Pengeflytting og byråkrati i Oslo = verdiskaping

Det er noe helt spesielt med Oslo-regionen. Bank og finans driver med pengeflytting og boliglån. Det regnes stadig på høyere overskudd fra kundene.

Eiendomsbaroner kjøper og selger, leier ut og bygger om eneboliger til leiligheter. Alt for å dekke behovene i ett boom-marked. – Det er faktisk 1/5 av verdiskapingen i hovedstaden!

Videre jobber det tusenvis på tusenvis av godt betalte byråkrater rundt Oslo-gryta. Markedet er størst, og mulighetene gode for mange smartinger. Det bidrar til at lønningene er høyere enn ellers i landet.

Ja, hovedstaden støvsuger til seg dyktige folk fra hele landet !

• Dermed er verdiskaping per sysselsatt 19% høyere i Oslo enn i snittet for landet vårt. Rogaland gjør et gedigent hopp til 12% over snittet på klar 2.plass.
• Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland ligger i motsatt ende med 18-19% under landssnittet.
• I disse fylkene er det færre kompetansearbeidsplasser enn landet ellers. Innlandet hadde virkelig trengt et OL i 2022.
• Faktisk så var Rogalands verdiskaping på snittet for Norge i år 2000. Tenk hvilken reise den regionen har opplevd. I 1993 lå de også høyt (konjunktur, oljefølsomt?)

HVA så med skatteinngangen? Oslo og Rogaland på topp.

Det er tilsvarende med skatteinntektene i landet vårt. Pengeflyttere, boligkonger og byråkrater (inkl. caffe latte folket, universitetsprofessorer, og lukrative tjenestetilbydere) gjør det bra i Oslo-området. Nær 200.000 kroner i skatt per innbygger, jf tabell. I den ekstremt produktive (og heldige) Vestlandsregionen med Rogaland i tet, har en tredobling av oljeprisen det siste 10-året har gjort sin virkning. Høyere inntekter i næringslivet, medfører høyere lønn for innbyggerne, og mer skatt til det offentlige. Skatt per innbygger på 152.000 kr i 2012, i gjennomsnitt. Tilflyttingen har vært sterk og det er mindre offentlig sektor enn i andre deler av Norge.

Vest-Agder vokser faktisk mest fra 2008. I Finnmark er det lavere skatt enn i andre fylker, som er en faktor som forklarer plasseringen. Det er tøffere tider for Hedmark og Oppland enn for 20 år siden. Skog og landbruk, med tilknyttet industri har det vanskeligere. Mange unge er dratt til storbyene for å studere, drikke cafe latte og leve urbant.

Kanskje er disse velgerne fra rødgrønne politiske regioner blitt til blå velgere i byene?

Det er nok litt det samme i Telemark og Østfold, selv om regionene er mer preget av tidligere industrisamfunn.

* Trykk på tabell for å se tall bedre!

Høytrykk på Vestlandet? I siste nummer av Byggeindustrien beskriver de næringsområdet Forus, i grenseland mellom Stavanger, Sola og Sandnes, som landets eventyr på verdiskaping. Total omsetning til selskaper med hovedkontor på Forus skal ligge på 1104 milliarder kroner i 2011! Statoil med 8500 kontorplasser er der. Exxon, BP og Aibel er i nabolaget. Shopping-senteret der borte tar vel snart igjen Sandvika Storsenter i Bærum?

Og leilighetsprisene har steget noe helt ekstremt. Jeg har på følelsen at den Porche Cayenne med tilhenger grus, som Hans Olav Brenner (Nrk) traff på i nyrike Sandnes ikke er alene.

Men inntil videre skapes bank-finans-, bolig-utleie og byråkratkroner, fortsatt raskest og best innenfor Ring 3 i Oslo.  

PS: «Subsea valley» er en klynge fra Oslo, gjennom Bærum og Asker til Kongsberg som driver med stor verdiskaping a la Vestlandet tett på storbyen.

