Giskes Royal straight flush uten lov fra Jens…

februar 28, 2010

Den mannen er ikke noen vanlig statsråd. Den mannen gjør uventede trekk og liker tydeligvis spill med risiko. All ære for at statsråder kan overraske, men er det klokt å hente inn kronprinsen til et dårlig kamuflert politisk utvalg? Jeg tipper Giske regnet med å få et høflig «nei takk, dette er ikke mitt bord» fra Kronprins Haakon. Trolig var overraskelsen stor da han sa ja. Det er jo oppsiktsvekkende at de rødgrønne (inkl. antimonarkister i SV) får drahjelp av selveste kronprinsen. Akkurat det hadde vel gitt bedre odds en 5 medaljer til Marit Bjørgen i OL?

De 19 andre dyktige næringslivsfolkene/arvingene må kanskje være unskyldt at de vil ha møter med de kongelige (Royale Haakon og AP prins Giske)? Det er likevel et smart grep statsråd Giske tar (hvis Jens og velgerne godtar stuntet da!):

1. Han kan få nye perspektiver direkte fra unge driftige ledere. Folk han normalt ikke har i sin egen omgangskrets og som ikke renner ned kontoret hans til vanlig?

2. Det kan tolkes som at han vil bedre vilkårene for bedrifts-Norge og han distanserer seg ytterligere fra tidligere næringsministere og SVs skattepolitikk. Kanskje?

3. Han viderefører sitt image om en handlingens mann, selv om det ikke skal komme noe politisk ut av møtene. Vel, hva er sjansen for at Giske ikke bruker noen løsninger fra bedrifts-Norge når han nærmest har tatt de som «gisler» – sammen med Kronprinsen?

Ny – 4. Det var for godt til å være sant. Giske hadde glemt å spørre Jens om lov til å ta inn kongefamilien i utvalget, og mitt tips idag er at retrett er like rundt hjørnet.

Selv starter jeg noe helt fra bunnen av 1.mars, nemlig Ny Analyse, en oppstartsbedrift som fra imorgen skaper 2 arbeidsplasser på Lysaker – i første omgang. Kanskje en bitte liten del av det Norge skal leve av i fremtiden?

Hvis Giske mener det nye utvalget er såkalt ikke-politisk, må han bare invitere en vanlig oppstarter inn i varmen også? Jeg er nemlig en djevel på rådslag etter snart fire år på Tinget…(:-).

Tips: Gitt at Kronprinsen blir sittende i Giske-utvalget –

Etter dagens VG oppslag gjelder det å tenke «utenfor boksen» i de andre partiene. Kanskje burde Høyre invitere Kongen selv til Landsmøte sitt i mai. Og Kong Harald bør takke ja for å redde sønnen sin ut av Giske fellen. Får jeg foreslå glad-låten «Kanskje kommer Kongen» av Knutsen & Ludvigsen som underholdning?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=582205

http://www.na24.no/article2845806.ece

**

Låter: Kanskje kommer Kongen av Knutsen & Ludvigsen,

 og «Good love 6-9969» av Isaac Hayes, fra hans rå soulplate «Black Moses» (1971).

http://en.wikipedia.org/wiki/Black_Moses_(album)#Track_listing_.28Vinyl.29


Ny Civita rapport – Den norske syke!

februar 11, 2010

For alle som er klare for fakta og liberalkonservative tanker, vil jeg anbefale å lese ny Civita rapport om sykefravær.

Rett på sak – og relevant. Godt jobba, Villeman, Kristin C. og co.

Norge trenger den typen standpunkter i samfunnsdebatten fremover!

http://www.civita.no/publikasjoner/view/80/


Hemmelige Perspektiver fra Ny Analyse?

januar 31, 2010

Noen hemmeligheter innen samfunnsøkonomien må oftere frem i lyset. Det gjelder blant annet viktig informasjon i den ett år gamle Perspektivmeldingen fra regjeringen Stoltenberg II (og det kongelige finansdepartement). Mange av konklusjonene om endringene i langsiktige finansieringsbehov er selvsagt avhengig av fremtidens oljefunn- og pris, befolkningsvekst, pensjonsalder og innvandring.

