Hvorfor ikke boligboble?

Paul Krugman tror kanskje Norge står overfor en boligboble, men sier at han ikke forstår oljelandet:

«En kan kanskje si at Norge har spesielle forutsetninger knyttet til insentiver i økonomien, det vet jeg ikke nok om» Dette viser en ydmykhet for et komplekst, lite samfunn med pæng på bok.

Internasjonale eksperter – her følger forklaringen på det unormale norske boligmarkedet:

Nedenfor har jeg listet opp kjennetegn ved norsk økonomi som bidrar til økt stabilitet. Andre kjennetegn kan vise ustabilitet, hvor avhengighet til olje og energi er viktigst. Det kreves langt mer forskning for å belyse samlede virkninger for stabilitet i det norske boligmarkedet.

• Familiebanken – Med gode tider over lang tid har det bygd seg opp betydelige verdier i familiene. Mange familier samarbeider på tvers av generasjoner, både for å bevare verdier og for å bistå i etableringsfasen. Denne reserven er undervurdert.
• Arveavgiften fjernes i 2014. Familiene kan nå overføre midler på tvers av generasjoner uten å måtte betale arveavgift. Det gjør bidraget fra familiebanken enklere og mer fleksibelt enn frem til i dag.
• Senior- og eldrebølgen er rikere, flere og mindre utsatt for sjokk og nedgangskonjunkturer i norsk økonomi. Vi tror det er en støtpute og økonomisk reserve som kan sikre stabilitet for husholdninger og konsum i Norge.

Familiebanken og Pensjonsfondet sikrer unge låntagere

Illustrasjonen over viser at viktige momenter i vår samfunnsmodell bidrar til høyere stabilitet enn i de fleste andre land i Europa.

Hvorfor er Norge annerledes?

• Flere nordmenn er sikret av statens hånd gjør at arbeidsledigheten vokser mindre enn på 1990-tallet. Det er 21 prosent som er over 60 år, 650.000 personer er på ulike trygdeordninger og antallet alderspensjonister har vokst med 128.000 på 2-3 år. Sysselsatte i offentlig sektor utgjør 800.000 personer eller 1/3 av arbeidsmarkedet.
• Nordmenn har god slakk i økonomien og kan trappe ned på feriereiser til utlandet for å holde igjen på utgiftene hvis krisen rammer arbeidsmarkedet over lang tid.
• Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet nærmer seg 5.000 milliarder eller 1 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i krisetider.
• Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer sterk reduksjon i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.
• Moderate finanskrisevirkninger. Den nære historie med Finanskrisens virkninger på AS Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån skjermet for eksterne sjokk fra utlandet.
• Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at vi satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil nedgangstider og økende ledighet motvirkes av rentekutt fra Norges Bank.

Nye oljefunn og fokus på effektivisering av offentlig sektor vil medvirke til bærekraftig velferd og stabilt arbeidsmarked også i fremtiden.

Vi kan få sjokk – og krise – men mange av disse momentene over kan spare oss for «hard landing» i økonomien og boligmarkedet.

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Norge med flere muligheter enn problemer?

Blue lines

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag.Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe…

Vis opprinnelig innlegg 559 ord igjen

Suksess med norsk produktivitet – hva nå?

“Productivity isn’t everything, but in the long run it is almost everything. A country’s ability to improve its standard of living over time depends almost entirely on its ability to raise its output per worker.”

Paul Krugman, winner of the nobelprize in economics

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060.

Se pedagogisk kortfilm fra Virkekonferansen http://www.youtube.com/watch?v=dlt3sQ-HCGg

Så mye betyr produktiviteten for landet! Men la oss først se på noen viktige drivere for den økonomiske suksessen vår. Det er slik at arbeidskraften i dag og i fremtiden tilsvarer rundt 81 prosent av nasjonalformuen i landet, ifølge Nasjonalbudsjettet 2014. Derfor er bruken av arbeidskraften betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen.

En forklaring bak økonomisk oppgang er handel og veksten innen høyere utdanning.

Konkurranse og handel er en selvsagt driver. En massiv utdanningsbølge har slått inn over de fleste vestlige industriland. Årsakene bak er at hovedproduksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid innen jordbruk og industri – til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av de unge en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn og den store utdanningsbølgen har vært en viktig faktor for økt vekst og produktivitet i Norge.

Varehandelen i Norge har gjennomgått store omveltninger i løpet av de siste 20 årene. Dette endret strukturen og verdikjeden til hele sektoren. Et nærliggende eksempel er dagligvarehandelen der små aktører har blitt erstattet med større enheter, som kan utnytte stordriftsfordeler bedre ved større felles innkjøp og mer markedsmakt. Butikkenes innhold har endret seg i takt med betydelige investeringer i IKT-baserte løsninger. Eksempler er teknologiforbedringer som overgang til datastyrt prising og betaling med varekoder, samt mer avansert lagerstyring. Dette, sammen med endringer selskapsstruktur bidro til den sterke veksten i produktivitet man ser på 1990-tallet og frem til 2005.

