Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Reklame

Verneplikt kan redde helsesektoren

En smart professor fra Lillehammer bør få en blomst fra finans- og helseminister idag.

Han foreslo i Nrks Her og nå, idag – at flere unge bør ha en verneplikt på feks 6 måneder, for å skaffe nødvendig hjelp i helse-norge. Det er et radikalt tiltak, men har en god tanke bak.

Vi trenger 2-300.000 nye helse og omsorgsarbeidere de neste 30 årene, hvis jeg husker ca rett.

Ifølge reportasjen er det bare 15% av unge menn idag som fullfører en form for verneplikt. Det kan umulig være rettferdig. Unge kvinner slipper, men det har vært argument om fødselspermisjon (for mange) senere. Men unge menns permisjon nærmer seg etterhvert kvinner?

Uansett – jeg skal finne ut hvor mange som finnes i gruppen 18-20 år idag, så kan vi se hvor mange årsverk (6 mnd per pliktår) kan fremskaffe.

Bryter det med individets frihet? Ja, men det gjør verneplikt allerede. Det er ikke noen påbudslinje jeg normalt støtter, men…

Motstander i reportasje var kun opptatt av Grunnloven, som sier mål om å forsvare landet. Hallo, vi lever i 2011; og eldrebølgen er den største krigen… Grunnloven kan endres – verden er ikke statisk håper jeg?

Ett viktig problem er at mange gratis arbeidere i helsesektoren, kan holde lønninger for andre nede over tid. På den annen side virker ikke markedet idag siden det er statlig monopol lønn.

Det finnes også utredning om arbeidsinnvandrere som viser at lønninger og oppgaver kan bedres for «noe mer » kvalifiserte norske ansatte i feks byggnæring.

Så jeg sier – dette er verdt å se nærmere på. Det gir unge arbeidserfaring, følelse av å bidra, bli mer selvstendig, få venner, og finne ut om det kan være en varig karriere. Kanskje løser vi et stort samfunnsproblem?

En ny, spennende tanke, fra Lillehammer professor i Helseøkonomi. Det gir inspirasjon til å tenke nye løsninger. Nå skal jeg virkelig lete etter gode ideer!

**

Låt: You’re in the army now – Status Quo (?)

Noen må stå opp mot FinansMakta…

Det er utrolig spennende tider for oss fagøkonomer, både i Norge og internasjonalt. Vi kommer ut av en finanskrise, får hodet over overflaten- og dukkes ned igjen av PIIGS landene og ny Euro-usikkerhet.

For Norge sloss oljeprisen på 90$ fatet som sikrer oljefondet og klyngen, med lavere eksport og direkteinvesteringer som følge av svake statsfinanser i mange EU land.

I Norge sitter vi og nærmest koser oss med et stigende oljefond, et omstilingsdyktig næringsliv og gode trygdeordninger for de aller fleste. SSB spår ny oppgang og 3% vekst i norsk økonomi i 2011. I Nysalderingen for 2010, dvs siste anslag på budsjett for iår, ble oljepengebruken igjen redusert med over 5 mrd kroner. OBS; Det betyr at oljepengebruken har gått ned fra urovekkende høye 148,5 mrd i NB 2010, til rett under 120 mrd. Altså 29 mrd i nedjusteringer som viser hvor usikre budsjettanslag fra fagdepartementet er!  http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/nye-budsjettall-for-2010.html?id=627167 

Men i bakgrunnen av både eurokrise og oljepengebruk, pågår en meget viktig faglig og demokratisk debatt, om maktforholdene tilknyttet norsk samfunnsøkonomi og spesielt posisjonen til Finansdepartementet. Under følger et innlegg om denne viktige saken.

Ingen har monopol på kunnskap! (tiltenkt DN forrige uke)

I forbindelse med finansdebatten har det vært diskusjoner om dynamiske effekter av skattevirkninger, også omtalt som ”voodoo”. Videre har AP og Finansdepartementet regnet ut Frp’s skatteløfter til 88 mrd kroner. Jeg tar ikke stilling til dette her, men vil påpeke at ingen må tro at de har monopol på økonomisk kunnskap.

Som en viktig mann i Finansdepartementet uttalte på et seminar nylig:

”Alt på statsbudsjettet er basert på anslag!”. Det åpner for alternative prognoser og baner for norsk økonomi. Minst ett faglig alternativ til «finansmakta» er sunt for demokratiet og en fri samfunnsdebatt. Økonomer «foren dere» mot finansmakta og for reformer i det finanspolitiske opplegget.

