Utsatt rentespøkelse

august 11, 2011

Nok en gang kom uventede hendelser i internasjonal økonomi og stoppet rentespøkelset her hjemme!

Sentralbanksjefen inntok en «vente og se» holdning som betyr at en nærmest lovet renteøkning uteble. Vi er dermed i den uvanlige sitasjon at renten er svært lav og veksten i Norge er høy. Boligpriser har steget mye det siste året.

Det er langt større usikkerhet som er begrunnelsen til at renten ikke ble satt opp. Problemer med statsfinanser i sør-Europa og politisk tautrekking om gjeld og underskudd i USA gjør at rentene blir liggende lave ute. Nedgradering av rating til amerikanske statspapirer forsterket problemene.

Norske boligeiere er dermed de heldigste i verden. De opplever veldig lave lånekostnader, helt grei reallønnsvekst og god jobbtrygghet. SSB-tall viser da også 69,3 mrd kr i omsatte eiendommer i 2.kv, som var en vekst på 16% fra året før.

Hvis veksten ute stopper opp vil det gå utover eksportnæringene. Men mye er annerledes idag enn for 10 år siden. Oljeklyngen, ulike tjenestenæringer og kommuneansatte er høyere enn noensinne. Så lenge Kina og Asia etterspør mer energi vil Norge klare seg godt. Det ser ut til at avhengigheten er mindre tett på europeisk økonomi enn før.

De fleste boligeiere som ikke jobber i eksportbedrifter som selger mye til Europa, kan låne billig eller forvente høyere boligformue -uten å frykte for jobben.

Så lenge politikerne øker de offentlige utgiftene hvert år, fra et høyere oljefond, vil jobbtrygghet stige i 3/4 av arbeidsmarkedet. Kun de mest eksportrettede og Europa-avhengige vil slite. Det er likevel uheldig hvis økonomien blir mer stat- og oljeavhengig enn den allerede er.

Alle sier renten skal opp på «mer normalt» nivå. Det blir spennende å se om vi kommer tilbake til normalen i årene som kommer.

Boliginvestering i storby-områder som Oslo, Akershus og Rogaland med sterk innflytting, ser ut som en ganske sikker investering. Boligpriser i Stavanger har nesten doblet seg fra 2005…

Rentespøkelser finnes kanskje ikke lenger?

Advertisements

Ny vekstboom i Norge – forsterker ulikhetene!

juni 9, 2011

Nye SSB tall idag.

Rått gode makroprognoser. Kun en ny finanskrise kan stoppe veksten i AS Norge nå?

 Og dersom en ny krise kommer, vil bare politikerne ansette enda flere i kommunale og statlige jobber. Muligheten for sløsing i offentlig sektor er stor, og gode reformer skyves ut i tid?

 Nye penger kommer inn pga høye oljepriser og mer skatteinntekter. Handlingsregel kommer under nytt press om fornyelse. Hva er riktig oljepengebruk fremover?

 Boligprisene rundt storbyene fortsetter oppover. Er det boble eller bare verdens sterkeste økonomi?

 Ledigheten kommer ned på nivåer under naturlig ledighetsrate, og lønnsveksten gjør det utrolig vanskelig for k-sektor utenom oljeklyngen.

 Jeg tror SSB er naive i sin tro om at kronen legger seg pent på 7,80 kr vs euro med en rentedifferanse mot 2,5-3% poeng, med så høye oljepriser, godt over 100 $.

 Det vil forsterke todelingen av næringslivet og regioner i Norge, hvor bare oljeklyngen og bedrifter tilknyttet offentlig etterspørsel vil overleve på mellomlang sikt.

 Kampen om de gode hodene og varme hendene tiltar. Vanlig k-sektor skvises av offentlig vekst og oljeboom!

Vanskelige avveininger i både penge- og finanspolitikken fremover. Og behov for nytt distriktspolitisk verktøy?

Se SSB makroprognoser her http://www.ssb.no/kt/

**

NyAnalyse leverer fakta og utredninger om utviklingen i regioner i hele Norge. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Låt; Higher med Sly & the family Stone.


RNB: Mindre oljepengebruk skyldes ikke kutt!

mai 13, 2011

 

Oljepengebruken kom godt under 4%-banen, slik NyAnalyse spådde det allerede i januar iår, se NRK-sak her http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7475418

Grei oppsummering av RNB hovedtall her http://www.na24.no/article3150511.ece

Regjeringen seiler videre på en bølge av økonomisk medgang.

