Norge – store regionale ulikheter på arbeid, trygd og fraflytting

Vestlandet med oljeklyngen og hovedstadsregionen tar det meste av befolkningsveksten.

Under er det nye bedrifter per fylke, hvor Akershus, Vest Agder og Rogaland topper listen. 

Fylker: Topp 3 og bånn 3 – Starte egen bedrift i kommunen!

Dette er svar fra kommunens egne innbyggere og deretter samlet til fylkesnivå:

Nordmenn er altså mest positive til å starte egen bedrift i oljefylket Rogaland og hovedstaden Oslo (7 av 10 svarer gode muligheter). Rett bak følger optimistiske Vest-Agder.

På bånn er folk langt mer pessimistiske til bedriftsetablering i Oppland (50%), Hedmark (54%) og Telemark (57%). Her vil selvsagt både markedsmuligheter, avstander, innbyggere og mentalitet spille en rolle!

NyAnalyse lager gjerne region-analyser og oppsummerer flere fakta.

**

Helt ny SSB statistikk; http://www.ssb.no/foretak/ om vekst per kvartal i bedrifter (foretak).

**

Siste år er 4kv 2010 ift 4kv året før. Siste 2 år er 4kv 2010 vs 1kv 2009 (dvs 7 kv før).

låt: Start me up – med Rolling Stones.

Formuesskattedilemma

Spørsmål til Finansdepartementet:

«Vi ber om at departementet drøfter de negative virkninger de anser at formuesskatt på næringstilknyttet kapital isolert sett har, og at virkningene konkretiseres og tallfestes der mulig»

Siste setning i svaret: «På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å tallfeste isolerte effekter av formuesskatten«. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Så tilbake til desember 2010:

Oslo må innføre eiendomsskatt på 1,8 mrd kroner hvis formuesskatten fjernes, sier eks-professor Hansen ved NHH. Den tekniske begrunnelsen hans er at deler av formuesskatten idag kreves inn av kommunene. Hvis ikke det er et slag under beltestedet, da vet ikke jeg.

Såvidt jeg vet er en fjerning av formuesskatten, begrunnet med trippelbeskatning på norsk eierskap (overskudd, utbytteskatt og formuesskatt), og et bidrag til å styrke næringsliv og eiermiljøer i Norge.

Det er vanskelig med formuesskatt og debatt i Norge. Motstanderne er har sittet i skyttergravene i minst 10 år allerede. Jevnlig kommer svart-hvitt angrepene frem i lyset. Et par eks er;

– fjerning av formuesskatt tar ca 12 mrd kroner fra annen velferd, feks eldreomsorg, skole og helsetjenester. Spm: Er du for eller mot god velferd?

– fjerning av formuesskatten skaper mer vekst og verdiskaping, så det koster ikke statskassen noe særlig! Spm: Er du for eller mot bedrifter?

– vi må ha skatt på formue fordi vi ikke har eiendomsskatt eller boligskatt! Spm: Vil du ha skatt på boligen din, istedenfor at «rikfolk» betaler?

– de rikeste skaper så mye verdier gjennom sine selskaper at nullskatt på privat hånd er et ikke-problem! Spm: Er det rettferdig at vanlige folk betaler 30-40% skatt (på inntekt), mens andre slipper unna?

Litt morsomt at eks-prof Hansen bruker at han betaler mer skatt enn 80 av 100 rikeste i Oslo (?) Hadde vært spennende å vite hva de samme personene betaler i skatt gjennom livet, sammenliknet med ex-professoren?

– Fordeling er så viktig og formuesskatt er det eneste som kan «fikse» en bedre fordeling i samfunnet!  Spm: Vil du at de rike blir enda rikere?

– Sverige og «alle» andre land i EU har fjernet formuesskatten. Spm: Hvorfor skal bare Norge beholde skatten som gir utflagging fra landet vårt?

Den nyanserte og trolig eneste sannhet i spørsmålet om formuesskatt er;

Det er noen vanskelige dilemmaer mellom bidraget til norsk næringsliv og særlig lokal jobbskaping i distriktene, mot et ønske om små forskjeller og at alle betaler skatt etter evne.

Jeg mener at det på samme måte som i debatten om kommunesammenslåinger er behov for mer kunnskap om konsekvenser, alternative tiltak og nytenkning.