Vi må huske at vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i blant annet finansdepartementet, SSB og Finanstilsynet. Er det en fare for at embetsmannsstaten igjen får for stor del av makten i samfunnet vårt? For i Norge med en enorm olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør det ikke skapes tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging.

Jeg tror et uavhengig utvalg som evaluerer finanspolitikken kunne gitt et bidrag til mer åpenhet og forståelse om både skattevirkninger og pengebruk. La oss litt ironisk kalle det et Uavhengig Råd for Oljepengebruken, eller URO. I Danmark har de hatt et slikt råd siden 1962, nemlig de vise menn. I Sverige ble et råd opprettet i 2007. Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig makt konsentrert, bør det også følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene?

Uansett har ingen monopol på kunnskap!

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_ovrig_politisk_lede/taler-og-artikler-av-hilde-singsaas/2010/Apenhet-om-budsjettall.html?id=627241

**

Låt: Walk on, med U2.

Bruk av sosiale medier i kommune-Norge

Det er store muligheter ved å bruke nye løsninger og mer moderne kommunikasjon med innbyggerne. I sin konklusjon til Innbyggerundersøkelsen 2009, del 2 (nov 2010); sier Difi nettopp dette!

http://www.difi.no/artikkel/2010/11/innbyggerundersokelsen-store-utfordringer-med-saksbehandlingstid-og-tilgjengelighet

Sjekk disse nyttige og ferske resultatene utført av Areca. – for noen Aha-opplevelser;

1. 55% av landets kommuner bruker digitale kanaler. Den mest brukte kanalen er Facebook (32%), fulgt av Twitter (18%), video (17%), chat (12%) og blogg (11%).

2. Av kommunene som bruker Facebook er det 54% som bare sender ut informasjon, mens 41% har en dialog og svarer på henvendelser fra innbyggerne. 5% av kommunene har liten eller ingen aktivitet på sin Facbookside.

Tilsvarende tall for Twitter er 58% (enveis), 26% (toveis) og 16% (ingen aktivitet)

3. Hver annen kommunene sier at deres mål med sosiale medier er å få en bedre dialog med innbyggerne. Halvparten av disse har aldri besvart en eneste henvendelse på Facebook eller Twitter.

4.  I 3 av 4 kommuner er det uenighet/usikkerhet om hvem som har det overordnede ansvaret for digitale kanaler. Et eksempel på dette er en kommune hvor ordføreren mener at informasjonssjefen har ansvaret, IKT-sjefen mener at rådmannen har ansvaret og informasjonssjefen mener at IKT-sjefen har ansvaret!

Les rapport her http://www.areca.no/wp-content/uploads/2010/11/Kommunale-Kanaler-2010.pdf

Så her er det rom for forbedringer, nye løsninger og bedre strategier i kommunikasjon med innbyggerne. Kongsvinger vant en kåring nylig, som beste nettsted av norske kommuner. Vi henger oss på gratulasjonene!!

Hadde vi hatt makten, ville vi sendt de flinkeste ut for å lære bort triksene. Eller valfart til Kongsvinger? http://www.kongsvinger.kommune.no/no/Artikler/Hjelp/Lenker/Sosiale-medier/

http://www.slideshare.net/audwan/kongsvinger-kommune-satser-p-sosiale-medier-snipped

Tillegg; Statsråd Aaserud sa dette 17.nov hos Difi:

«Dette krever utrettelig og systematisk arbeid, først og fremst på følgende områder:

• Det skal bli lettere for innbyggerne å forholde seg til det offentlige.
• Offentlig sektor  må satse målbevisst på bedre brukerretting: Gjennom delegering til førstelinjen, ved å gjennomføre bruker- og innbyggerundersøkelser, og ved å tilpasse tjenestene til brukernes rettigheter og behov.
• IKT skal brukes slik at kommunikasjonen i størst mulig grad skjer digitalt.
• Arbeidet med et klart og enkelt språk, skal ha høy prioritet i årene som kommer«

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/taler_og_artikler/minister/taler-og-artikler-av-fornyings–og-kirke/2010/innbyggernes-behov.html?id=624992

NyAnalyse er gjerne med i arbeidet for forenkling, mer selvbetjening og bruk av sosiale/ digitale kanaler i den viktige dialogen med innbyggerne!

