos opposisjonspartiene!

Rettferdig system? Ikke helt det kanskje!

Les resten av innlegget her;

http://www.nyanalyse.no/

NB; Jeg holder gjerne foredrag på tema ved samlinger og seminarer i 2011 (:-)

På lørdag 18.des kommer nytt makroinnlegg i Finansavisen også.

**

Låt; Land of 1000 Dances, med Wilson Pickett (1965) vs Bigger than Us med White lies (2010).


Formuesskattedilemma

desember 13, 2010

Spørsmål til Finansdepartementet:

«Vi ber om at departementet drøfter de negative virkninger de anser at formuesskatt på næringstilknyttet kapital isolert sett har, og at virkningene konkretiseres og tallfestes der mulig»

Siste setning i svaret: «På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å tallfeste isolerte effekter av formuesskatten«. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Så tilbake til desember 2010:

Oslo må innføre eiendomsskatt på 1,8 mrd kroner hvis formuesskatten fjernes, sier eks-professor Hansen ved NHH. Den tekniske begrunnelsen hans er at deler av formuesskatten idag kreves inn av kommunene. Hvis ikke det er et slag under beltestedet, da vet ikke jeg.

Såvidt jeg vet er en fjerning av formuesskatten, begrunnet med trippelbeskatning på norsk eierskap (overskudd, utbytteskatt og formuesskatt), og et bidrag til å styrke næringsliv og eiermiljøer i Norge.

Det er vanskelig med formuesskatt og debatt i Norge. Motstanderne er har sittet i skyttergravene i minst 10 år allerede. Jevnlig kommer svart-hvitt angrepene frem i lyset. Et par eks er;

– fjerning av formuesskatt tar ca 12 mrd kroner fra annen velferd, feks eldreomsorg, skole og helsetjenester. Spm: Er du for eller mot god velferd?

– fjerning av formuesskatten skaper mer vekst og verdiskaping, så det koster ikke statskassen noe særlig! Spm: Er du for eller mot bedrifter?

– vi må ha skatt på formue fordi vi ikke har eiendomsskatt eller boligskatt! Spm: Vil du ha skatt på boligen din, istedenfor at «rikfolk» betaler?

– de rikeste skaper så mye verdier gjennom sine selskaper at nullskatt på privat hånd er et ikke-problem! Spm: Er det rettferdig at vanlige folk betaler 30-40% skatt (på inntekt), mens andre slipper unna?

Litt morsomt at eks-prof Hansen bruker at han betaler mer skatt enn 80 av 100 rikeste i Oslo (?) Hadde vært spennende å vite hva de samme personene betaler i skatt gjennom livet, sammenliknet med ex-professoren?

– Fordeling er så viktig og formuesskatt er det eneste som kan «fikse» en bedre fordeling i samfunnet!  Spm: Vil du at de rike blir enda rikere?

– Sverige og «alle» andre land i EU har fjernet formuesskatten. Spm: Hvorfor skal bare Norge beholde skatten som gir utflagging fra landet vårt?

Den nyanserte og trolig eneste sannhet i spørsmålet om formuesskatt er;

Det er noen vanskelige dilemmaer mellom bidraget til norsk næringsliv og særlig lokal jobbskaping i distriktene, mot et ønske om små forskjeller og at alle betaler skatt etter evne.

Jeg mener at det på samme måte som i debatten om kommunesammenslåinger er behov for mer kunnskap om konsekvenser, alternative tiltak og nytenkning.

Dersom vi skal holde diskusjonen om å fjerne formuesskatten på et saklig nivå, bør begge sider legge frem noe mer bearbeidet materiale enn et provenyanslag fra departementet og en fordelingstabell. Det gjelder å vise tiltak og sannsynlig virkning, og det gjelder å løse «nullskatteyter» problemet.

Alternativt må det sies tydelig og klart, gjerne med tall, at eierne betyr så mye for jobbene og betaler så mye gjennom sitt arbeid og engasjement over tid, at de «fortjener» lite skatt i noen år? De bidrar mye gjennom livsløpet og sine selskaper.

Og som bakteppe for diskusjonen har vi den enorme oljerikdommen og utfordringene med å innfase mrd’ene gjennom H-regel og bruk av penger på statsbudsjettet, uten en rask industridød!