Men det er noen konklusjoner som er gjemt bort helt bakerst i den 200 siders St meldingen (nr9). Det er faktisk slik at innovasjon og nyskaping i privat sektor gir lite drahjelp til finansiering av Eldrebølgen. Siden økt produktivitet i næringslivet gir høyere lønnsnivå, så betyr det at alle offentlige tjenester ved gitt standard får omtrent samme utgiftsøkning (pga stor andel lønn). Videre vet vi at ulike trygder og offentlig ytelser øker med lønnsvekst over tid (dog fremtidens pensjoner noe mindre).

Derfor skriver da også finansdepartement eller regjering følgende;

» Økt produktivitetsvekst i privat sektor har… men liten betydning for de statsfinansielle utfordringene.» Og videre: » Produktivitetsutviklingen i offentlig tjenesteproduksjon avgjør både omfanget av og kvaliteten på de tjenestene som kan tilbys med en gitt ressursinnsats

Oversatt til «norsk» betyr det at uansett hvor smart vi jobber i privat sektor, hjelper det lite. For å få mer ut av hver krone i offentlig tjenesteproduksjon MÅ vi jobbe smartere, utnytte stordrift og lære av de beste i både privat og offentlig del av økonomien!

Det er mer som skjuler seg fom. side 185 i meldingen. Det er listet opp potensial for «å jobbe smartere» og få igjen mer for ressursinnsatsen! Og her kommer de økonomiske superhemmelighetene (?) fra denne regjeringen til sin rett:

Kommunal administrasjon: 17-28% effektiviseringspotensial, som kan utgjøre 3-4 mrd spart per år i kommune-Norge ved å utnytte «best practice»?

Pleie og omsorg (kommuner): 10-21% effektiviseringspotensial. Siden denne budsjettposten er så mye større er innsparingsmuligheten i intervallet 10-15 mrd+

De rødgrønne trenger vel også 15-20 mrd i årene som kommer?

Jeg sa ikke at det er enkelt å fikse, men MULIGHETENE er der til å tenke nytt og forbedre. Departementet avslutter sin samfunnsanalyse med dette dødlige slaget om «kvalitet» hos statlige monopolister:

«Et gjennomgående problem ved offentlig tjenesteyting er at en ikke har god informasjon om brukernes behov. På områder der det offentlige har monopol på tjenestetilbudet, mottar virksomhetene INGEN signaler fra markedet om hvordan brukerne vurderer kvaliteten.» Så viser man til brukerundersøkelser hvor NAV scorer elendig allerede i 2008 – året før Finanskrisen og alt bråket og flere andre etater scorer dårlig!

Her er det behov for Ny Analyse og selvsagt politisk nytenkning, som kan gjøre velferds-Norge bedre rustet for fremtiden.

**

Låt: Behind the Wheel fra Depeche Mode konsert i  Bergen på fredag. Sykt bra!


Ny Analyse: Verdens dyreste helse-stat?

januar 25, 2010

Norge lever på sin lille øy av velstand i et opprørt verdenshav. Stormen etter finanskrisen har løyet, men mange land vil slite med høy ledighet og statsgjeld i lang, lang tid.

Det er lett å se seg blind på lav arbeidsledighet, høyt utdannet befolkning og en stor olje/gass-sektor som verdiskaper nr 1. Det paradoksale med høyere levestandard for befolkningen er at «alle» krever mer av offentlige velferdstjenester. Jo, for egentlig kan mange flere betale litt mer for «velferdsproduktet» siden lønn og levestandard har økt kraftig (for de fleste). Men det har jo alltid vært «gratis» å benytte mange av tjenestene det offentlige tilbyr. Skole og utdanning, helse og eldreomsorg er nok de mest selvfølgelige og dyreste tilbudene.

