Neste finansminister i Norge har nok 30-50 mrd 2013-kroner å bruke på skattelette og investeringer i neste 4-årsperiode.
Det er fordi at økonomien og sysselsettingen vokser. Regjeringen anslår 70.000 flere jobber neste 2 år. Det er fullt mulig å prioritere f.eks skattekutt for næringslivet, slik Regjeringen gjorde sist søndag med virkning først i 2014. Problemet er at ikke en eneste utgift på Statsbudsjettet bortsett fra at barnetrygden er kuttet (ikke prisjustert på lenge).
Handlingsrommet over er en skisse uten nye kutt, feks i antallet kommuner eller fylkesbyråkrater. Og før man evt. kutter i landbrukssubsidier, hvor Staten kom med forslag til bøndene om 1 ny mrd nettopp.
Og uten at man utnytter offentlige innkjøp mer effektivt. Selvsagt vil deler av handlingsrommet gå til samferdsel, som alle partier prioriterer! Poenget her var at det finnes muligheter innenfor Handlingsregelen.
Dersom man skal legge opp reserver til krisetider, blir handlingsrommet i nedre del på 30-40 mrd kroner i perioden.
Handlingsregel 2.0
Ikke en eneste person utenfor Finansdepartementet gis troverdighet til å beregne «hvor mye oljepenger som egentlig brukes»? NHO har gjort et godt forsøk på andelen vekstfremmende oljepengebruk i figur over.
Skatteinntektene hopper som en jojo opp og ned fra år til år. I 2010 kom det 10 mrd mer overskuddsskatt fra Finansnæringen enn forventet. Skyldes det gullkortet?
De senere år er det kommet inn store skatteinntekter gjennom året, sist med 7 mrd kroner ekstra i 2012. I 2011 ble det 20-30 mrd i bonus. Det er ingen fasit som kommer fra finansdepartementet i budsjettene, men anslag som endres mye etterpå. Eldrebølge, tilgang på arbeidskraft og krisen i Europa betyr mer enn 5-10 mrd fra eller til på et statsbudsjett.
Handlingsregelen har tjent oss vel, nå fortjener det norske folk en oppfølger, nemlig Handlingsregel 2.0.
Arbeidsledighet på 3%, reallønnsvekst på 2 % og god fart i oljenæringene.
Er det krisetider? «Vi må bygge forsvar mot kommende kriser», svarer finansministeren. Da krisepakken ble sydd sammen i 2009 skulle mest mulig være «midlertidige tiltak» – helst i offentlig regi.
Et generelt virkemiddel som lavere arbeidsgiveravgift ble klart avvist fordi det hjalp bedrifter som gikk bra. Er det stor forskjell på kutt i selskapsskatten?
Det hjelper også bedrifter som klarer seg bra, og kan legge press på lønningene.
Det er ganske tøffe tak for tradisjonell industri utenom oljå.
Derfor er det sikkert fornuftig med vekstpakke og forberedelse til mer. Men en arbeidsledighet på rundt 3 %, hvor ca 15.000 er ledige i mer enn 6 måneder er ingen krise. De store utfordringene er mellom bransjer og regioner. Folk vil ikke flytte etter jobbene. Vi får ikke sykepleiere og mattelærere opp fra oljehullene i Nordsjøen.
Faller Kina hardt, faller Norge…
Veksten i Kina og vår heldig naturrikdom har gjort at vi har tjent mer enn noensinne siste 10 år. Fordelene fra globalisering har løftet næringslivet, oljeklyngen og Vestlandet. Det har finansiert en sterk vekst i offentlig sysselsetting, og samtidig hindret gode reformer. Pensjonsreformen er veldig bra, men det er mulig å gjøre mer.
Det egentlig Sigbjørn Johnsen sier, er at raske penger skaper store problemer den dagen veksten i Asia tar slutt. Særlig hvis Europa ikke har rukket å komme opp fra elendigheten.
Da må nordmenn flest jobbe et par timer ekstra per uke, eller få 2% lønnsvekst noen år. Det klarer vi, og lavere skatt er en god investering i fremtiden, mot statlige monopoler og for et mangfold av bedrifter.
Nytt scenario?
Kanskje perioden 2014 til 2020 blir tidenes investeringsboom, men da kan ikke lønningene i offentlige jobber holde følge med de mest lønnsomme private bransjene?
Det er fordi at effektiviteten og innovasjonen der ikke holder følge med næringslivet. Frontfaget 2.0 må tilpasses oljestaten og eldrebølgen!
Blue lines 