SSB-tall og omtale her; http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fylkesfordelt-nasjonalregnskap-2010-verdiskapingen-i-oslo-og-rogaland-paa-topp-2013-2

Reklame

KRFs manglende tro på Handlingsreglen

 

Norge går til valg 9.september og de politiske partiene er på hugget. Det er spennende tider for Oljestaten Norge.

Handlingsregelen er i spill ved KRFs tro på også andre makter. Både Regjering og opposisjon satser mer enn noensinne på samferdsel.

AP er redd for at Gordon Gekko og Wall Street tar over styringen i Norge.

Og alle partier vil fornye helse- og eldreomsorgen med tekno-løsninger og frivillige hender!

Videre skaper boligbehov og arbeidsinnvandring en ny virkelighet som politikerne naturlig nok strever mer med.

Statsfinansene er solide og en ny regjering har alle forutsetninger til å utøve god økonomisk politikk mot 2020. Fasit er det ingen som sitter på, men det er viktig å slippe til nye ideer.

I neste Stortingsperiode er det viktig å se om maktfordeling og åpenhet er god nok i dag. Det er på tide med nytenkning innen den mest konservative av alle disipliner, nemlig handlingsregelen og behandlingen av statsbudsjettet. Flere fagmiljøer i Norge bør se utfordringer med finanspolitisk styring og norsk modell i dag.

For over 100 år siden uttalte Johan Sverdrup (V) om Stortinget at ”All makt er samlet i denne sal” ved innføringen av Parlamentarismen. Slik er det ikke i 2013. Det er grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon, men det er stor makt i embetsverket. Kombinasjonen av flertallsregjering og sterk statsadministrasjon kan i ytterste konsekvens holde mindretallet nede. Størst konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet. Stortingsrepresentanten Hambro sa i 1947 om det første nasjonalbudsjettet: ”Jeg deler hans uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon’er som slippes løs på et vergeløst samfunn”. Er det fortsatt slik?

I dag må beregninger av tiltak som har betydning for statsfinansene og Pensjonsfondet gjennom samfunnsøkonomenes kritiske blikk. Det gjøres en viktig jobb med å ivareta helheten i pengebruken. Hvert år stiller opposisjonspartiene på Stortinget tusenvis av spørsmål for å sikre sine alternative løsninger. Finansdepartementet og fagdepartementer har stor innflytelse på skatteforslag og de fleste endringer på statsbudsjettet fra opposisjonen. Det gis mange gode og faglige svar, men utfordringen er å sikre nytenkning og like politiske muligheter. Opposisjonspartiene kan selvsagt fremlegge egne analyser og anslag. Men fra min egen erfaring fra finansrådgiverrollen på Stortinget, er det ganske opplagt at tilgjengelig tid og ressurser gir sittende Regjering en betydelig fordel.

Uavhengig vakthund trengs i verdens rikeste land

Norsk økonomi er relativt veldrevet i forhold til andre land, men mye makt er konsentrert. I en rik oljeøkonomi er det spesielt viktig å ha demokratisk balanse. I Sverige har de Finanspolitiska rådet og i Danmark de ”vise menn”, som sikrer en evaluering av regjeringens finanspolitikk. Der må embetsverket godta mer åpenhet om bakgrunn for prioriteringer og fremskrivninger. En forbedring i Norge er å opprette et uavhengig råd som ser finansdepartementet i kortene. Økonomer ved NTNU har tidligere foreslått dette. Rådet kan gjøre evalueringer gjennom året og publisere en offentlig rapport. Det er klokt for å hindre at styrende politikere og embetsverket kan gjøre nærmest hva de vil på bakrommet. Eller at mistanken om dette oppstår i andre fagmiljøer. Sigbjørn Johnsens “Modellutvalg” er en nyttig eksersis, men ikke det samme som et helt uavhengig råd.

