Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

desember 5, 2011

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.


En billion til besvær

oktober 6, 2011

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,
men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor «ansvarlig oljepengebruk» som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?


1001 kommunetall for ditt lokalsamfunn!

januar 18, 2011

Vi har lovet å legge ut tall og fakta fra fylkes- og kommune-Norge på Bluelines.

Vi finner fakta som setter dagsorden i ditt lokalsamfunn!

http://www.na24.no/article3066310.ece

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/VG170111.pdf

http://www.nyanalyse.no/filer/Befolkningsrapport.pdf

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

* trykk på bildet over for å lese tabell !

Oslo er eneste fylke med nedgang i andel uføre siste 10 år!

hva skjer? Innflytting av friskeste unge mennesker og innvandrere?

Bedre jobbmarked, flere utdanningsplasser, høyere utdanning og bedre helse?

Mindre aksept for uførhet og passivitet i Oslo?

**

Låt; Another world med Anthony and the Johnsons (2008).


Topp 10 i 2010; boligpriser, byråkrati, sosiale medier og musikk

januar 2, 2011

Det har skjedd mye i 2010. La meg forsøke å oppsummere året med noen topp 10 lister som betyr noe for ulike deler av AS Norge, selvsagt kombinert med mine egne interesser 🙂

NyAnalyses Byråkratibarometer 2010:

Byråkratibarometer – 10 beste kommuner 

1 Røyken (6) Buskerud
2 Larvik (1) Vestfold
3 Tønsberg (2) Vestfold
4 Porsgrunn (5) Telemark
5 Karmøy (26) Rogaland
6 Ski (12) Akershus
7 Bergen (4) Hordaland
8 Nedre Eiker (7) Buskerud
9 Sandefjord (10) Vestfold
10 Sandnes (3) Rogaland

Fjorårsplassering i parantes! Ikke tidligere offentliggjort.

**

NHOs NæringsNM:

1 Sola

2 Flora

3 Bømlo

4 Stavanger

5 Førde

6 Austevoll

7 Lund

8 Herøy (MR)

9 Ullensaker

10 Fusa

**

Twitter Barometer (kilde Areca)

Nr Kommune Fylke  Folketall  Followers Twitter%
1 Utsira Rogaland                218 598 274,31 %
2 Berg Troms                926 159 17,17 %
3 Gulen Sogn og Fjordane             2 302 339 14,73 %
4 Sirdal Vest-Agder             1 790 239 13,35 %
5 Torsken Troms                899 106 11,79 %
6 Overhalla Nord-Trøndelag             3 577 390 10,90 %
7 Tana Finmark             2 912 272 9,34 %
8 Grong Nord-Trøndelag             2 361 217 9,19 %
9 Tysfjord Nordland             2 007 160 7,97 %
10 Nes Buskerud             3 420 228 6,67 %

**

Skatteinngang pr kommune: toppliste første 9 mnd. (mill kr, SSB)

Kommune 2010M09 RANK2010
Oslo kommune 95904,8 1
Bergen 26724,4 2
Stavanger 23008,2 3
Bærum 18984,6 4
Trondheim 15928,9 5
Kristiansand 8713,1 6
Asker 7236,1 7
Sandnes 6666,4 8
Drammen 5863,3 9
Fredrikstad 5226,7 10
Sola 5176,9 11 (nr 1 NæringsNM!)

Vekst i skatteinngang i 2010, i % (mill kr, 9mnd)

Kommune 2010M09 RANK2010 RANK endring Økt skatteinngang i %
1 Sørfold 227,8 242 46 46,6  
2 Frøya 416,3 155 48 46,4  
3 Sandøy 195 261 38 40,1  
4 Kongsberg 3035,6 23 5 23,2  
5 Ulstein 1143,9 68 13 22,7  
6 Hadsel 465,4 143 18 18,5  
7 Stavanger 23008,2 3 0 17,5  
8 Hamarøy 117,7 322 15 16,9  
9 Hole 579 122 12 16,8  
10 Froland 316,7 196 16 16,1  
11 Sørum 1372,2 50 10 16,1  

**

Boligpriser – toppliste nov 09 – nov 2010: (kilde: EFF)