Dersom vi skal holde diskusjonen om å fjerne formuesskatten på et saklig nivå, bør begge sider legge frem noe mer bearbeidet materiale enn et provenyanslag fra departementet og en fordelingstabell. Det gjelder å vise tiltak og sannsynlig virkning, og det gjelder å løse «nullskatteyter» problemet.

Alternativt må det sies tydelig og klart, gjerne med tall, at eierne betyr så mye for jobbene og betaler så mye gjennom sitt arbeid og engasjement over tid, at de «fortjener» lite skatt i noen år? De bidrar mye gjennom livsløpet og sine selskaper.

Og som bakteppe for diskusjonen har vi den enorme oljerikdommen og utfordringene med å innfase mrd’ene gjennom H-regel og bruk av penger på statsbudsjettet, uten en rask industridød!

Det er fristende med en bemerkning på oljepengebruken:

I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner årene 2010/2011 med 15-20 mrd i høyere skatteinngang (varig=strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten før. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/

Skal vi fortsatt tro på at store reduksjoner i formuesskatten, vil medføre store kutt i viktig velferd?

Eller er det kanskje på tide å innrømme, at vi er så rike på olje- og gass, så en uheldig formuesskatt for annet næringsliv og eiere, er realistisk å redusere. På den annen side er vi så flinke og heldige i oljeklyngen at «symbolskatten» på eiere kan beholdes, hvis man kun ser på makroforhold. Andre næringer betaler regningen for dette. Men skal vi ikke bygge opp noe nytt – til etter oljen også?

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og virkninger, men at til syvende og sist vil det være politiske avgjørelser som må tas.

Les også min artikkel i Samfunnsøkonomen nr9 2010, hvor jeg er innom ulempen med ettårige budsjett og lite langtidsvirkninger i anslag fra skatte- og trygdetiltak mv.

**

Låt: Tøff i pysjamas, med Delillos.

Budsjett 2010: Norge i revers?

Tiden er kommet for å reversere mange av mrd satsingene som var ment som forsikring mot de verste scenariene. Det er lyspunkter flere steder for norsk økonomi, selv om ekspertene strides om W, V eller U i vekstforløpet.

Krisepakken var på 20-22 mrd i januar – og det var sterkt understreket at tiltakene burde være midlertidige fra regjeringen.

Kommunene har fått 4 ekstraordinære krise mrd til oppussing og vedlikehold, tror jeg. Samferdsel har fått midlertidige (?) bevilgninger på flere mrd og jernbane har også fått finanskrisepakker. Hvor raskt skal Jens og Kristin reversere de tiltakene?

Ledigheten steg raskt i vår, stoppet brått i sommer – men kan stige igjen – eller falle tilbake. Verden er skjør og usikker. Det blir vel et heftig brukt ord under pressekonferansen imorgen?  Problemet for regjeringen er at valgløfter står i kø de neste årene, men de kan vente med å innfri.

Hva når Norge blir land nr 2 i verden som setter opp renten i høst? Hva med kronen som kork på verdenshavet?  Hva med arbeidersamfunnet i Årdal og Sunndal – og norske skog Follum? Ett land med stor rikdom kan fort bli fattig på industrikompetanse. Derfor er ikke rett medisin nødvendigvis «samme gamle medisin».

Noen bør tenke på andre enn offentlig ansatte i dette landet – alle vil ikke – kan ikke – og bør ikke være offentlig ansatt. De gjør en god jobb, men trenger bedre strukturer og mindre byråkrati.

Jeg håper Jens kommer med Moderniserings-prosjektet sitt fra 2001-2002 imorgen. Den gang de gode samfunnsøkonomiske tankene skygget for LO, sosialister og bønders egen interesse.

For 2010 – er jeg redd det er Norge i revers. Kanskje noe er riktig nok, men helheten vil trolig være mer av det samme, gamle tankegodset. Det vil være å gå baklengs inn i fremtiden! Velgerne lar seg lure en gang med finanskrise tiltak, men du får ikke politisk drahjelp i 2013, Jens. Nå er det på tide å bygge noe selv også – hva med en visjon om et kunnskapsland i verdensklasse! 

**

Låt: It’s the end of the world – REM.