De får ca 7 mrd i høyere statsutbytter, og 2,5 mrd fra et større fond. Pluss nye 13 mrd fra økt (strukturell, varig…) skatteinngang, som gjør at de nok en gang slipper å kutte noe som helst. Verdens heldigste finansminister, fortsatt!

Oljeprisanslaget er oppjustert med 90 kr til 575 kr per fat. Bare sterkere krone ødelegger for enda større markedsverdi.

Skatteinngangen er oppjustert med 24 mrd for 2010, hvorav 11 mrd bare siden forrige høst.

Findep legger også inn 13 mrd nye skatteinntekter i 2011, en klar oppjustering også det. Kanskje på tide å la bedrifter og eiere beholde litt av økte skatteveksten?

En utfordring er at kommune- og offentlig sektor begynner å bli lønnsledende i samfunnet. Det er ikke slik frontfag-modellen skal fungere. Det er en farlig vei for K-sektor utenom oljeklyngen(e). På den annen side er det lett å skjønne frustrasjonen til helseansatte, som er den mest nødvendige kompetansen – uten at markedet virker direkte inn på lønnsutvikingen!

Så går høyere lønns- og trygdeutgifter opp med 4 mrd. Greit nok, men gjør lite når alt annet går riktig vei.

Likevel blir det latterlig lett å la være å bruke alle mrd’ene, når det kommer inn 18-20 mrd i nye inntekter. Ny informasjon kaller de det. Det er hvertfall ikke kutt!

Den delen av Finansdepartementet får ikke noe gjennomslag i et kommunevalg. Hvor ble det av de store effektiviseringsplanene, til Sigbjørn?

De gjør visstnok noe for å stimulere kommunesammenslåinger, samtidig som de tåkelegger med samkommuner. Enda mer byråkrati, kanskje?

Nå blir den store utfordringen hva Høyrepartiene gjør. Det vanlige er at Frp ligger 10-15 mrd over på pengebruk og Høyre ligger 2-3 mrd under.

Hvis Høyrepartiene begynner med overbud på kommuneøkonomi, pga et kommunevalg, er det skuffende.

 Folk flest bor i en (fattig) kommune, men gi meg navnet på den ordfører eller rådmann som sier seg fornøyd med pengesekken i ett enkelt år.

Incentiver til sammenslåing, mindre byråkrati, moderat lønnsvekst kommunalt (lønnsleder i 2011!) forsvinner helt uten stramme budsjettrammer!

Nå gjelder det å ikke miste vettet på Tinget. Husk at SP har godkjent dette. Det sier vel alt.

**

Låt: Infinity, med The XX.


Private banditter, eller nyttige innovatører?

mars 23, 2011

Norge er et merkelig land. En nordisk oljestat med vern av de ansatte, men stor bruk av markedet i svært mange sammenhenger. Ikke minst tjener vi store summer på etterspørsel (via internasjonale markeder) etter energivarer og tjenester. En krig som øker oljeprisene kan gi 40-50 mrd mer i statskassa.

Vi lever i verdens rikeste land. De rødgrønne styrer landet og har et mildt sagt et scizofrent forhold til private bedrifter. Myndighetene liker å eie store bedrifter som er viktige markedsaktører som feks Statoil, Telenor, Hydro og Aker. SAS ser det ut som de er litt lei av – på grunn av underskudd.

Innenfor tjenestesektoren og på viktige velferdsområder er forvirringen nærmest total. De private aktørene ble invitert til et spleiselag om massiv barnehageutbygging av SV og regjeringen. Det må være lov å spørre: Er det riktigere å ofre barn på de privates alter enn å åpne for eldreomsorg drevet av innovative bedrifter?

Og ja, det er sikkert at innovasjon i verste fall medfører ulovligheter. Det skal uansett slås ned på – uansett eierforhold! Det er derfor vi har ulike tilsyns og kontrollorganer.

Det alle vet er at det finnes banditter i både private og offentlige virksomheter. Brudd på arbeidsmiljøloven på et offentlig sykehus er like alvorlig som tilsvarende brudd på et privat sykehjem. Se DN torsdag om brudd i kommunal sektor i Moss http://www.kommunal-rapport.no/id/11205730.0

I en opphetet mediedebatt hvor 7 av 10 vil at det offentlige skal drive omsorgen, kommer det ofte litt skjevt ut. De private er banditter, mens de offentlige gjør så godt de kan for de syke? Det er i sås fall en urettferdig og unyansert konklusjon.

