Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

november 4, 2011

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6


Noen må stå opp mot FinansMakta…

desember 6, 2010

Det er utrolig spennende tider for oss fagøkonomer, både i Norge og internasjonalt. Vi kommer ut av en finanskrise, får hodet over overflaten- og dukkes ned igjen av PIIGS landene og ny Euro-usikkerhet.

For Norge sloss oljeprisen på 90$ fatet som sikrer oljefondet og klyngen, med lavere eksport og direkteinvesteringer som følge av svake statsfinanser i mange EU land.

I Norge sitter vi og nærmest koser oss med et stigende oljefond, et omstilingsdyktig næringsliv og gode trygdeordninger for de aller fleste. SSB spår ny oppgang og 3% vekst i norsk økonomi i 2011. I Nysalderingen for 2010, dvs siste anslag på budsjett for iår, ble oljepengebruken igjen redusert med over 5 mrd kroner. OBS; Det betyr at oljepengebruken har gått ned fra urovekkende høye 148,5 mrd i NB 2010, til rett under 120 mrd. Altså 29 mrd i nedjusteringer som viser hvor usikre budsjettanslag fra fagdepartementet er!  http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/nye-budsjettall-for-2010.html?id=627167 

Men i bakgrunnen av både eurokrise og oljepengebruk, pågår en meget viktig faglig og demokratisk debatt, om maktforholdene tilknyttet norsk samfunnsøkonomi og spesielt posisjonen til Finansdepartementet. Under følger et innlegg om denne viktige saken.

Ingen har monopol på kunnskap! (tiltenkt DN forrige uke)

I forbindelse med finansdebatten har det vært diskusjoner om dynamiske effekter av skattevirkninger, også omtalt som ”voodoo”. Videre har AP og Finansdepartementet regnet ut Frp’s skatteløfter til 88 mrd kroner. Jeg tar ikke stilling til dette her, men vil påpeke at ingen må tro at de har monopol på økonomisk kunnskap.

Som en viktig mann i Finansdepartementet uttalte på et seminar nylig:

Alt på statsbudsjettet er basert på anslag!”. Det åpner for alternative prognoser og baner for norsk økonomi. Minst ett faglig alternativ til «finansmakta» er sunt for demokratiet og en fri samfunnsdebatt. Økonomer «foren dere» mot finansmakta og for reformer i det finanspolitiske opplegget.

Vi må huske at vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i blant annet finansdepartementet, SSB og Finanstilsynet. Er det en fare for at embetsmannsstaten igjen får for stor del av makten i samfunnet vårt? For i Norge med en enorm olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør det ikke skapes tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging.

Jeg tror et uavhengig utvalg som evaluerer finanspolitikken kunne gitt et bidrag til mer åpenhet og forståelse om både skattevirkninger og pengebruk. La oss litt ironisk kalle det et Uavhengig Råd for Oljepengebruken, eller URO. I Danmark har de hatt et slikt råd siden 1962, nemlig de vise menn. I Sverige ble et råd opprettet i 2007. Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig makt konsentrert, bør det også følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene?

Uansett har ingen monopol på kunnskap!

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_ovrig_politisk_lede/taler-og-artikler-av-hilde-singsaas/2010/Apenhet-om-budsjettall.html?id=627241

**

Låt: Walk on, med U2.


Giske og SSB: Reparere, reparere…

august 15, 2010

 

Det er mye gøy med tall og statistikk, og sist uke toppet Giske tidligere karakteristikker av regnestykker fra SSB med følgende: » det er undelig at høyt lønnede og kvalifiserte personer i SSB bruker tid på slike regnesykker»! http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3766745.ece

Det handler selvsagt om hvor verdiene skapes? På vestlandet innen olje, verft eller industri. I innlandet med skogbruk og industri, eller rundt Oslo som bare driver finans eller ikt-tjenestenæringer. Papirflytter-næringer vs kjeledress industri? Selv om det er vanskelig å regne på, vil jeg mene at dette er langt viktigere regnestykker enn mange hundre statistikker om antall rein og hare mv som SSB regner på årlig.

Jeg vil faktisk mene at flere slike analyser kunne gjort oss mer opplyste om hvor vi skaper verdiene våre idag, og hva vi er best på å produsere. Videre kan det vise hvor viktig tjenesteøkonomien er blitt, men som mange sier – lite verdt helt alene over tid. Noen tall vil gjerne misforstås; men jeg ser tydelig at SSB vil «reparere, reparere» med sin forklaring her http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2010-08-13-01.html

Det som kanskje skurrer litt i konklusjonene om høyest verdiskaping i Oslo, er at en stor del av byråkratiet som statlige etater, departementer, direktorater, og Oslo kommune – trekker opp «verdiene» i overkant mye. Det er samlet lønn til tusenvis av byråkrater som har høyere lønn enn snittnordmannen. De kommer som en overvekt på toppen av hovedkontor-eliten, forsknings- og universitets eliten og Rikshospital mv. Flinke folk fra hele landet driver AS Oslo. Men vi bør likevel spørre om det er blitt litt mange gode byråkrater; fordi vi har råd til det?