Det er fristende med en bemerkning på oljepengebruken:

I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner årene 2010/2011 med 15-20 mrd i høyere skatteinngang (varig=strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten før. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/

Skal vi fortsatt tro på at store reduksjoner i formuesskatten, vil medføre store kutt i viktig velferd?

Eller er det kanskje på tide å innrømme, at vi er så rike på olje- og gass, så en uheldig formuesskatt for annet næringsliv og eiere, er realistisk å redusere. På den annen side er vi så flinke og heldige i oljeklyngen at «symbolskatten» på eiere kan beholdes, hvis man kun ser på makroforhold. Andre næringer betaler regningen for dette. Men skal vi ikke bygge opp noe nytt – til etter oljen også?

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og virkninger, men at til syvende og sist vil det være politiske avgjørelser som må tas.

Les også min artikkel i Samfunnsøkonomen nr9 2010, hvor jeg er innom ulempen med ettårige budsjett og lite langtidsvirkninger i anslag fra skatte- og trygdetiltak mv.

**

Låt: Tøff i pysjamas, med Delillos.


Departementets mann i SSB?

desember 9, 2010

Noen ganger kan man mislike å få rett. I tilfellet med ny SSB sjef er det litt sånn. Jeg har skrevet i Finansavisen, i blogg og 14.des i Samfunnsøkonomen – om for lite åpenhet og for mye konsentrert makt i det offentlige. Spesielt er det mange kloke hoder som sitter i Finansdepartementet. Og videre kaller vi SSB, NB og Finans, ofte et jerntriangel i Norge.

Hva er problemet? Vel, det har ingenting med Scheel å gjøre som jeg hører er både dyktig og har relevant erfaring. På en måte er det kanskje bra at han får brukt sin skattespisskompetanse i SSB miljøet. Det kan, hvis vi har flaks, åpne for mer bruk av dynamiske effekter og en reform av det finanspolitiske opplegget? Hvis det kommer en utenfra i hans viktige stilling, er det fornyelse. 

Folk jeg snakker med av fagøkonomer sier; det er ca 1000 personer i SSB, så er det ikke rart at ingen av disse har søkt?

Andre sier; det beste hadde vært å få en utenfra! Er det ikke prestisje nok å lede «tall som teller» byrået, eller er lønn for dårlig? Det kunne brakt inn nye tanker som teller

En tredje sa følgende som var en god konspirasjons teori; Har Findep satt sin mann på toppen av SSB, fordi de var så frekke å utfordre metoden for beregning av oljepengebruken (akt.korr, Bjørnstad,Prestmo)? Liker den der, merker jeg.

Så er det noe med at SSB skal være helt uavhengige av politikk, penger og enkeltmiljøer. De har tom. en egen lov for statistikk og uavhengig tall og FoU.

En slik intern plassering av personer, som skjer etter offentlig utlysning osv, er likevel problematisk. Må alle som leder NB, SSB og avdelinger i Findep, komme fra jerntriangelet selv? Eller er samfunnsøkonomi miljøet så lite og så konsentrert at det er umulig med noen andre? Det var litt action da Knut Kjær søkte sentralbankjobben. Kanskje det var en stille protest, eller for å vise interesse for leder av et «utskilt» NBIM styre?

Det som er sikkert er at skille mellom person, fag og politikk ved ansettelser kan møte noen utfordringer i fremtiden også. Jeg er helt sikker på at det er noen kvalifiserte SSB ledere, eller forskere – som hadde lyst til å søke. Når Findep eller Scheel lanserte seg, forsvant nok kamplysten.

Selv er jeg ganske ung (?) og lovende (?) fortsatt – men jeg angrer nesten på at jeg ikke søkte! Har jo 3 år fra byrået på 90-tallet. Og NyAnalyse er hvertfall en djevel på bruk av SSB’s tall og fakta.

Vi fremstiller det slik:

fakta (SSB mfl) + kunnskap (utdannelse, erfaring og kreativitet) = verdier (for kunden, for oss, for samfunnet?)

En ting som er sikkert, At hvis det nå lanseres at SSB skal bli en «vaktbikkje» over finanspolitikken og metoder – så blånekter jeg!

**

Låt; Round and Round, med Ariel Pink’s haunted grafitti (2010), passer til stol-leken i jerntriangelet…