AS Norge har en kjempeutfordring med eldrebølgen:

En stadig voksende befolkning vil kreve større del av både stats- og kommunebudsjettene de neste 10 årene.

Behovene for ansatte innen pleie, helse og eldreomsorg er en megautfordring. Særlig med rigide arbeidstidsbestemmelser, lav lønn fastsatt i offentlig oppgjør, og null incentiv til å starte private alternativer.

Også arbeidskraft import har sine motstandere, både i fagbevegelse og politiske partier.

**

Det er åpenbart at vi har noen muligheter til å jobbe smartere, utnytte erfaringer og kunnskap på tvers av sektorer, investere i mer innovative arbeidsprosesser.

Vi er så rike at vi kan todele økonomien. Oljeklyngen og K-sektor (inkl viktige tjenesteleverandører) tjener pengene til landet. De er utsatt for økt konkurranse, nye metoder og flere land med teknologisk oppegående næringsliv.

Hjemme på berget er det kun pølsekiosken, matbutikken og restauranter som skal være private tilbydere og konkurrere. Slik vil SV ha det. Alle andre bør nok helst jobbe i en beskyttet statlig del av økonomien. Det er det tryggeste for alle. Mulige banditter holdes unna tjenestesektoren.

Min holdning er annerledes;

Jeg har sett hvor stor forskjell det er på ulike kommuners byråkrati. Jeg kjenner til forskning som viser 15-25% mulighet for effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon. I verdens rikeste land kan vi sløse lenge før noen «oppdager» konsekvensene…

Jeg har tro på menneskers drivkraft, deres kunnskap og innovative evner. Jeg tror at konkurranse på like vilkår kan skape bedre tjenester og mer effektiv utnyttelse. At noen har incentiv om å levere produkter og tjenester med profitt er helt naturlig. Det er også det samme SV og regjeringen bedriver gjennom sitt eierskap i Statoil, Telenor og DnB.

Det betyr ikke at alt skal konkurranseutsettes, settes på anbud eller privatiseres. Men jeg er overbevist om at vi kan organisere oss bedre og lære av de beste! Ting tar tid, men vi bør starte nå. Det er faktisk slik at private aktører vil kunne bidra som nyttige innovatører og et viktig supplement til offentlig egenproduksjon.

Offentlige monopoler er minst like negativt som private monopoler!

1% mer effektiv ressursbruk på statsbudsjettet (1000 mrd kr i 2011) vil sikre 10 mrd kroner mer til pleie og eldreomsorg. Både kvalitet og flere hender.

Til info; 10 mrd kroner kan finansiere 15-20.000 årsverk til å møte eldrebølgen.

Jeg håper det gir noen flere en liten aha-opplevelse?

VG sak onsdag: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091364

les også Rana’s innlegg i Aftenposten som er klokt http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4067208.ece

 

 

 

 

 

Kilde; Perspektivmeldingen 2009 (Findep).

**

Låt: Bandit med Neil Young.


Særnorsk skattemedisin mot ny finanskrise

januar 31, 2011

Jeg synes Finanskriseutvalget har gjort jobben. Ikke fordi man har funnet geniale tiltak som vil hindre neste finanskrise, men fordi de har levert en faglig, spennende rapport.

Her følger innlegget fra Finansavisen lørdag i sin helhet, og utrolig nok benyttet de «F… Finanskrisen Udsalg» bildet mitt fra København juni 2009 (på Depeche Mode konsert, men bare måtte ta det bildet i liten handlegate!). NB! Det står altså ikke «F… Finanskrisen Utvalg»…

Finanskriseutvalget: Skattemedisin mot ny krise

Av sjeføkonom Terje Strøm i utredningsbyrået NyAnalyse

I hovedsak er utvalgsrapporten både spennende og nyttig høytenkning. Den er faktisk mer konkret enn jeg forventet. Hvor mye endelig politikk som kommer ut av arbeidet er mer usikkert. Hovedinnvendingen er at Norge ikke bør straffe seg selv mer enn de gjør i EU og våre naboland. Hvis utredningene tilsier en ny dose skattemedisin, er det viktig at de sykeste tar den først. Ikke minst bør alle ta den. Historien tilbake til 1990-tallets bankkrise ga oss en viktig lærepenge. Da opplevde nordmenn raskt synkende boligpriser, høye renter og tap av formuer i bankaksjer. Dermed stod Norge nå bedre rustet på reguleringssiden og med et mindre gråmarked. Så bankkrisen våre foreldre opplevde på kroppen har trolig hindret en større katastrofe i 2008/2009. Oljemilliarder på bok hjalp godt på det også.

