Hvorfor ikke boligboble?

Paul Krugman tror kanskje Norge står overfor en boligboble, men sier at han ikke forstår oljelandet:

«En kan kanskje si at Norge har spesielle forutsetninger knyttet til insentiver i økonomien, det vet jeg ikke nok om» Dette viser en ydmykhet for et komplekst, lite samfunn med pæng på bok.

Internasjonale eksperter – her følger forklaringen på det unormale norske boligmarkedet:

Nedenfor har jeg listet opp kjennetegn ved norsk økonomi som bidrar til økt stabilitet. Andre kjennetegn kan vise ustabilitet, hvor avhengighet til olje og energi er viktigst. Det kreves langt mer forskning for å belyse samlede virkninger for stabilitet i det norske boligmarkedet.

  • Familiebanken – Med gode tider over lang tid har det bygd seg opp betydelige verdier i familiene. Mange familier samarbeider på tvers av generasjoner, både for å bevare verdier og for å bistå i etableringsfasen. Denne reserven er undervurdert.
  • Arveavgiften fjernes i 2014. Familiene kan nå overføre midler på tvers av generasjoner uten å måtte betale arveavgift. Det gjør bidraget fra familiebanken enklere og mer fleksibelt enn frem til i dag.
  • Senior- og eldrebølgen er rikere, flere og mindre utsatt for sjokk og nedgangskonjunkturer i norsk økonomi. Vi tror det er en støtpute og økonomisk reserve som kan sikre stabilitet for husholdninger og konsum i Norge.

Familiebanken og Pensjonsfondet sikrer unge låntagere

boligpyramide

Illustrasjonen over viser at viktige momenter i vår samfunnsmodell bidrar til høyere stabilitet enn i de fleste andre land i Europa.

Hvorfor er Norge annerledes?

  • Flere nordmenn er sikret av statens hånd gjør at arbeidsledigheten vokser mindre enn på 1990-tallet. Det er 21 prosent som er over 60 år, 650.000 personer er på ulike trygdeordninger og antallet alderspensjonister har vokst med 128.000 på 2-3 år. Sysselsatte i offentlig sektor utgjør 800.000 personer eller 1/3 av arbeidsmarkedet.
  • Nordmenn har god slakk i økonomien og kan trappe ned på feriereiser til utlandet for å holde igjen på utgiftene hvis krisen rammer arbeidsmarkedet over lang tid.
  • Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet nærmer seg 5.000 milliarder eller 1 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i krisetider.
  • Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer sterk reduksjon i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.
  • Moderate finanskrisevirkninger. Den nære historie med Finanskrisens virkninger på AS Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån skjermet for eksterne sjokk fra utlandet.
  • Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at vi satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil nedgangstider og økende ledighet motvirkes av rentekutt fra Norges Bank.

Nye oljefunn og fokus på effektivisering av offentlig sektor vil medvirke til bærekraftig velferd og stabilt arbeidsmarked også i fremtiden.

Vi kan få sjokk – og krise – men mange av disse momentene over kan spare oss for «hard landing» i økonomien og boligmarkedet.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: