Skatt vs Velferd – Innbyggerundersøkelsen Difi

mai 27, 2013

skatt og avgift vs off tjenester per parti

12.juni kommer Difi med ny Innbyggerundersøkelse – da kommer det oppfølginger på dette spørsmålet og 100-vis av andre!

Advertisements

Nytt frontfag og handlingsregel 2.0

mai 10, 2013

Neste finansminister i Norge har nok 30-50 mrd 2013-kroner å bruke på skattelette og investeringer i neste 4-årsperiode.

Det er fordi at økonomien og sysselsettingen vokser. Regjeringen anslår 70.000 flere jobber neste 2 år. Det er fullt mulig å prioritere f.eks skattekutt for næringslivet, slik Regjeringen gjorde sist søndag med virkning først i 2014. Problemet er at ikke en eneste utgift på Statsbudsjettet bortsett fra at barnetrygden er kuttet (ikke prisjustert på lenge).

Handlingsrommet over er en skisse uten nye kutt, feks i antallet kommuner eller fylkesbyråkrater. Og før man evt. kutter i landbrukssubsidier, hvor Staten kom med forslag til bøndene om 1 ny mrd nettopp.

Og uten at man utnytter offentlige innkjøp mer effektivt. Selvsagt vil deler av handlingsrommet gå til samferdsel, som alle partier prioriterer! Poenget her var at det finnes muligheter innenfor Handlingsregelen.

Dersom man skal legge opp reserver til krisetider, blir handlingsrommet i nedre del på 30-40 mrd kroner i perioden.

Handlingsregel 2.0

Ikke en eneste person utenfor Finansdepartementet gis troverdighet til å beregne «hvor mye oljepenger som egentlig brukes»? NHO har gjort et godt forsøk på andelen vekstfremmende oljepengebruk i figur over.

Skatteinntektene hopper som en jojo opp og ned fra år til år. I 2010 kom det 10 mrd mer overskuddsskatt fra Finansnæringen enn forventet. Skyldes det gullkortet?

De senere år er det kommet inn store skatteinntekter gjennom året, sist med 7 mrd kroner ekstra i 2012. I 2011 ble det 20-30 mrd i bonus. Det er ingen fasit som kommer fra finansdepartementet i budsjettene, men anslag som endres mye etterpå. Eldrebølge, tilgang på arbeidskraft og krisen i Europa betyr mer enn 5-10 mrd fra eller til på et statsbudsjett.

Handlingsregelen har tjent oss vel, nå fortjener det norske folk en oppfølger, nemlig Handlingsregel 2.0.

Arbeidsledighet på 3%, reallønnsvekst på 2 % og god fart i oljenæringene.

Er det krisetider? «Vi må bygge forsvar mot kommende kriser», svarer finansministeren. Da krisepakken ble sydd sammen i 2009 skulle mest mulig være «midlertidige tiltak» – helst i offentlig regi.

Et  generelt virkemiddel som lavere arbeidsgiveravgift ble klart avvist fordi det hjalp bedrifter som gikk bra. Er det stor forskjell på kutt i selskapsskatten?

Det hjelper også bedrifter som klarer seg bra, og kan legge press på lønningene.

Det er ganske tøffe tak for tradisjonell industri utenom oljå.

Derfor er det sikkert fornuftig med vekstpakke og forberedelse til mer. Men en arbeidsledighet på rundt 3 %, hvor ca 15.000 er ledige i mer enn 6 måneder er ingen krise. De store utfordringene er mellom bransjer og regioner. Folk vil ikke flytte etter jobbene. Vi får ikke sykepleiere og mattelærere opp fra oljehullene i Nordsjøen.

Faller Kina hardt, faller Norge…

Veksten i Kina og vår heldig naturrikdom har gjort at vi har tjent mer enn noensinne siste 10 år. Fordelene fra globalisering har løftet næringslivet, oljeklyngen og Vestlandet. Det har finansiert en sterk vekst i offentlig sysselsetting, og samtidig hindret gode reformer. Pensjonsreformen er veldig bra, men det er mulig å gjøre mer.

Det egentlig Sigbjørn Johnsen sier, er at raske penger skaper store problemer den dagen veksten i Asia tar slutt. Særlig hvis Europa ikke har rukket å komme opp fra elendigheten.

Da må nordmenn flest jobbe et par timer ekstra per uke, eller få 2% lønnsvekst noen år. Det klarer vi, og lavere skatt er en god investering i fremtiden, mot statlige monopoler og for et mangfold av bedrifter.

Nytt scenario?

Kanskje perioden 2014 til 2020 blir tidenes investeringsboom, men da kan ikke lønningene i offentlige jobber holde følge med de mest lønnsomme private bransjene?

Det er fordi at effektiviteten og innovasjonen der ikke holder følge med næringslivet. Frontfaget 2.0 må tilpasses oljestaten og eldrebølgen!


Skatten er ute av sekken. God søndag!

mai 5, 2013
  • Fordi Sverige kuttet selskapsskatten fra 26,3 til 22 % i 2013-budsjettet. Vi taper på sikt investeringer til Sverige.
  • Fordi oljesektoren trekker opp lønninger til umulige nivåer for eksportindustri ellers. Derfor bremser de ned aktiviteten litt her.
  • Fordi offentlig sektor vokser mer og trekker opp lønninger. Mye pengebruk har gått til sysselsetting av ansatte i offentlig sektor, kanskje ikke alt like nødvendig? 
  • Fordi de ikke «kan» redusere formuesskatt for næringslivet (feks. arbeidende kapital)? Her er det vrient for dagens regjering med tidligere valgkampers sterke meninger på fordeling.

 Regjeringen kommer med flere fornuftige grep, men dette åpner hele den norske diskusjonen om skatt, rammevilkår og oljenæringen. Det blir utrolig spennende fremover!

**

Hvordan har selskapsskatten for næringslivet utviklet seg siden 1990, sammenliknet med andre land? Se tabell under!

Vekstpakke Regjering:

les her http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/vekstpakke-for-naringslivet.html?id=726000

Før jeg har lest gjennom dokumentene vil jeg si følgende;

– Denne reduksjonen er stor til å være i Revidert budsjett, og hyggelig for flere bedrifter i norsk næringsliv. Den er langt mindre hvis det skal bevege velgermassen i små og mellomstore bedrifter?

Og Sverige har kuttet selskapsskatt fra 26,3 til 22%, så fra 28 til 27% er egentlig et mindre kraftig tiltak enn forventet. Årsaken er nok både handlingsregel, nedsatt utvalg som skal utrede og vrient å endre mange skatteregler midt i året.

 «Skatten er ute av sekken»

– og nå blir det spenning i årets økonomiske politikkdiskusjon fremover. Hvor mye skattelette vil Arbeiderpartiet ha?

Det er rom for langt mer skattekutt, netto, som Bedriftsforbundet har bedt NyAnalyse å regne på her –

http://e24.no/makro-og-politikk/erna-faar-26-milliarder-mer-aa-bruke-neste-aar/20365018

**

Utdrag fra spm og svar mellom Høyre og Finansdepartementet sier mye om hvorfor, og særlig når dagens regjering ikke kan kutte i formuesskatten:
«Vi ber om en oversikt over selskapsskattens (fra fastlands-Norge) andel av fastlands-BNP fra 1990 til i dag. Vi ber også om en sammenligning mot OECD-gjennomsnittet for samme periode.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i selskapsskatter i Norge og OECD-området i pst. av BNP. For Norge vises selskapsskatter utenom petroleumsvirksomhet i pst. av BNP for fastlands-Norge. En gjør oppmerksom på at gjennomsnittstallene for OECD-området fra OECDs Revenue Statistics er uveidde gjennomsnitt.

Selskapsskattene utenom petroleumsvirksomhet har steget fra i underkant av 2 pst. av BNP for Fastlands-Norge på begynnelsen av 1990-tallet til rundt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge de siste årene. I 2009 og 2010 holdt selskapsskattene seg på et historisk sett høyt nivå, til tross for finanskrisen. Denne utviklingen gjenspeiler at norsk økonomi har klart seg bedre enn mange av våre viktigste handelspartnere.»

 

Kilde: Findep.

Kontakt NyAnalyse for å finne andre tall med kilde SSB, Finansdepartenmentet eller andre beregninger terje@nyanalyse.no


Pengeflytting og byråkrati i Oslo = verdiskaping

mai 1, 2013

Det er noe helt spesielt med Oslo-regionen. Bank og finans driver med pengeflytting og boliglån. Det regnes stadig på høyere overskudd fra kundene.

Eiendomsbaroner kjøper og selger, leier ut og bygger om eneboliger til leiligheter. Alt for å dekke behovene i ett boom-marked. – Det er faktisk 1/5 av verdiskapingen i hovedstaden!

Videre jobber det tusenvis på tusenvis av godt betalte byråkrater rundt Oslo-gryta. Markedet er størst, og mulighetene gode for mange smartinger. Det bidrar til at lønningene er høyere enn ellers i landet.

Ja, hovedstaden støvsuger til seg dyktige folk fra hele landet !

  • Dermed er verdiskaping per sysselsatt 19% høyere i Oslo enn i snittet for landet vårt. Rogaland gjør et gedigent hopp til 12% over snittet på klar 2.plass.
  • Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland ligger i motsatt ende med 18-19% under landssnittet.
  • I disse fylkene er det færre kompetansearbeidsplasser enn landet ellers. Innlandet hadde virkelig trengt et OL i 2022.
  • Faktisk så var Rogalands verdiskaping på snittet for Norge i år 2000. Tenk hvilken reise den regionen har opplevd. I 1993 lå de også høyt (konjunktur, oljefølsomt?)

HVA så med skatteinngangen? Oslo og Rogaland på topp.

Det er tilsvarende med skatteinntektene i landet vårt. Pengeflyttere, boligkonger og byråkrater (inkl. caffe latte folket, universitetsprofessorer, og lukrative tjenestetilbydere) gjør det bra i Oslo-området. Nær 200.000 kroner i skatt per innbygger, jf tabell. I den ekstremt produktive (og heldige) Vestlandsregionen med Rogaland i tet, har en tredobling av oljeprisen det siste 10-året har gjort sin virkning. Høyere inntekter i næringslivet, medfører høyere lønn for innbyggerne, og mer skatt til det offentlige. Skatt per innbygger på 152.000 kr i 2012, i gjennomsnitt. Tilflyttingen har vært sterk og det er mindre offentlig sektor enn i andre deler av Norge.

Vest-Agder vokser faktisk mest fra 2008. I Finnmark er det lavere skatt enn i andre fylker, som er en faktor som forklarer plasseringen. Det er tøffere tider for Hedmark og Oppland enn for 20 år siden. Skog og landbruk, med tilknyttet industri har det vanskeligere. Mange unge er dratt til storbyene for å studere, drikke cafe latte og leve urbant.

Kanskje er disse velgerne fra rødgrønne politiske regioner blitt til blå velgere i byene?

Det er nok litt det samme i Telemark og Østfold, selv om regionene er mer preget av tidligere industrisamfunn.

* Trykk på tabell for å se tall bedre!

Høytrykk på Vestlandet? I siste nummer av Byggeindustrien beskriver de næringsområdet Forus, i grenseland mellom Stavanger, Sola og Sandnes, som landets eventyr på verdiskaping. Total omsetning til selskaper med hovedkontor på Forus skal ligge på 1104 milliarder kroner i 2011! Statoil med 8500 kontorplasser er der. Exxon, BP og Aibel er i nabolaget. Shopping-senteret der borte tar vel snart igjen Sandvika Storsenter i Bærum?

Og leilighetsprisene har steget noe helt ekstremt. Jeg har på følelsen at den Porche Cayenne med tilhenger grus, som Hans Olav Brenner (Nrk) traff på i nyrike Sandnes ikke er alene.

Men inntil videre skapes bank-finans-, bolig-utleie og byråkratkroner, fortsatt raskest og best innenfor Ring 3 i Oslo.  

PS: «Subsea valley» er en klynge fra Oslo, gjennom Bærum og Asker til Kongsberg som driver med stor verdiskaping a la Vestlandet tett på storbyen.

SSB-tall og omtale her; http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fylkesfordelt-nasjonalregnskap-2010-verdiskapingen-i-oslo-og-rogaland-paa-topp-2013-2


KRFs manglende tro på Handlingsreglen

april 25, 2013

 

Norge går til valg 9.september og de politiske partiene er på hugget. Det er spennende tider for Oljestaten Norge.

Handlingsregelen er i spill ved KRFs tro på også andre makter. Både Regjering og opposisjon satser mer enn noensinne på samferdsel.

AP er redd for at Gordon Gekko og Wall Street tar over styringen i Norge.

Og alle partier vil fornye helse- og eldreomsorgen med tekno-løsninger og frivillige hender!

Videre skaper boligbehov og arbeidsinnvandring en ny virkelighet som politikerne naturlig nok strever mer med.

Statsfinansene er solide og en ny regjering har alle forutsetninger til å utøve god økonomisk politikk mot 2020. Fasit er det ingen som sitter på, men det er viktig å slippe til nye ideer.

I neste Stortingsperiode er det viktig å se om maktfordeling og åpenhet er god nok i dag. Det er på tide med nytenkning innen den mest konservative av alle disipliner, nemlig handlingsregelen og behandlingen av statsbudsjettet. Flere fagmiljøer i Norge bør se utfordringer med finanspolitisk styring og norsk modell i dag.

For over 100 år siden uttalte Johan Sverdrup (V) om Stortinget at ”All makt er samlet i denne sal” ved innføringen av Parlamentarismen. Slik er det ikke i 2013. Det er grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon, men det er stor makt i embetsverket. Kombinasjonen av flertallsregjering og sterk statsadministrasjon kan i ytterste konsekvens holde mindretallet nede. Størst konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet. Stortingsrepresentanten Hambro sa i 1947 om det første nasjonalbudsjettet: ”Jeg deler hans uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon’er som slippes løs på et vergeløst samfunn”. Er det fortsatt slik?

I dag må beregninger av tiltak som har betydning for statsfinansene og Pensjonsfondet gjennom samfunnsøkonomenes kritiske blikk. Det gjøres en viktig jobb med å ivareta helheten i pengebruken. Hvert år stiller opposisjonspartiene på Stortinget tusenvis av spørsmål for å sikre sine alternative løsninger. Finansdepartementet og fagdepartementer har stor innflytelse på skatteforslag og de fleste endringer på statsbudsjettet fra opposisjonen. Det gis mange gode og faglige svar, men utfordringen er å sikre nytenkning og like politiske muligheter. Opposisjonspartiene kan selvsagt fremlegge egne analyser og anslag. Men fra min egen erfaring fra finansrådgiverrollen på Stortinget, er det ganske opplagt at tilgjengelig tid og ressurser gir sittende Regjering en betydelig fordel.

Uavhengig vakthund trengs i verdens rikeste land

Norsk økonomi er relativt veldrevet i forhold til andre land, men mye makt er konsentrert. I en rik oljeøkonomi er det spesielt viktig å ha demokratisk balanse. I Sverige har de Finanspolitiska rådet og i Danmark de ”vise menn”, som sikrer en evaluering av regjeringens finanspolitikk. Der må embetsverket godta mer åpenhet om bakgrunn for prioriteringer og fremskrivninger. En forbedring i Norge er å opprette et uavhengig råd som ser finansdepartementet i kortene. Økonomer ved NTNU har tidligere foreslått dette. Rådet kan gjøre evalueringer gjennom året og publisere en offentlig rapport. Det er klokt for å hindre at styrende politikere og embetsverket kan gjøre nærmest hva de vil på bakrommet. Eller at mistanken om dette oppstår i andre fagmiljøer. Sigbjørn Johnsens “Modellutvalg” er en nyttig eksersis, men ikke det samme som et helt uavhengig råd.

Utfordre forutsetninger bak:

  • Skatt, utdanning og samferdsel: Hvor mye penger er det fornuftig å bruke?
  • Investeringer vs konsum: Hvilke virkninger får ulike budsjettposter på presset i økonomien?
  • Hvilke avveininger gjøres ved presentasjon av Handlingsregelen?

Åpenheten fra Finansdepartementet har økt de siste årene, og det er bra! De har forsøkt å forklare ”varige, strukturelle” skatter, som er en viktig grunnsten for fasiten i Handlingsregelen.

Dynamiske skattevirkninger er dokumentert

Verden forandrer seg hele tiden. En finanskrise kommer og går, og en Eurokrise består. Økt kunnskap om nye sammenhenger kan forbedre verktøykassa. Statsbudsjett- og makromodeller kan videreutvikles. Tiden er moden for at forskningsresultater om dynamiske virkninger av skatteendringer tas med i budsjettberegningene. SSB har analysert de langsiktige virkningene av skattereduksjoner på arbeid fra siste skattereform. De finner at ca 50 prosent av tapte skatteinntekter i første runde, på det ettårige budsjettet, kommer tilbake igjen til statskassen. Andre utredninger finner 20-30 prosent selvfinansiering.