Det kan tenkes utvalget har tenkt litt for mye at “If it moves – tax it. If it still moves – tax it more. If it stops moving- subsidize it”.

Av de konkrete forslagene, med realisme for gjennomføring, er aktivitetsskatten den mest kontroversielle. Både Finanstilsynet, NHO og Finansforbundet går mot flertallet. Intensjonen om nøytral næringsbeskatning er forstålig, men noe naiv. Det er fordi finansnæringen er en internasjonal næring. Det kan medføre dyrere finanstjenester, men det kan også gi utilsiktede tilpasninger rundt lønnskostnader og overskudd som skattegrunnlag. Flere andre forslag som høyere krav til egenkapital i bankene ift. utlånsmengden, vil komme via internasjonal regulering uansett. Ett problem er at det kommer før til Norge, som er uheldig for konkurransemulighetene mot EU-banker. Bakgrunnen for forslaget fra utvalget kan like gjerne være provoserende lønninger og bonuser. I så fall bør vel de vel like gjerne øke toppskatten, slik at advokatbransjen også tas. Mitt tips er at de rødgrønne politikere samler seg om en type ”stabilitetsskatt” som er mindre omstridt, siden Sverige har innført dette. Det er for øvrig mange gode innspill på forbrukersiden fra utvalget.

Finanspolitikken godkjent

Utvalget sier overordnet at ”finanspolitiske rammeverket er et godt utgangspunkt for stabilisering” og videre at ”utvalget finner ikke lærdommer som tilsier endringer i rammeverket.” Det blir litt for enkelt. En viktig presisering er konkludert slik: ”tiltakene er rettet inn mot de delene av økonomien som har behov for en midlertidig stimulans, men ikke på slik måte at de hindrer nødvendige omstillinger i økonomien.” Dette er en viktig konklusjon som i prinsippet kan rive ned mye av argumentasjonen for en aktiv Keynes-politikk. Grunnen er at når regjeringen benyttet over 20 mrd kroner ekstra gjennom tiltakspakkene enn i ett normalt nedgangsår, bidro det til mindre nytenkning og omstilling. Da pengene i stor grad gikk til kommuneprosjekter, oppussing av skoler og samferdsel, uten tydelig øremerking, har kommunene også valgt egne prosjekter og lønn, ifølge Riksrevisjonen. Altså ble det ikke smartere løsninger, men permanent høyere kostnadsnivå. Kunne balansen i tiltakspakkene vært bedre med en større andel skattereduksjon?

Norges Bank for mektige

Utvalget ønsker et såkalt makrotilsyn for finansiell stabilitet som legges til Norges Bank. De skal overvåke som i dag, men sende brev til Finanstilsynet og Finansdepartementet jevnlig. Gjedrem jobbet for dette på slutten av sin periode. Det er vanskelig å finne et bedre fagmiljø, men det er mye makt tillagt sentralbanken allerede. De styrer penge- og rentepolitikken, og de forvalter mer enn 3000 mrd kr i Pensjonsfondet. Tiden er inne for å skille ut Kapitalforvaltningen fra Norges Bank med et eget styre. Skjer dette, vil jeg se noe mer velvillig på et mer formelt Makrotilsyn lagt til sentralbanken. Vi må huske på utsagnet om at ”Hvis alle tenker likt, tenker muligens ingen”. Utvalget foreslår også et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering. Vi har glimrende kandidater for rollen; nemlig avtroppende leder i Finanstilsynet og eks-sentralbanksjefen. De må selvsagt rustes med dyktige fagfolk i et sekretariat, og helst med internasjonal kriseerfaring.

Fartshumper fra EU bedre

Finansnæringen er viktig infrastruktur. Innskudd blir til lån for bedrifter, som blir til flere jobber. Å ta risiko er viktig for vekst. Uten personer og bedrifter som tar sjanser og satser, stopper Norge. Poenget med fartsgrenser og dumper i veien, er en god begrunnelse for godt tilsyn med finansmarkedet. Vi bør bidra i evaluering og forbedring av internasjonalt tilsyn.

