Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

oktober 31, 2011

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

lenke media: http://www.na24.no/article3264209.ece

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel – «vi har de rette eksportvarene»

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss «emerging economy» i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning – «vi har de rette damene»

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – «vi har de kuleste dingsene»

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – «vi er de nye bankansatte»

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde
butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet
åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – «sikkerhetsnett og produktive fagforeninger»?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på «sånn det alltid har vært». Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.


2010 skatteinntekter per fylke; en delt nasjon?

januar 23, 2011

Vi har sett det før; Oslo og Akershus, Rogaland og Hordaland drar fra resten av landet.

Stikkord for utviklingen er;  utdanning, urbanisering, olje og kunnskapsjobbene!

Jeg tror nesten ikke jeg trenger å legge tallene ut på nettsiden, men skattetall kan dere få:

Legger vi utdanningsnivå og flyttestrømmer, sammen med dette, finner vi at høyvekst kommuner med tett befolkning; bredt næringsliv, og gode udanningssteder slår knock out på den andre halvdelen av landet. Og selv korrigert for bedrifters overskudd og annen skatt har Oslo 60% høyere skatteinngang per innbygger enn gjennomsnittet. Rogaland ligger ca 25% over snittet osv.

De nordlige fylkene ligger 30-40% lavere enn snittet i skatt per innbygger: Obs – de har også noen skattefordeler!

Hedmark har 24% under snitt osv.

Tallene på skatt som står over her er ferske for hele 2010, og kan ses nærmere på her;

http://www.ssb.no/skatteregn/

Se tall per fylke her http://www.ssb.no/skatteregn/tab-2011-01-20-02.html

og per kommune her http://www.ssb.no/skatteregn/tab-2011-01-20-03.html

**

Låt; White lies med Strangers (2011).


TV2 og VG sak; Uførhet i kommune-Norge

januar 17, 2011

I VG 17.jan forsøker jeg å sette søkelyset på hvorfor andelen på uføreytelse er så ulik i ulike regioner i Norge.

les VG  saken her http://www.nyanalyse.no/index.html

Se også TV2 sak her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hver-femte-person-i-ballangen-er-ufoeretrygdet-3388441.html

Sjekk din kommune og uførhet her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

Tall som følger er disse;

Mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen *), etter kjønn og fylke. Pr. 31.12.2000-2009 **). Prosent.

 
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
I alt 9,9 10,0 10,2 10,4 10,7 10,9 11,0 11,0 11,0 11,1
Østfold 12,0 12,2 12,1 12,4 13,0 13,5 13,9 14,1 14,3 14,4
Akershus 7,4 7,5 7,7 8,0 8,3 8,3 8,5 8,5 8,6 8,6
Oslo 8,3 8,3 8,2 8,2 7,8 7,7 7,6 7,5 7,2 7,1
Hedmark 12,0 12,3 12,6 13,1 14,0 14,3 14,4 14,4 14,3 14,3
Oppland 11,2 11,5 11,8 12,0 12,3 12,5 12,7 12,8 13,0 13,0
Buskerud 9,1 9,3 9,3 9,4 9,7 9,8 9,9 9,8 10,1 10,2
Vestfold 12,0 12,2 12,2 12,5 12,8 13,0 13,1 12,9 12,8 12,7
Telemark 12,3 12,3 12,3 12,6 13,1 13,6 13,8 14,2 14,4 14,7
Aust-Agder 12,8 12,9 13,0 13,3 13,8 14,1 14,1 14,1 14,2 14,2
Vest-Agder 12,0 12,2 12,6 12,8 13,1 13,1 13,2 13,0 13,0 12,8
Rogaland 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,4 8,6 8,6 8,5 8,5
Hordaland 8,0 8,2 8,5 8,7 8,8 8,8 8,8 8,8 8,8 9,0
Sogn og Fjordane 8,1 8,2 8,5 8,7 9,1 9,4 9,6 9,8 9,9 9,9
Møre og Romsdal 9,2 9,4 9,5 9,7 9,8 10,1 10,4 10,4 10,4 10,5
Sør-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 10,2 10,6 10,8 10,9 10,9 10,8 10,8
Nord-Trøndelag 10,4 10,7 11,0 11,3 11,6 12,0 12,2 12,3 12,7 13,1
Nordland 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 13,6 14,0 14,3 14,3 14,3
Troms 11,7 11,8 11,9 12,1 12,5 12,9 13,1 13,4 13,2 13,3
Finnmark 12,2 12,3 12,4 12,7 13,1 13,4 13,9 14,1 14,1 14,0