**

Låt: The model, med Kraftverk?

«Imagine»!

Jeg velger å oppdatere denne Bloggen om nyskaping, frihet og forandring idag. Det er fortsatt for mange som tenker snevert rundt samfunnsutvikling og nye løsninger. Vi er for fastlåst i gammelt tankegods, og lar oss dirigere av faglige maktmiljøer. Det er et sammentreff at det også er 30 år siden John Lennon ble skutt ned i 1980. Tragisk slutt for en genial musiker, men også en «forandrer» i sin tid. Jeg beundrer slike mennesker.

**

Vi trenger innovasjon. Vi må premiere bedriftene! Vi må senke skattetrykket, øke forskningen osv osv.

Jada, vi må gjøre alt dette og politikerne må gi sitt bidrag. MEN først og fremst handler det om oss selv; vi må ha viljen og lysten til å gjøre en forskjell. Smak på ordet «creare» på latin, som har gitt oss ordene creativity og kreativitet. Det betyr faktisk «å skape» på latin. Så min oppfordring er at vi tenker nye tanker omkring gamle utfordringer.

Vi kan ikke lenger stenge oss inne i en boks som ekspert på et fagområde. Det er de som tenker nytt og vil gjøre ting annerledes som vil klare seg best i «tekno-politikk»-samfunnet.

Jeg er nok mer utålmodig enn de fleste. På ca 15 år har jeg jobbet 5 ulike steder før jeg startet NyAnalyse i feb 2010, Det har vært enormt lærerikt med impulser fra offentlig sektor (SSB), privat næringsliv (Storebrand, c.Rel og NHO) og politikk (Hs stortingsgruppe). Hva har jeg lært?

* Fra offentlig sektor lærte jeg fag, tallbehandling og grundighet.

* Fra privat sektor erfarte jeg konkurransepress, egenutvikling , men også nedbemanning og konkurs! Samtidig lærte jeg mye kreativitet. For det kan faktisk læres, hvis miljøet legger til rette for det. Det virker litt fjernt idag, men jeg lagde foredrag i NHO på pensjon og globalisering, bygget opp med musikk og powerpoint. Låtene 9 to 5 med Dolly Parton, og Wild world med Cat Stevens gjorde susen.

* Fra politikk fikk jeg et unikt innsyn i politikk og Stortingets arbeidsrytme, inkl mediemakten. Jeg var imponert over hvor dyktige (de fleste) politikere var, og hvor mye de jobbet for fellesprosjektet. Men jeg er overbevist om at arbeidsformen må fornyes. Inntil 2008 brukte man fax til å sende 1000 spm til findep og tilbake igjen. Komiteene jobber altfor isolert med sine problemstillinger. Kun finanskomiteen må samle tråden ved budsjettbehandlingen.

Det var ikke minst for lite kreativitet. Jeg tror det skyldes urgamle regler om at kun de folkevalgte hadde talerett på gruppemøter, og flere andre samlinger. Videre burde rådgivere fra ulike partier ha noen flere møteplasser og møtes oftere, for å berede grunnen for samlende løsninger.

Mitt poeng er egentlig at nye tanker alltid må slippe til, og om du er direktør, stortingspolitiker eller ansatt så er ideen og løsningen like verdifull. En stor del av utfordringene kan løses nedenfra. Så mitt tips er at mange av dere tar sjansen, bytt jobb eller stilling, lag et prosjekt på tvers av kompetanse, eller rop ut «din gode ide»!

For NyAnalyse er det en viktig verdi å skape og være kreative; vi har også Nyskapende som ett av ordene som skal beskrive bedriften og oss selv. Det er like mye en påminnelse om at vi må jobbe smart.

Hvilke innovative saker kan to samfunnsøkonomer komme med? Vel, vi har utfordret kommune-Norge ved å utvikle Byråkratibarometeret 2010. Vi kobler blogg, nyanalyse.no, og twitter, forsøker å samle fakta og tall til nytte for flere på bluelines09.wordpress.com. Samtidig leverer vi enkle faktaoversikter til markedets mest fornuftige pris, om fylker og kommuner, markedsutvikling mv.

Tenk hvis vi kunne lage en Apps til Iphone hvor ledere, ansatte og media, kunne laste ned «siste viktige fakta» tilpasset ditt neste møte eller foredrag!!