Utfordre forutsetninger bak:

• Skatt, utdanning og samferdsel: Hvor mye penger er det fornuftig å bruke?
• Investeringer vs konsum: Hvilke virkninger får ulike budsjettposter på presset i økonomien?
• Hvilke avveininger gjøres ved presentasjon av Handlingsregelen?

Åpenheten fra Finansdepartementet har økt de siste årene, og det er bra! De har forsøkt å forklare ”varige, strukturelle” skatter, som er en viktig grunnsten for fasiten i Handlingsregelen.

Dynamiske skattevirkninger er dokumentert

Verden forandrer seg hele tiden. En finanskrise kommer og går, og en Eurokrise består. Økt kunnskap om nye sammenhenger kan forbedre verktøykassa. Statsbudsjett- og makromodeller kan videreutvikles. Tiden er moden for at forskningsresultater om dynamiske virkninger av skatteendringer tas med i budsjettberegningene. SSB har analysert de langsiktige virkningene av skattereduksjoner på arbeid fra siste skattereform. De finner at ca 50 prosent av tapte skatteinntekter i første runde, på det ettårige budsjettet, kommer tilbake igjen til statskassen. Andre utredninger finner 20-30 prosent selvfinansiering.

Dermed blir det avgjørende om regjeringen legger frem ettårige eller flerårige budsjetter på skattesiden. Faktisk kan enkelte skattereduksjoner koste under halvparten av dagens statiske velferdstap. Et argument mot å vise flerårige konsekvenser i stats- og nasjonalbudsjettet er at arbeidsbyrden øker eller usikkerheten er for stor. Jeg mener det er verdt å forsøke!

Og hvorfor skal kun sentralbanksjefen ha en vakthund – kalt Norges Bank Watch – for rentepolitikken? Vurderingene bak statsbudsjettets mer enn billion kroner i pengebruk og skatteinntekter er viktig folkeopplysning, særlig i verdens rikeste land.

Vi trenger et dyktig finansdepartement for å stanse køen av gode formål som alltid haster noe veldig. Samtidig må vi som nasjon sikre at synspunkter fra flere hold kan balansere ut definisjonsmakten.

Men et velfungerende demokrati kan ikke leve med at nesten all makt er samlet i det kongelige finansdepartementet. Eller hva mener politikerne våre?

**

Innlegget er en fornyelse av undertegnedes fagkronikk i tidsskriftet Samfunnsøkonomen høsten 2010.

Fraflytting truer distrikter uten innvandring

NyAnalyse har satt opp denne «befolkningsoversikten» som viser en tydelig trend for mange viktige SP-regioner.

For å sikre vekst og verdiskaping i hele landet må Senterpartiet ønske arbeidsinnvandringen velkommen.

Se figur (trykk for større tabell!)

Det er selvsagt et av flere mulige scenario, men trolig ganske realistisk for de neste par årene.

• Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn- og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark har negativ eller svak befolkningsvekst før innvandringen er tatt med.
• Etter kommunestørrelse er det kommunene med færre enn 8-10.000 innbyggere som sliter med å skape befolkningsvekst uten innvandring.

Slik ser det forventede bildet ut på befolkningsutviklingen i 2013, fordelt på småkommuner og ulike størrelser:

NB! Indikator på innvandring i 2013 er helårs innvandringstall på kommunenivå for 2011, som utgjorde ca 47.000 personer i (netto)innvandring.

Distrikts-Norge sliter, fraflytting og færre kvinner!

Blue lines

Kvinner forsvinner!

NyAnalyse har laget flere regionoversikter det siste året; og tendensen er klar; forgubbing, fraflytting og færre kvinner i alderen 20-39 år i småkommuner!

Som dere ser fra figuren over, er det en dramatisk nedgang for de små kommuner for kvinner i alderen 20-39 år. Hele 17 % færre i de mest fruktbare aldersgrupper enn for 10 år siden. I kommuner med under 3000 innbyggere.