REGIONER Prosent endring 09-10
Saupstad og Heimdal (Trondheim) 11%
Stavanger 11%
Bergenhus og Årstad (Bergen) 11%
Fyllingsdalen og Laksevåg (Bergen) 10%
SNITT Bergen 10%
Asker 10%
Larvik 10%
Sentrum og Byåsen (Trondheim) 10%
SNITT Trondheim 10%

Nye tall idag; Boligprisene er nå 6,7 prosent høyere enn i desember 2009, og 5,2 prosent høyere enn i august 2007, som var toppmåneden før nedgangen som varte til i november 2008. Korrigert for inflasjonen er prisene nå 3,9 prosent lavere enn de var i rekordmåneden august 2007.  Jeg skal forsøke å oppdatere listen over etter nye des tall…

Sykefraværs prosent 3kv 2010: 10 Beste fylker (NAV)

  2009 2010
Rogaland 5,5 4,8
Oslo 6,2 5,3
Sogn og Fjordane 5,8 5,6
Akershus 6,7 5,9
Hordaland 6,7 6
Vestfold 6,8 6
Møre og Romsdal 6,8 6,1
Sør-Trøndelag 6,9 6,2
Vest-Agder 7,2 6,2
Aust-Agder 7,2 6,4

Politiske partier – alle menigsmålinger des 2010 Aardal.info):

Hvor står partiene 9 måneder før kommune- og fylkestingsvalget?

AP 26,4%

H 26,0%

FrP 25,2%

SV 5,7%

SP 4,9%

KrF 4,7%

V 4,2%

R 1,5%

**

Musikk i 2010: (min egen liste!)

1 Arcade Fire (beste låt Suburban war)

2 Ariel Pink’s haunted grafitti (beste låt round and round)

3 Massive attack (beste låt Paradise circus)

4 White lies (single, Bigger than us)

5 Anthony and the johnsons (2009+2010, Another world)

6 Delphic (Doubt)

7 Rolling Stones (Exile on main street -72, nyutgivelse, låt Happy)

8 KENT (beste låt Team building)

9 Depeche Mode (live i Barcelona, dvd og cd, spes versjon 2009 låter)

10 the XX (Fantasy, eg. 2009 album)

Nyttårsfest-låt: «Barbra Streisand», med Duck sauce.

PS: skal forsøke et par 10 på bånn lister i løpet av uken…


JuleFakta: Skattekostnad, sykefravær mv.

desember 28, 2010

Noen ganger kommer SSB med veldig nyttige tall som er også er politisk sensitive. Denne gangen gjelder det skattetall på hvor mange årsverk som benyttes i skatteinnkrevingen (direkte på myndighetssiden). Ifølge SSB ble det utført 5618 årsverk i skatteetaten for å hente inn skatter fra personer og bedrifter i 2009. Det utgjorde en økning på 327 årsverk eller hele 6%.

I kroner og øre utgjorde kostnaden ca 4,7 mrd kroner, som var en vekst på 4%.

2 av 3 kroner brukt til skatteinnkreving var lønnskostnader. De gjør en viktig samfunnsjobb og den er nokså innbringende med ca 641 mrd i samlet skatt.

Totalt utliknet Skatteetaten 641 milliarder kroner i skatt i løpet av 2009. Dette var skatt som ble fastsatt for inntektsåret 2008. Av dette beløpet kunne 313 milliarder kroner tilskrives likningen av selskaper og 328 milliarder kroner likningen av personer.

Det er likevel viktig å påpeke at alle skattetiltak har en utgift og at samlet er beløpet langt høyere enn de 4,7 mrd. Det skyldes selvsagt effektivitetstapet som beregnes til minst 20% (av Findep) ved skattefinansierte tjenester. Feks tilpasser vi arbeidsmarkedet uoptimalt siden bedrifter ser høyere kostnader ved ansatte (lønn+arb giv avg), enn de ansatte vurderer i sitt arbeidstilbud.