En betydelig økning i arbeidskraftens utdanningsnivå i samspill med teknologiske nyvinninger forklarer en stor del av suksessen i norsk økonomi.

Vi lykkes med å jobbe smartere fordi flere i en bedrift eller organisasjon tenker på utvikling og strategi. Mange flere mennesker kan bidra til å finne de beste løsningene. Det kan for eksempel starte på mikronivå med kreative ingeniører i en sektor, men overføres gjennom samarbeid, salg eller jobbskifte til andre deler av samfunnet.

Tilslutt er det viktig å nevne at mange norske arbeidsplasser har utviklet gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og de ansatte. Mange peker på dette som en viktig faktor for høy vekst og innovasjon. Hvis de ansatte føler at de har muligheten til å påvirke produkt- eller markedsutviklingen i bedriften, vil flere bidra med kreative ideer og løsninger som ledelsen ikke ser fra sjefskontoret.

Arbeidslivet er i stadig endring. Digitale løsninger og Y-generasjonens stadige jakt på nye og mer brukervennlige løsninger vil gi nye innovasjoner.

Europa vil igjen oppleve oppgang, og forskningen vil finne metoder som gjør oss flinkere og mer effektive. Samtidig er det viktig å tenke på gevinsten ved at kunnskapen deles av stadig flere.

Globale nettverk, IKT, samarbeid mellom Universitet, næringsliv og politikk. Sosiale entreprenører vil vokse frem som vekstområder.

Kanskje en ny produktivitetsbølge vil komme uventet på Norge og Europa det neste 10-året?

Les mer fra Seminaret til Findep her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2013/seminar-om-produktivitetsutviklingen–se.html?id=746196

 

Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Skatt vs Velferd – Innbyggerundersøkelsen Difi

12.juni kommer Difi med ny Innbyggerundersøkelse – da kommer det oppfølginger på dette spørsmålet og 100-vis av andre!

Nytt frontfag og handlingsregel 2.0

Neste finansminister i Norge har nok 30-50 mrd 2013-kroner å bruke på skattelette og investeringer i neste 4-årsperiode.

Det er fordi at økonomien og sysselsettingen vokser. Regjeringen anslår 70.000 flere jobber neste 2 år. Det er fullt mulig å prioritere f.eks skattekutt for næringslivet, slik Regjeringen gjorde sist søndag med virkning først i 2014. Problemet er at ikke en eneste utgift på Statsbudsjettet bortsett fra at barnetrygden er kuttet (ikke prisjustert på lenge).

Handlingsrommet over er en skisse uten nye kutt, feks i antallet kommuner eller fylkesbyråkrater. Og før man evt. kutter i landbrukssubsidier, hvor Staten kom med forslag til bøndene om 1 ny mrd nettopp.

Og uten at man utnytter offentlige innkjøp mer effektivt. Selvsagt vil deler av handlingsrommet gå til samferdsel, som alle partier prioriterer! Poenget her var at det finnes muligheter innenfor Handlingsregelen.

Dersom man skal legge opp reserver til krisetider, blir handlingsrommet i nedre del på 30-40 mrd kroner i perioden.

Handlingsregel 2.0

Ikke en eneste person utenfor Finansdepartementet gis troverdighet til å beregne «hvor mye oljepenger som egentlig brukes»? NHO har gjort et godt forsøk på andelen vekstfremmende oljepengebruk i figur over.

Skatteinntektene hopper som en jojo opp og ned fra år til år. I 2010 kom det 10 mrd mer overskuddsskatt fra Finansnæringen enn forventet. Skyldes det gullkortet?

De senere år er det kommet inn store skatteinntekter gjennom året, sist med 7 mrd kroner ekstra i 2012. I 2011 ble det 20-30 mrd i bonus. Det er ingen fasit som kommer fra finansdepartementet i budsjettene, men anslag som endres mye etterpå. Eldrebølge, tilgang på arbeidskraft og krisen i Europa betyr mer enn 5-10 mrd fra eller til på et statsbudsjett.

Handlingsregelen har tjent oss vel, nå fortjener det norske folk en oppfølger, nemlig Handlingsregel 2.0.

Arbeidsledighet på 3%, reallønnsvekst på 2 % og god fart i oljenæringene.

Er det krisetider? «Vi må bygge forsvar mot kommende kriser», svarer finansministeren. Da krisepakken ble sydd sammen i 2009 skulle mest mulig være «midlertidige tiltak» – helst i offentlig regi.

Et  generelt virkemiddel som lavere arbeidsgiveravgift ble klart avvist fordi det hjalp bedrifter som gikk bra. Er det stor forskjell på kutt i selskapsskatten?

Det hjelper også bedrifter som klarer seg bra, og kan legge press på lønningene.

Det er ganske tøffe tak for tradisjonell industri utenom oljå.