For de store byene er det motsatt; 12% flere kvinner i alderen 20-39 år, som betyr ca 21.000 flere enn for 10 år siden. Det gjelder i byer over 80.000 innbyggere.

Forgubbing av landsbygda!

Det samme skjer med de eldre, seniorer og virkelig eldre.Se her:

I de minste kommunene under 5.000 innbyggere øker andelen seniorer og eldre (60+) opp mot 28% av befolkningen lokalt. Det er langt vanskeligere utfordring enn i de større kommunene, hvor unge mennesker flytter inn.

 Årsaken til forbedring i gruppen under 1000 innbyggere følger av at noen kommuner har kommet fra over 1000 personers gruppen i løpet av siste 10 år. Det er ikke en reell forbedring i småkommunene siste 10 år!

Ta kontakt med NyAnalyse hvis dere ønsker en regionoversikt på befolkning, kvinner, fraflytting, etableringer, bedrifter, eller annet! Epost er terje@nyanalyse.no

Vi leverer tall du har nytte av – raskt og til fornuftig pris!

Se også denne prognosen fra NHO på sysselsettingsbehov i Norge for 2011; store regionforskjeller der også!

 

Trykk på figur for å lese!

Vis opprinnelig innlegg

Hva koster streiken? I tapte arbeidsdager.

Arbeidskonflikter, fordelt etter næring (SN2007) Trykk på figur for å lese! I 2010 utgjorde streiken 500.000 tapte arbeidsdager fordelt på 67.000 ansatte.I 2012 var det helt kaos, for nærmest ingenting i kr og øre. Hva med mellomoppgjøret 2013? På mandag kan AS Norge igjen våkne til streikebølge…

2010-2011: Urbanisering speeder opp igjen!

Blue lines

Mine dyktige eks-kolleger i SSB har gjort det igjen! De har laget en tallserie som gir muligheter til å «forenkle og forklare» samfunnet.

Denne gangen gjelder det urbanisering – og hvor nordmenn flytter til og fra!Det gjelder innenlands flytting, ikke nykommere til landet.

I hovedsak flytter rundt 2500 mennesker netto fra Nord-Norge til Oslo og Akershus. Det er faktisk slik at «Takten på sentraliseringen var fra 2010 igjen økende, etter å ha vært avtagende fra 2006 til 2010«, skriver SSB på nettsiden. http://www.ssb.no/flytting/ Dette er en viktig Senterpartiet-sak, hvert fall.

Videre viser et par enkeltresultater at kommuner som Vadsø, Alta, Narvik og Hammerfest«mister» ca 550 innbyggere samlet (størst tap i absolutte tall). Mens Tønsberg, Sandnes, Asker og Ullensaker«får» 1400 nye borgere samlet (eks innvandring). Flå og Rennesøy er best relativt sett ved innflyttinger, per 1000; mens Bykle og Bardu sliter i bunn.

Kilde: SSB.

Hvis jeg setter…

Vis opprinnelig innlegg 183 ord igjen

Pengene flyr ut av landet

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

• Flere og lengre reiser
• Mer fritid
• Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

Nye elementer i innvandringsregnskapet…

Samfunnsdiskusjonen rundt innvandring, trygd og arbeid blir alltid opphetet og lite nyansert.

Er nye nordmenn nyttig og billig arbeidskraft eller bare trygdesnyltere i Norge? Det er synd at det blir slik fordi det er behov for ny innsikt. Ofte vil man oppdage at nærmest alle har sin egen agenda.

NyAnalyse har forsøkt å finne nye elementer som kan utredes videre i et mer helhetlig samfunnsregnskap for innvandrergruppene. Vi ønsker at debatten blir noe mer preget av argumenter og trender i tallene bak. Er det kun høyere arbeidsledighet og trygd som er sannheten?