Kilde: NAV

Se mange andre tall her;

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

*Det er mange årsaker bak sykefravær og uførhet; og det er kontrolversielt:

*Er det de store omstillingene og IKT og globaliseringen?

* Er det mange i 60-årene i jobb og med svakere helse?

* Smitter uførhet i noen lokalsamfunn, eks Åmli som det stod om i A-magasinet 26.nov.

* Utdannelse og helse henger ofte sammen. Er det høy utdanning og færre i 60-årene i Oslo som sikrer lav uførhetsgrad i befolkningen?

* Er personer som blir igjen i mindre lokalsamfunn mer utsatt for sykdom og passivitet? Og hva kan politikere i tilfelle gjøre med saken?

Utdrag VG Saken: Her er noe så sjeldent som en gla’nyhet om uføre:

Oslo:  I 2010 var andelen gått ned til 7,1

prosent. Ingen andre fylker kan vise

til fall. Oslo er uføre-kjerringa

mot strømmen.

Gledelig
– Det som har skjedd i Oslo er
 
 
 

 

gledelig. Urbanisering gjør at

storbyene tiltrekker seg unge,

utdannede mennesker med lavere

uføregrad. Det skjer også

innvandring av unge voksne

med gode jobbmuligheter. Det

er også færre store nedleggelser

av industribedrifter som

andel av jobbene totalt. I byene

har innbyggerne høyere utdanning,

og vi vet at helsen er bedre

i den høyt utdannede delen

av befolkningen, sier sjeføkonom

Terje Strøm i NyAnalyse,

som har foretatt sammenligningen,

basert på tall fra NAV.

– Det som er bekymringsfullt

– ja, og vanskelig å forklare

– er at noen fylker som

har hatt høy andel, har fortsatt

å stige. I flere fylker er andelen

uføre nå over dobbelt så høy

som i Oslo, sier Strøm.

Burde bekymre
Verstingene er Nordland, Telemark
 
 
 

 

og Østfold, som alle har

opplevd solid vekst i andelen

uføre og som alle har en andel

uføre over 14 prosent.

– I de tre fylkene er nå hver
syvende innbygger i alderen
18 til 67 år på uføreytelse. Det
burde bekymre, sier han.
– Det er på tide at noen tør

 

gå inn i disse tallene og undersøke

nærmere om det har fått

utvikle seg miljøer der det er

ok å stå utenfor. Det finnes

mange mennesker som ikke

kan jobbe og som fellesskapet

skal ta vare på. Men når vi nå

kan vise at det er store forskjeller

i utviklingen fra fylke

til fylke, må noen snart tørre å

lete etter de reelle årsakene, sier

Strøm.

– Den klassiske utviklingen

er at arbeidsmarkedet og omstillinger

i distriktene gjør det

vanskelig å få ny jobb. Det vi

kan frykte, er at det enkelte

steder får utvikle seg kulturer

hvor det blir godtatt å stå utenfor

arbeidsmarkedet, hvis

mange gjør det. Dette er den

virkelige velferdsfellen, hvor

folk som ikke er syke blir uføre,

fordi de er sosialt akseptert,

sier han og viser til at forskerne

Mari Rege (UiS) og Knut

Røed (Frisch-senteret) har

funnet at uførhet smitter i bedrifter

og mindre lokalsamfunn.

