Det er utrolig spennende tider for oss fagøkonomer, både i Norge og internasjonalt. Vi kommer ut av en finanskrise, får hodet over overflaten- og dukkes ned igjen av PIIGS landene og ny Euro-usikkerhet.
For Norge sloss oljeprisen på 90$ fatet som sikrer oljefondet og klyngen, med lavere eksport og direkteinvesteringer som følge av svake statsfinanser i mange EU land.
I Norge sitter vi og nærmest koser oss med et stigende oljefond, et omstilingsdyktig næringsliv og gode trygdeordninger for de aller fleste. SSB spår ny oppgang og 3% vekst i norsk økonomi i 2011. I Nysalderingen for 2010, dvs siste anslag på budsjett for iår, ble oljepengebruken igjen redusert med over 5 mrd kroner. OBS; Det betyr at oljepengebruken har gått ned fra urovekkende høye 148,5 mrd i NB 2010, til rett under 120 mrd. Altså 29 mrd i nedjusteringer som viser hvor usikre budsjettanslag fra fagdepartementet er! http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/nye-budsjettall-for-2010.html?id=627167
Men i bakgrunnen av både eurokrise og oljepengebruk, pågår en meget viktig faglig og demokratisk debatt, om maktforholdene tilknyttet norsk samfunnsøkonomi og spesielt posisjonen til Finansdepartementet. Under følger et innlegg om denne viktige saken.
Ingen har monopol på kunnskap! (tiltenkt DN forrige uke)
I forbindelse med finansdebatten har det vært diskusjoner om dynamiske effekter av skattevirkninger, også omtalt som ”voodoo”. Videre har AP og Finansdepartementet regnet ut Frp’s skatteløfter til 88 mrd kroner. Jeg tar ikke stilling til dette her, men vil påpeke at ingen må tro at de har monopol på økonomisk kunnskap.
Som en viktig mann i Finansdepartementet uttalte på et seminar nylig:
”Alt på statsbudsjettet er basert på anslag!”. Det åpner for alternative prognoser og baner for norsk økonomi. Minst ett faglig alternativ til «finansmakta» er sunt for demokratiet og en fri samfunnsdebatt. Økonomer «foren dere» mot finansmakta og for reformer i det finanspolitiske opplegget.
Vi må huske at vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i blant annet finansdepartementet, SSB og Finanstilsynet. Er det en fare for at embetsmannsstaten igjen får for stor del av makten i samfunnet vårt? For i Norge med en enorm olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør det ikke skapes tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging.
Jeg tror et uavhengig utvalg som evaluerer finanspolitikken kunne gitt et bidrag til mer åpenhet og forståelse om både skattevirkninger og pengebruk. La oss litt ironisk kalle det et Uavhengig Råd for Oljepengebruken, eller URO. I Danmark har de hatt et slikt råd siden 1962, nemlig de vise menn. I Sverige ble et råd opprettet i 2007. Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig makt konsentrert, bør det også følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene?
Uansett har ingen monopol på kunnskap!
**
Låt: Walk on, med U2.
Blue lines 
[…] I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner året 2010 med 10-15 mrd i høyere skatteinngang (strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten 2009. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/ […]