Et par spørsmål: Vil ikke tiltak som innebærer mer regulering og krav hindre konkurranse fra nye, mindre banker? Blir de store, delvis statlige, aktørene konger på haugen for alltid? Jeg vil slå et slag for at stor grad av sunn konkurranse er beste medisin i et marked. Ja, må vi straffe norske kunder for dumheter gjort i USA? Da flyttes trolig regningen på finanskunder og bedrifter. La oss foreskrive rett medisin til pasientene i USA og EU. Det er ingen grunn til at oljerikdommen skal gi en særnorsk avstraffelse av en nokså frisk finansnæring. Fartshumper er nyttig for å bremse farten i 40 km-soner. Samtidig bør utvalget merke seg at fartshumper ville fungert dårligere i høy fart på E18. Faren med for mange dumper i veien, eller en overivrig nasjonal styring, er skade på selve kretsløpet i økonomien. Det er nok mest fornuftig å vente på fartshumpene fra EU.


Skakkjørt nordisk modell?

januar 25, 2011

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.


AS Norge opp fra dvalen!

november 23, 2010

 

Endelig skjer det noe med den økonomiske veksten i AS Norge. Nye tall fra SSB viser at fastlandsøkonomien har en årlig vekstrate på over 2% nå.  

Det er det klart beste kvartal siden før finanskrisen (2008-2009). Vekst fra forrige kvartal går opp til 0,9%, mot 0,5% i de to forrige kvartalene.

Også sysselsettingen løfter seg noe med 0,2% etter 3 kvartal med stillstand (uendret). Videre oppjusterer SSB 1.halvår 2010 noe, men beholder offentlig konsum som en underliggende driver. Privat konsum tar seg opp, som følge av lave renter og mer stabilt jobbmarked. Etter nullvekst i privat konsum i 2009, kom 3.kvartal 2010 inn med gode 1,3% vekst fra 2.kv (som var -0,2).

Hvis jeg skulle vurdere norsk økonomi isolert sett i makro, er det fristende å konkludere med friskmelding! Utfordringene ligger selvsagt i internasjonal økonomi, krisen i Irland og statsfinanser i mange andre land.

Hvordan vil det innvirke på en liten, åpen økonomi?

I tillegg må vi ikke glemme bort de kunstige stimuli som tiltakspakker, ekspansive budsjett og lav rente tilfører økonomien vår. Det gjelder ikke minst økt sysselsetting i kommune-Norge. Vi kan altså være i en situasjon hvor lavere vekst i utlandet hindrer overoppheting i Norge (1-2 år frem). Det er veldig vanskelig å se at statsbudsjettet for 2011 holder igjen. Det er egentlig nøytralt virkende, men utfra et historisk høyt nivå på off utgifter. De utgjør 6 av 10 kroner vi «produserer» i fastlands-Norge nå. Videre hindrer ikke 1 ny mrd ekstra til kommuner på dette.

Både industri og Bygg/anlegg opplevde igjen vekst, så sammen med høyere forbruk i privat sektor, håper jeg det balanserer ut effektene i norsk økonomi. Det er ikke riktig å kjøre på offentlig tiltakspakker over flere år, og vi vet at det er vanskelig med «timing» av off pengebruk.

AS Norge er dermed ute av dvalen, og hadde vi ikke handlet så mye med hele Europa (70-80% av norsk handel), så kunne vi konkludert med «full friskmelding» eller kanskje «fare for overoppheting»?

Pengebruken i Norge er i høyeste laget for et normalt 2011, så krisen ute kan paradoksalt nok være greit for Norge i makro.

http://www.ssb.no/knr/

Offentlig sysselsetting opp nær 40.000 – privat sysselsetting ned drøyt 50.000! 

SSB tallene viser at offentlig sysselsetting er nær 40.000 høyere nå enn i 2008 (snitt for året). Nemlig 796.000 sysselsatte.

For kommune-Norge er det vekst på 30.000 til 419.000 personer. Det er 3/4 av veksten i off sektor og nær 8% økning på 2 år. http://www.ssb.no/knr/tab-48.html

**

Låt: Coming up, med Paul McCartney (1980).