143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

– Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!

Skattetrøbbel i OECD

I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok «de gode fra de onde» kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD (se http://www.na24.no/article3252956.ece) kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på «speed-dating» på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Her er svaret fra Findep på mulig kostnad:

Tabell Provenytap ved en halvering av arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye foretak med færre enn hhv. 5 og 10 ansatte. Mill. kroner. 2012

	Påløpt	Bokført
Færre enn 5 ansatte	390	325
Færre enn 10 ansatte	730	610

Kilde: Finansdepartementet.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Tillegg; spm fra Stortinget og svar finansdepartementet

Kortsiktig budsjettfokus beskrives som en utfordring når det gjelder dynamiske skatteeffekter. Er departementet enig i at modellene slik de i dag fungerer og brukes medfører en risiko og tendens til å sette skattenivået for høyt.

Svar;

I Norge er statsbudsjettet ettårig og basert på kontantprinsippet. Det vil si at det er de faktiske inn- og utbetalingene på statsbudsjettet som vedtas. Kravet til realistisk og ansvarlig budsjettering tilsier at provenyanslagene av skatteendringer bør treffe de faktiske skatteinnbetalingene best mulig. Kravet til et godt beslutningsgrunnlag tilsier at de ettårige budsjettanslagene bør suppleres med analyser av hvilke virkninger tiltakene har over tid.

En statisk modell vil kunne ha en tendens til å overvurdere provenyeffekten av skatteendringer. Dette gjelder både for skatteskjerpelser og skattelettelser. To eksempler kan illustrere dette. Ved en økning i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne reduseres. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenyøkningen av en skatteskjerpelse. Ved en reduksjon i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne økes. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenytapet av en skattelettelse.

Låt for dagen: Suburban war, med Arcade Fire.