Videre må vi ikke glemme all faktisk innrapportering som skjer i bedrifter og av personlige skatteytere. En tidsbruk som kunne vært benyttet til verdiskaping eller fritid, til økt glede for hele folket. Det utgjør nok langt flere mrd kroner årlig. For ikke å glemme alle ressurser på skattetilpasning eller omgåelse, en større svart økonomi, og utflagging av skattegrunnlag. les tall her

http://www.ssb.no/vis/skatt_statres/art-2010-12-21-01.html

**

SYKEFRAVÆR:

Sykefravær har spart regjeringen for 3-5 mrd i 2010, sammenliknet med «worst case» i 2009. De siste tallene fra NAV viste 20.12. at nedgangen fortsetter, men i lavere tempo på slutten av året.

Sykefraværet gikk ned 9,9 prosent fra 3. kvartal i fjor til samme periode i år. Det totale sykefraværet er dermed på 7,0 prosent og tilbake der det var for to år siden.

Reduksjonen i sykefraværet kan i stor grad forklares med en normalisering av antall tilfeller med sykdommer i luftveiene. I tillegg var det mange lange sykefraværstilfeller som dro fraværet opp i 3. kvartal 2009, som nå er avsluttet.

– Nå som effekten av både svineinfluensaen og finanskrisen er borte, ser vi at sykefraværet er tilbake på samme nivå som i 3. kvartal 2008, sier NAV sjefen.

Størst reduksjon i næringer med høyt sykefravær

Næringene med størst nedgang i det legemeldte sykefraværet 3. kvartal i år, er de samme som hadde størst økning 3. kvartal i fjor. Overnattings- og serveringsvirksomhet reduserte med 16,3 prosent, bygg- og anleggsvirksomhet med 15,7 prosent. Det legemeldte sykefraværet er høyest i helse- og sosialtjenester (8,1 prosent) og transport og lagring (7,2 prosent).

Som jeg har skrevet om tidligere er det en uheldig tendens til at ansatte og ledere i finanskrise-/konjunktur rammede næringer, utnytter sykelønn utover intensjonen i reglene. Det har også frisch-økonomer skrevet om.

Det blir veldig spennende å se hva Finanskriseutvalget skriver om disse tingene, og hva «implementering» av ny IA-avtale gjør med utfordringen i 2011!

les mer her http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/261641.cms

**

Låt: Happy x-Mas med John Lennon.


Budsjett: Hva burde pressen forhørt finansministeren om?

oktober 6, 2010

I dagens DN gjør de et helhjertet forsøk på «å finne den virkelige sannhet» bak 2011 budsjettet. Både leder og intervju med Bjørnland er inne på viktige finanspolitiske «gråsoner». Jeg mener det på nytt viser behovet for et uavhengig råd som evaluerer oppfølging av pengebruk, og at flerårige budsjett kan løse noen av problemene ved talljusteringer i siste liten.

La meg først fortelle en mulig historie bak. Høst 2009, budsjett 2010, alle ser at vi må raskere tilbake til H-regelen for å opprettholde troverdigheten og hindre kr-styrking. Det snakkes om 4% kutt i alle fagdepartement mv.

Våren 2010 og Revidert: Sysselsetting kommer tilbake, 40% færre asylsøkere, 10 mrd i høyere skatteinngang (slik findep velger å beregne), 4 mrd fra høyere statsutbytter og P-fondet vokser igjen. Johnsen legger frem videre utgiftsvekst i 2010. Bremser ingenting, men får bidrag fra inntektssiden. Nærmer seg H-regel. I budsjett 2011 skal jobben starte, hverdagen kommer?

Aug- 5.okt Budsjett: Elendige meningsmålinger, men økonomisk løft ved ulike nøkkeltall. Skatteinngang, sysselsetting, bilavgifter, sykefravær, oljepris og nedgang i asylsøkere går i riktig retning. Vekst i norsk økonomi kan bli over 3% i 2011. Det blir helt umulig å holde igjen på pengebruken/utgifter når ALT går riktig vei. Og i det fjerne kommer kommunevalget. Dermed er fasit 53 mrd nye utgiftskroner og 2,25% i vekst, som ingen kan kalle virkelig innstrammende – bare fordi beregning bak – nedjusterer pengebruken med 7 mrd. Vi må ikke glemme NIVÅET på offentlig utgifter, som er på 60% av BNP fastland i 2010 og 2011.