Når det gjelder byråkratiet synes jeg Giske burde gjøre en jobb med å effektivisere stat, departement og alle sine etater. Det ville vært et bidrag til å holde Oslo nede ift mindre steder og kanskje Trøndelag også? En vinn-vinn greie…

Så istedenfor å kaste seg over pliktoppfyllende forskere i SSB med ensidig kritikk, synes jeg Giske kan gjøre som Pompel (og Pilt); reparere, reparere! Både ved å spise i seg noen av ordene fra sist uke, og sørge for større verdiskapende regioner andre steder i landet. Hvis han vil, kan han flytte på byråkratiet, men det er litt halvveis.

Det er mulig at han heller burde oppfordre sin egen regjering til å effektivisere og modernisere i offentlig sektor? Så istedenfor å spise fra oljefondet eller statlige selskaper, kunne Giske spise litt av sitt eget byråkrati. Og sørge for å slanke den norske modellen noen kilo før valget i 2013!

Og hvis han vil at SSB skal gjøre andre analyser, kan han ringe finansminister Johnsen…

For SSB har motto «tall som teller» – og i mars talte de til Oslos fordel.

**

låt: Higher med Sly & the family stone (fra omtrent samtidig med Pompel og Pilt)


Norge 2040: Forandring krever mot til å tenke nytt!

oktober 9, 2009

Norge anno 2009 er på de fleste områder noe helt for seg selv. Energimangel i verden har bedret norsk nasjonalformue kraftig. Vår pengerikdom er heldig, men hindrer reformer, hver eneste dag. Det blir alltid tenkt langs de samme gamle løsningene.

Vi har råd til å beholde regional forvaltning lite effektiv. Vi har råd til å subsidiere landbruk og norske sjøfolk. Vi har råd til å la offentlig sektor levere en veldig stor andel av tjenester på områder hvor det finnes private alternativer. Folk i de tusen hjem bryr seg ikke om hvor tjenesten kommer fra, så lenge den virker bedre! På områder idag, innen helse og eldreomsorg er det sløseri å holde på gammeldagse systemer. Stortinget er på nytt satt sammen med et flertalls-tyranni som forrige periode. Da går Norge i halv fart på reformsiden som er en utrolig viktig del av økonomien.

Over til finanskrisen som kun ble spådd av noen veldig få økonomer (Dr Doom – som kanskje var heldige?). La meg forsøke en tankemodell:

Det norske (og sikkert internasjonale) økonom-miljøet er delt inn i soner med spesialkompetanse på et par hovedområder

– overordnet makroøkonomi (realøkonomien) inkludert modeller for arbeidsledighet, konsum og investeringer. Typisk SSB, finansdepartementet, Norges Bank og NHO mfl.

– akademia med Økonomisk institutt på UiO (Oslo), andre steder og flere profilerte profesorer derfra som kan mye om modeller, makroteori og ulike spesialfelter (utviklingsøkonomi, miljø, arbeidsmarked mv.)

– økonomer i banker, meglerforetak og finansmarkedet, som flytter penger, handler valuta og aksjer, og utviklet derivater. En helt annen mikro/produktrelatert verden enn teori-rytterne over. Her fikk internasjonalt (hvertfall) folk med statistisk metode og matte boltre seg med risikoberegninger som trolig svært få av deres egne sjefer forstod skikkelig.

Disse miljøene rekrutterer relativt lite på tvers historisk (samfunnsøkonomer og bedriftsøkonomer) – og har ulike profiler. Alle premissleverandører, om det er Norges Bank, departementer eller næringsorganisasjoner, har store «huller» i sin kompetanse. Ta din kunnskap og la den vandre, ville jeg sagt…

Kombinasjonen av «ekstrem» spesialisering, ny teknologi, rask globalisering, liten breddekompetanse og svakt tilsyn i noen viktige land, må få deler av skylden for FINANSKRISEN. At dyktige fagpersoner blir 20 år i samme funksjon, på samme sted, gir ikke fornyelse og er hvertfall dårlig samfunnsutnyttelse av kunnskap.

I oppryddingen fremover er det viktig at økonomer får mer kompetanse på tvers av nisjeområder, og jeg mener for mange forsker for lenge – på det samme – i små ensomme grupper. Ansett flere med erfaring fra bedrift og næringsliv i finansdepartementet – en god ide?

I den virkelige verden er også analyse- og samfunnsdebatten i Norge veldig skjevt fordelt. Det sitter flere hundre økonomer i departementer, SSB og andre etater og lager analyser – mer eller mindre – med tanke på å støtte en rødgrønn videreføring av en «norsk modell». Trygghet foran alt, kan den også kalles.

I privat sektor er det selvsagt noen analysemiljøer som jobber for verdiskaping, borgerlige verdier, forbedring og forandring. Men det blir for spredt, for lite og i denne sammenheng for mangfoldig i målsetningene.

Inspirert av den høytidelige åpningen av Stortinget ved vår kjære Konge, ble det klart for meg at Norge kan forandres – ved at dyktige miljøer jobber sammen – og med ett klart mål om en ny, friere samfunnsdebatt. Norge mangler en stemme fra økonomer og andre fagpersoner som vil tenke nytt – som ikke er bundet av arbeidsgiver eller partipolitikk – og som ikke nødvendigvis er kjente medieprofiler idag.

Kanskje lille Norge er klar for en ny bevegelse – et større prosjekt – for å sikre bedre analyser av de store fremtidsutfordringene. For å sikre at ikke alle tenker likt og lite spennende. Det kan gjerne hete « Scenarier 2040» og må starte snart!

**

Låt for dagen:  Kanskje kommer Kongen – Knudsen& Ludvigsen (1983) eller Hjernen er alene – De lillos…