Dermed blir det avgjørende om regjeringen legger frem ettårige eller flerårige budsjetter på skattesiden. Faktisk kan enkelte skattereduksjoner koste under halvparten av dagens statiske velferdstap. Et argument mot å vise flerårige konsekvenser i stats- og nasjonalbudsjettet er at arbeidsbyrden øker eller usikkerheten er for stor. Jeg mener det er verdt å forsøke!

Og hvorfor skal kun sentralbanksjefen ha en vakthund – kalt Norges Bank Watch – for rentepolitikken? Vurderingene bak statsbudsjettets mer enn billion kroner i pengebruk og skatteinntekter er viktig folkeopplysning, særlig i verdens rikeste land.

Vi trenger et dyktig finansdepartement for å stanse køen av gode formål som alltid haster noe veldig. Samtidig må vi som nasjon sikre at synspunkter fra flere hold kan balansere ut definisjonsmakten.

Men et velfungerende demokrati kan ikke leve med at nesten all makt er samlet i det kongelige finansdepartementet. Eller hva mener politikerne våre?

**

Innlegget er en fornyelse av undertegnedes fagkronikk i tidsskriftet Samfunnsøkonomen høsten 2010.


Fraflytting truer distrikter uten innvandring

april 7, 2013

NyAnalyse har satt opp denne «befolkningsoversikten» som viser en tydelig trend for mange viktige SP-regioner.

For å sikre vekst og verdiskaping i hele landet må Senterpartiet ønske arbeidsinnvandringen velkommen.

Se figur (trykk for større tabell!)

Sp befolkningsvekst fylker - forventet

Det er selvsagt et av flere mulige scenario, men trolig ganske realistisk for de neste par årene.

  • Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn- og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark har negativ eller svak befolkningsvekst før innvandringen er tatt med.
  • Etter kommunestørrelse er det kommunene med færre enn 8-10.000 innbyggere som sliter med å skape befolkningsvekst uten innvandring.

Slik ser det forventede bildet ut på befolkningsutviklingen i 2013, fordelt på småkommuner og ulike størrelser:

bærekraft småkommuner scenario

NB! Indikator på innvandring i 2013 er helårs innvandringstall på kommunenivå for 2011, som utgjorde ca 47.000 personer i (netto)innvandring.


Distrikts-Norge sliter, fraflytting og færre kvinner!

april 6, 2013

Blue lines

Kvinner forsvinner!

NyAnalyse har laget flere regionoversikter det siste året; og tendensen er klar; forgubbing, fraflytting og færre kvinner i alderen 20-39 år i småkommuner!

Som dere ser fra figuren over, er det en dramatisk nedgang for de små kommuner for kvinner i alderen 20-39 år. Hele 17 % færre i de mest fruktbare aldersgrupper enn for 10 år siden. I kommuner med under 3000 innbyggere.

For de store byene er det motsatt; 12% flere kvinner i alderen 20-39 år, som betyr ca 21.000 flere enn for 10 år siden. Det gjelder i byer over 80.000 innbyggere.

Forgubbing av landsbygda!

Det samme skjer med de eldre, seniorer og virkelig eldre.Se her:

I de minste kommunene under 5.000 innbyggere øker andelen seniorer og eldre (60+) opp mot 28% av befolkningen lokalt. Det er langt vanskeligere utfordring enn i de større kommunene, hvor unge mennesker flytter inn.

 Årsaken til forbedring i gruppen under 1000 innbyggere følger av at noen kommuner har kommet fra over 1000 personers gruppen i løpet av siste 10 år. Det er ikke en reell forbedring i småkommunene siste 10 år!

Ta kontakt med NyAnalyse hvis dere ønsker en regionoversikt på befolkning, kvinner, fraflytting, etableringer, bedrifter, eller annet! Epost er terje@nyanalyse.no

Vi leverer tall du har nytte av – raskt og til fornuftig pris!

Se også denne prognosen fra NHO på sysselsettingsbehov i Norge for 2011; store regionforskjeller der også!

 

Trykk på figur for å lese!

View original post