Fra 2001 til 2010 har antallet
på uføreytelse økt fra 279 573
til 346 239 personer. Det er en
økning på 12 prosent.

 
 
 
 
 

 


«Just do it», Sigbjørn!

november 11, 2009

Imorgen kl 12 kommer Høyres alternative opplegg for et bedre og friere Norge. Tallene er lagt inn i «Storbud» som er Stortingets velv med opposisjonspolitikk fra de siste 20 årene.

Årets profil er et helstøpt produkt av mennesker som tror på fremtiden, men vil stoppe trygdeeksplosjonen og nedbyggingen av k-sektor.

Det er politikk som vil private jobbskapere vel, og hjelpe grundere som føler seg forbigått av AP velde. En helhetlig politikk må bruke hele verktøykassa, Det betyr at offentlig utgifter tas ned for å gi rom for lavere skatter. Da sikres velferden – også i fremtiden.

Finansminister Sigbjørn er veldig klar på at utgiftene må ned i neste budsjett. Her kommer Høyre med drahjelp imorgen. Hvis man tenker nytt, setter krav til aktivitet og spiller på alle gode krefter i samfunnet, også private – vil vi kunne mestre utfordringene. Just do it, Sigbjørn!

Reglene er enkle:

si nei før du sier hei (til flere av statsrådene) –

gi jobbskaperne belønning (selvom oljen flyter i mange år ennå) og

hold igjen på noen flere ordninger i trygde-Norge. Ikke for å straffe folk, men for å snu trendene mot «utenforskapet».

Alternativet som lages av Høyre i løpet av et par uker, kan ikke gi alle svar i detalj på hvor politikken bør gå. Det er likevel sikkert at budsjettet som legges frem imorgen tar viktige veivalg i den økonomiske politikken. Veivalg som viser mer tro på kreativitet og friheten til å skape mer uten «store stat». Det er ett steg bort fra overforbruk, symptomer på Hollandsk syke og de grå AP systemer.

Hvis ikke du gjør noe med det, finansminister – vil andre partier måtte rydde opp i 2013!

**

Låt: «Taxmannen» av KENT, fra nyeste album «Rød» som kom sist mandag.


Fremtiden – skapes i klasserommet!

august 11, 2009

For meg er Høyre Skolepartiet med stor S. Over lang tid i norsk politikk har Høyre pratet om å styrke læreren og å satse mer på matte, norsk og engelsk. Rett og slett endre innholdet i skolen fra en «kose» skole til en kunnskapsskole. Statsråd Clemet satte igang noe viktig, men vi må ikke stoppe nå.

Som pappa til barn i grunnskolen er det lett å se at lærekreftene er veldig varierte. Det er som i arbeidslivet ellers. Men en forskjell er det. Det som er sikkert er at jeg ikke godtar at mine barn kommer hjem fra en skoleuke uten ny kunnskap. Det betyr ikke at alt må være pugg av gangetabeller. Variasjon i læremetode fra fag til fag kan fungere og bør hele veien videreutvikles.

Tenk tilbake til din egen skolegang og lærerne dine. De som fikk ro i klassen var de med faglig tyngde og læreevner. De som ikke har det må kunne få tilbud om videreutdanning. Det skal Høyre sørge for. Neste utfordring er å finne den optimale kursingen for en lærer med langt større muligheter – til å skape læring hver eneste dag. Så kan vi foreldre sørge for at barna har brukbar oppdragelse hjemmefra…

Høyre vil bygge kunnskapslandet Norge. Det starter i 1.klasse med lesing, skriving og matte. Hvis vi lykkes, vil unge mennesker oppleve et mer positivt møte med jobblivet senere.

La oss alle bidra til at: 

Fremtiden skapes i alle klasserom i hele landet!

**
Låt: Pink Floyd – Another brick in the wall (part 2) – 1979