Norge opplever i disse dager en bølge av innvandrere som næringslivet trenger til både byggeprosjekter og historisk høye investeringer innen olje- og gassnæringen. Siden EU ble utvidet østover med mange nye medlemsland i 2004, er tilgangen på arbeidskraft fra utlandet i sterk vekst. I 2011 ble nettoinnvandringen til Norge ca 47.000 personer, og det er forventet omtrent tilsvarende for 2012. Det er en klar trend at
arbeidsinnvandring er viktigste årsak til at folk kommer til Norge.

En kraftig innvandring har sørget for befolkningsvekst i alle kommuner i hele landet. Tilgangen på arbeidskraft er et sjokk i arbeidstilbudet som sikrer mer fleksibel reserve, og lavere press på lønninger i enkeltbransjer. Det er vanskelig å sette en verdi på nettopp dette. Vi vet at norske boligeiere er opptatt av lave renter. Høy arbeidsinnvandring holder igjen på renteoppgangen, men etterspørselen etter boliger gir motsatt virkning med noe mer boligprispress, inkl. i leiemarkedet.

Avisen UTROP har bedt NyAnalyse gjøre rede for nye elementer i innvandrerregnskapet. Vi har sett på utdanning, arbeid og nyetableringer  – og det er noen positive trender som NyAnalyse vil presentere torsdag 21.mars.

En viktig figur for velferdssamfunnet vårt er denne:

Personer som kommer ferdig utdannet som 20-åringer til Norge har «spart» samfunnet for store ressurser. Det er sjelden et viktig moment i den norske debatten.

Vi ser tydelig fra figuren til Finansdepartementet at innbyggere har et positivt nettobidrag i gjennomsnitt i befolkningen, i yrkesaktiv alder. Hele intervallet fra rundt 20 år til 64 år gir positive overføringer gjennom arbeid og skatt mv. På den annen side vil netto overføringer naturlig nok være negative for barn og unge, samt de eldre aldersgruppene. Hvis arbeidsinnvandrere drar hjem før helse blir dårlig og «sykehjemmet» kaller, er det gunstig for samfunnsøkonomien i Norge.

De store gruppene med arbeidsinnvandrere de siste 8-10 årene har hovedvekten i aldersgruppen 20-45 år. Konsekvensen av dette er at statskassen ikke er belastet med utgifter til skole, oppvekst, helse og høyere utdanning.

På den annen side er det slik at arbeidsledigheten er høyere i flere innvandrergrupper, og bruk av enkelte trygder som kontantstøtte og barnetrygd er mer vanlig. Samtidig er det ikke riktig å kreve det samme fra flyktninger med vanskelig bakgrunn som polske arbeidsinnvandrere. Og det er vanskelige avveininger politikerne må ta stilling til fremover. Sånn sett er det enklere å være samfunnsøkonom.

NyAnalyse har ikke fasiten, og det er gjort mye bra forskning av andre på disse områdene, særlig lang sikt. Jeg håper likevel vi har pekt på noen viktige elementer som kan utredes grundigere senere.

Uansett; vi trenger en opplyst diskusjon og jeg krysser fingrene for at det er mulig – også i valgåret 2013! 

Produktiviteten skaper usikkerhet

Ingen kan være uenig om at effektiv produksjon er bedre enn lite effektiv produksjon.

I Norge er mange miljøer veldig skeptisk til utviklingen i produktivitet innen bygg og anlegg. En stadig større del av norsk økonomi tilhører disse sektorene, og vil gi utslag som i tabell nedenfor!

Det er nettopp disse tallene som sammen med massiv arbeidsinnvandring og selvsagt Finanskrisen, som har dratt norsk produktivitet ned.

Den andre historien er hvor mye produktiviteten øker nå for tiden?

Hele basisen for bedringer i arbeids- og faktorproduktivitet, slik Stoltenberg smiler av på forsiden i DN i dag, synes å ligge i en svært usikker del av den «norske modellen». Det kan bli lange diskusjoner på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud.