Derfor er det sikkert fornuftig med vekstpakke og forberedelse til mer. Men en arbeidsledighet på rundt 3 %, hvor ca 15.000 er ledige i mer enn 6 måneder er ingen krise. De store utfordringene er mellom bransjer og regioner. Folk vil ikke flytte etter jobbene. Vi får ikke sykepleiere og mattelærere opp fra oljehullene i Nordsjøen.

Faller Kina hardt, faller Norge…

Veksten i Kina og vår heldig naturrikdom har gjort at vi har tjent mer enn noensinne siste 10 år. Fordelene fra globalisering har løftet næringslivet, oljeklyngen og Vestlandet. Det har finansiert en sterk vekst i offentlig sysselsetting, og samtidig hindret gode reformer. Pensjonsreformen er veldig bra, men det er mulig å gjøre mer.

Det egentlig Sigbjørn Johnsen sier, er at raske penger skaper store problemer den dagen veksten i Asia tar slutt. Særlig hvis Europa ikke har rukket å komme opp fra elendigheten.

Da må nordmenn flest jobbe et par timer ekstra per uke, eller få 2% lønnsvekst noen år. Det klarer vi, og lavere skatt er en god investering i fremtiden, mot statlige monopoler og for et mangfold av bedrifter.

Nytt scenario?

Kanskje perioden 2014 til 2020 blir tidenes investeringsboom, men da kan ikke lønningene i offentlige jobber holde følge med de mest lønnsomme private bransjene?

Det er fordi at effektiviteten og innovasjonen der ikke holder følge med næringslivet. Frontfaget 2.0 må tilpasses oljestaten og eldrebølgen!

Skatten er ute av sekken. God søndag!

• Fordi Sverige kuttet selskapsskatten fra 26,3 til 22 % i 2013-budsjettet. Vi taper på sikt investeringer til Sverige.
• Fordi oljesektoren trekker opp lønninger til umulige nivåer for eksportindustri ellers. Derfor bremser de ned aktiviteten litt her.
• Fordi offentlig sektor vokser mer og trekker opp lønninger. Mye pengebruk har gått til sysselsetting av ansatte i offentlig sektor, kanskje ikke alt like nødvendig? 
• Fordi de ikke «kan» redusere formuesskatt for næringslivet (feks. arbeidende kapital)? Her er det vrient for dagens regjering med tidligere valgkampers sterke meninger på fordeling.

 Regjeringen kommer med flere fornuftige grep, men dette åpner hele den norske diskusjonen om skatt, rammevilkår og oljenæringen. Det blir utrolig spennende fremover!

**

Hvordan har selskapsskatten for næringslivet utviklet seg siden 1990, sammenliknet med andre land? Se tabell under!

Vekstpakke Regjering:

les her http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/vekstpakke-for-naringslivet.html?id=726000

Før jeg har lest gjennom dokumentene vil jeg si følgende;

– Denne reduksjonen er stor til å være i Revidert budsjett, og hyggelig for flere bedrifter i norsk næringsliv. Den er langt mindre hvis det skal bevege velgermassen i små og mellomstore bedrifter?

Og Sverige har kuttet selskapsskatt fra 26,3 til 22%, så fra 28 til 27% er egentlig et mindre kraftig tiltak enn forventet. Årsaken er nok både handlingsregel, nedsatt utvalg som skal utrede og vrient å endre mange skatteregler midt i året.

 «Skatten er ute av sekken»

– og nå blir det spenning i årets økonomiske politikkdiskusjon fremover. Hvor mye skattelette vil Arbeiderpartiet ha?

Det er rom for langt mer skattekutt, netto, som Bedriftsforbundet har bedt NyAnalyse å regne på her –

http://e24.no/makro-og-politikk/erna-faar-26-milliarder-mer-aa-bruke-neste-aar/20365018

**

Utdrag fra spm og svar mellom Høyre og Finansdepartementet sier mye om hvorfor, og særlig når dagens regjering ikke kan kutte i formuesskatten:

«Vi ber om en oversikt over selskapsskattens (fra fastlands-Norge) andel av fastlands-BNP fra 1990 til i dag. Vi ber også om en sammenligning mot OECD-gjennomsnittet for samme periode.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i selskapsskatter i Norge og OECD-området i pst. av BNP. For Norge vises selskapsskatter utenom petroleumsvirksomhet i pst. av BNP for fastlands-Norge. En gjør oppmerksom på at gjennomsnittstallene for OECD-området fra OECDs Revenue Statistics er uveidde gjennomsnitt.

Selskapsskattene utenom petroleumsvirksomhet har steget fra i underkant av 2 pst. av BNP for Fastlands-Norge på begynnelsen av 1990-tallet til rundt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge de siste årene. I 2009 og 2010 holdt selskapsskattene seg på et historisk sett høyt nivå, til tross for finanskrisen. Denne utviklingen gjenspeiler at norsk økonomi har klart seg bedre enn mange av våre viktigste handelspartnere.»

 

Kilde: Findep.

Kontakt NyAnalyse for å finne andre tall med kilde SSB, Finansdepartenmentet eller andre beregninger terje@nyanalyse.no