Spm 1: Hvorfor er norsk økonomi i nedgangskonjunktur i 2011 og må justere ned oljepengebruken fra faktisk 135 mrd ned til 128 mrd? (se s. 220 i NasjB.)

Spm 2: Hvor stor del er hhv konjunturelt høyere skatt, høyere avgifter og høyere dagpenger som gir 7 mrd i korreksjon samlet? Jeg støtter Bjørnland i DN idag, som mener det bør komme klarere frem. Er det slik at 6 mrd kr er tilbakebetaling av skattelån fra finanspakken i dette nettotallet?

Spm 3: Er det ikke riktig å si at regjeringen allerede har nådd H-regelens 4% i 2011? Hvis regjeringen treffer på 3,1% vekst og sykefraværet kommer ned med 4 mrd som skjedde i 2004-05, er man innenfor feilmarginen rundt H-regelen.

Spm 4: Hvorfor har ikke regjeringen lagt inn videre innsparing og lavere sykefravær i 2011? En artikkel i DN stod det noe om at SSB forsker Bjørnstad har truffet -12,3% nedgangen i anslaget. Det kan ikke stoppe der? Jeg håper da virkelig at regjeringen tror på egne (og LO,NHO) tiltak som går igang fullt først i 2011 har jeg hørt? 

«Det legges nå til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 7 pst. per sysselsatt på årsbasis i 2010 sammenliknet med 2009. For 2011 legges det til grunn 0-vekst. For 2010 og 2011 anslås det en realvekst i folketrygdens utgifter til sykepenger på hhv. -6,2 pst. og 0,3 pst.» side 72-73 i Gul bok.

Spm 5: Av alle som spår om norsk økonomi i Nasjonalbudsjettet er det bare en aktør (First) som spår høyere vekst enn Regjeringen? På den annen side er man lavest på lønnsvekst i 2011 med 3,25%. Her trekker de i hver sin retning ad pengebruken i 2011.

Spm 6: Ser ikke Regjeringen at flere aktører enn Innovasjon Norge har mulighet for noe forsiktig effektivisering på noen mill. årlig?

Spm 7: Hvordan vil en ny kommunal eiendomsskatt for næringslivet slå ut forskjellig i ulike lokalsamfunn? Er dette en gavepakke til ordførere som ikke vil plage innbyggerne? Nå kan de bare ta fra bedrifter og eierne?

Spm 8: Ligger det inne noen beregning av hvor mange millioner som kommunene kan hente inn i eiendomsskatt på bedrifter lokalt? Idag har ca 2/3 kommuner en form for eiendomsskatt, vil dette gjøre det umulig for resten å stå imot presset? Hva er effekt på lokale jobber?

Spm 9: Hvor mange mrd kroner ble fordelt ut i siste runde, da økonomiske prognoser viste at man kom tilbake på H-regelen allerede i 2011? Ca 5 mrd eller 10 mrd?

Spm 10: Er det fornuftig å overføre alle 28 mrd og barnehageansvaret rett i etterkant av en finanskrise, hvor kommuner og fylkeskommuner har brukt langt mer penger enn normalt? Videre er det lånt veldig mye. Våre kommuner er utrolig forskjellige, men vi kommer ikke unna at noen mangler stordriftsfordeler og at det er mye å lære av de beste. Det må være langt mer fornuftig å lage en bedre kommunestruktur, og deretter overføre 28 mrd og alle nye oppgaver. 

Spm 11: Er det riktig å kalle det første innstrammende budsjett siden 1999 når utgiftsveksten øker videre fra et høyt nivå, etter 10 år med høy pengebruk?

Det er også mulig at årene 2006 og 2007 hadde tilsvarende konkraktiv effekt i etterkant, se under (0,3 og 0,2, men det viser stor «feilmargin» i norske budsjetter…)

**

Låt; Hard times, av Curtis Mayfield (1975), bra låt – men må vel tolkes med ironi for Norge i dag?

Les mer om NyAnalyse her www.nyanalyse.no

Torsdag 7.okt kommer vi med Byråkratibarometeret 2010, som viser hvor ulikt byråkratibyrde og utgifter til administrasjon er i ulike deler av kommune-Norge!