Tenk hvis vi kunne danne møteplasser hvor kommuneadministrasjon fikk utveksle ideer med «de beste» eller personer fra bedrifts-Norge?

Det kreative samfunn er i startgropen, ikke nødvendigvis bare innen IKT og teknologi, men på smart organisering og læring.

Tenk så mye mer vi kan utnytte sosiale medier i en nær og effektiv kontakt mellom innbyggere og ordførere i norske kommuner!

Hvis du har en ide om hvordan «alle» kunne lære og bli mer effektive i norske kommuner, vil vi gjerne høre om det!

Se også her http://mandagmorgen.no/«glemmer»-å-bruke-ansattes-kreativitet

Husk at vårt samfunn idag ikke er en endestasjon, men på vei mot nye og bedre løsninger! Da trengs «forandrere» som Lennon, så husk å «creare» !

**

Låt: Power to the people! og Imagine, av geniale John Lennon.

Vår verden er i endring – jippi !

For å endre samfunnet til det bedre trenger vi hjelp fra alle gode krefter, enten de jobber i privat eller offentlig sektor.

Vi trenger «dynamiske» økonomer, både bedrifts- og samfunnsøkonomer, av alle slag! For denne kampen må vinnes. Hvis vi bare ser på nytte-kostnadsanalyser fra 1970-og 1980 årene kommer vi ingen vei. Anslagene om oljepris og volum slo feil. Vi lever fortsatt med energirikdom. Men vi har en klart mer utdannet befolkning som stadig er på søken etter spennende oppdrag. Hvem så at internett, sosiale medier og mobilbruk skulle endre vår hverdag så ekstremt mye? Noen ganger blir jeg skremt av motstanden mot ny viten og nye løsninger…

Årsaken til «Jippi» i overskriften idag er at Ulstein og Hareid har bestemt seg for å starte prosess for kommunesammenslåing. Det er skikkelig gla’nyheter det. Det er 4-5.000 innbygger i hver kommune og det er 10 min mellom hver kommuneadministrasjon! Det er en flott skipsverft klynge med Ulstein gruppen i spissen. Det er så bra at noen vil endre seg, redusere administrasjon og skaffe bedre tjenester for innbyggerne. NyAnalyse vil gjerne bidra på konsekvensutredningene før folkeavstremming senest i 2013. Vår erfaring med utredning av (alternativ) Økonomiplan for Hedmark fylkeskommune og en mindre kommune i Innlandet, viste at byråkrati byrden som legges på uvitende innbyggere er stor. Det er velmenende jobbargumenter hvis private bedrifter mangler, men det er også mulig å slippe til andre enn de offentlige på renhold, sykehjem og ulike driftsoppgaver. 

Poenget er at når NHO Service (Dagsavisen 7.sept.) – har regnet ut at kanskje 18 mrd kan spares hvis man følger «beste praksis» på leveranse av disse tjenestene, ved bruk av mer konkurranse – da må flere skifte leverandør. Det er noe med at oljerikdom over tid, gjør at reformer utsettes.

Det som gjenstår i kampen om «virkelighetsforståelsen» er at tall kommer til offentligheten, fra Kostra og SSB, fra NHO Service, fra NyAnalyse, fra YS og fra LO? Ja, slik at det er mulig å se kvalitet og effektivitet i ulike deler av samfunnet opp mot en type «bench mark».

Vår verden er i endring; flere er positive til markedstenkning, kutt i byråkrati og bedre betingelser for grundere og næringsliv. Jeg har møtt på mange gode krefter som vil sikre verdiskaping og dermed varig velferd. Det er snart slutt på at vi kan bevilge oss til bedre løsninger over offentlige budsjetter…

**

Dagsavisen hadde en feilaktig variant av undersøkelse på skatt og velferd i helgen. Jeg følger opp med min egen her;

Spm: Når du tenker på prisen som innbyggerne betaler i form av skatter, avgifter og egenandeler, hvor god eller dårlig synes du kvaliteten er på det offentlige tjenestetilbudet?

Konklusjoner den gangen:

42% misfornøyd med tjenester vs skatt og avgift.

38 % fornøyd med tjenester vs skatt og avgift.

kilde: Difi, spurt høst 2009, lagt frem i starten av 2010.

**

Låt: Changes med Bowie og Team building av KENT (2010).