I Perspektivmeldingen 2013 stod står det dette: «En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.» Jeg er ganske sikker på at det er en nedjustering fra 2 prosent i forrige Perspektivmelding fra 2009…

SSB skriver dette i Økonomisk Utsyn 2012 tilknyttet tema og sektoren bygg& anlegg:

«For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anlegg inngår, var produktivitetsveksten generelt sterk frem til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter.

Dette bildet kan være påvirket av måleproblemer. Spesielt er det vanskelig å fastlegge hvor mye av økningen i produksjonsverdien i bygg og anleggsvirksomheten som skal fordeles på prisøkning og volumøkning.

Bygg og anleggsvirksomhet markerer seg med en betydelig svakere produktivitetsvekst enn andre næringer med unntak av utviklingen i 2012 som er særlig usikker.»

Er det kvalitetsforskjeller i hvordan boliger bygges som ikke kommer med i produksjonsverdien? En bil er ikke det samme som for 30 år siden. Slik er det med boliger også. Det er ikke rart at SSB og andre miljø sliter.

Her trengs det nok en opprydding i tallene og forutsetningene…

Ellers vil partiene skyggebokse helt frem til valget 9.september?

SSB: Arbeidsinnvandring endrer Norge

Det er alltid mye spennende fakta og økonomiske vurderinger i Utsynet fra SSB!

Denne gangene er det ekstra mye fokus på hva de mener. Fordi det er kommet uklare signaler på hvor norsk økonomi skal fremover.

Vil bieffekter fra krisen ute dra Norge nedover? Ja, men i begrenset grad sier SSB. De trekker veksten i fastlands-økonomien ned fra 2,9 til 2,6 % i 2013, og nedjusterer 2014.

Arbeidsledigheten kommer ikke over 3,4 % de neste 3 årene, som jo ikke er dramatisk.

Innvandringen endrer Norge…

Dermed er deres vurderinger tilknyttet arbeidsinnvandringens sjokk på norsk økonomi det mest aktuelle og nye. Særlig fordi Perspektivmeldingen tar lett på denne beskrivelsen.

Det  er ifølge SSB ikke slik at vi er «avhengig» av innvandringen, men på kort og mellomlang sikt er det mange fordeler. De skriver at arbeidsmarkedet er blitt mer fleksibelt. At økonomien tåler mer før presstendenser slår inn, med lønn – prisvekst og renteøkning.

De er selvsagt urolig for lengre sikts utfordringer, men skriver ganske så riktig følgende;

Det trengs ingen avanserte beregninger for å vise at en innvandrer som ankommer ferdig utdannet, jobber normalt fra første dag og reiser hjem før det er aktuelt med uføretrygd og tung bruk av helse- og omsorgstjenester, vil bidra langt mer til skatteinntekter enn til offentlige utgifter. Slik arbeidsinnvandring er imidlertid neppe veldig representativ.

Arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet har i stor grad blitt og har i gjennomsnitt forlatt arbeidslivet tidligere enn majoritetsbefolkningen. Vi har foreløpig lite å holde oss til når det gjelder den siste bølgen av arbeidsinnvandrere og deres familiers økonomiske livsløp og langsiktige arbeidsmarkedstilknytning.

NyAnalyse vil om et par uker legge frem nyttige tall som kan vise håp for de neste generasjoner.

Økte boligbehov og mer trengsel – men ikke nødvendigvis fortrengning av norske arbeidere, slik tolker jeg deler av artikkelen.

Det er virkninger på boligbehov av kraftig innvandring, slik NyAnalyse og jeg har snakket om tidligere. Byene opplever sterk innbyggervekst, og innvandring redder distrikts-Norge fra avfolking?

Kan vi tolke det som en vellykket distriktspolitikk, eller er det for tidlig å si?

Les mer om SSBs siste Perspektiver her http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/perspektiver-2013-1