Slik jeg ser det har vi to store problemer i vårt annerledesland som ellers er godt rustet:

1. En storstilt utvidelse av både antall og nivå på gratis velferdsgoder, har medført at «alle» tar sin del med god samvittighet eller mener de har krav på mye mer. De betaler jo skatt, bilavgift, dokumentavgift og moms på alle varer. Det har nok medført en befolkning som i litt for stor grad er brukere av tjenester de egentlig ikke trenger? Noen av de fattigste får mindre hjelp fordi «alle» tar inn sin del av kaken.

2. Samtidig har vekst i statlig rikdom, med høye oljepriser og betydelig omstilling, nyskaping i privat næringsliv (les verdiskaping og skatteinngang) gjort det mulig å øke utgiftene uten uforsvarlig press på statsfinanser. Der er Norge en heldiggris, jf annen blogg. Det som er uheldig er at vi har utsatt nødvendige reformer, som færre kommuner, som mer bruk av private leverandører og smartere organisering av helse og utdanning.

Vi har snart gjennomført en brukbar pensjonsreform, men for å «få mer igjen for pengene» i det offentlige fremover må vi tenke nytt. Det er faktisk så trist at effektivisering og innovasjon i privat sektor, gir økt lønn (bra) – i begge sektorer. Problemet oppstår når innovasjon og smartere vekst ikke følger opp i det offentlige. Da ender vi opp med høyere lønninger, trygder og delvis pensjoner som følger lønnsøkning (produktiviteten) i privat sektor. SÅ hovedjobben fremover er å gjøre de riktige reformer, selv om det føles litt unødvendig for rike Norge.

En ny rapport fra SSB konkluderer med følgende:

«Selv om det er utfordrende å sammenligne utgifter, kan det hevdes at den norske og den svenske velferdsstaten er nokså kostnadskrevende». Det var basert på 2006 tall for nordiske land og EU, og etter det har Norge hatt en sterk vekst i utgifter!

«Den dominerende utgiften for nesten alle velferdsstater er knyttet til alders- og etterlattepensjoner. Dette er en allmenn utfordring for alle velferdsstater, og den blir bare større i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. I Norge og Island utgjør likevel utgifter til sykdom og helse den største sosiale utgiften«. Gjør vi nok med organisering og incentiver til at det kan snu til det bedre?

«Norge er dessuten kjennetegnet av at mange jobber kort deltid.» Bra eller dårlig? Det kan være bra for å inkludere flere, men det kan være håpløse stillingsbrøker også…

Vedlagt figur som viser høyest reell kostnad på helse/sosial utgifter i Norge:

 Totale sosiale utgifter i kjøpekraftsparitetstandarder (KPS) per innbygger og som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). 2006

http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2010-01-25-01.html

**

Låt: Another one bites the dust – av Queen (1980).

PS: Depeche Mode konsert i Bergen på fredag!

Blogg nytt: Paven støtter blogging!

http://e24.no/medier-og-reklame/article3483299.ece


AS Norge – sparegris eller heldiggris?

januar 19, 2010

Norge er et lite og veldig rikt land i verden. Handelen med utlandet gjør at vi bytter olje, gass, sjømat og aluminium til PC’er, klær, biler og kjøleskap. Lille Norge har mange fordeler. En av de viktigste at det vi har å bytte bort stadig øker i pris, mens det vi kjøper stadig blir billigere. Landet blir altså rikere – nesten av seg selv, så lenge handelen fortsetter. Norge er en heldiggris. Visste dere foresten at global handel sank med ca 2/3 mellom 1929-1934 (under the Great Depression)? Siden da har nasjonalstatene lært at vekst følger av åpenhet og handel. Derfor er ikke nedgangen like dramatisk nå.

Høsten 2008 kom Finanskrisen og satte stopper for en utrolig sterk oppgangsperiode i verden. Flere hundre millioner kinesere hadde kommet seg ut av fattigdom etter at Kina ble medlem av WTO i 2001. Øst-Europa ble bedre integrert i markedsøkonomien og mange ble EU medlemmer i 2004. Det bedret levestandarden og økte friheten.

Veksten måtte stanse opp, men bråstoppen var uventet. Kreative finansfolk i USA må ta deler av skylda. Politikere med gode intensjoner om å gi bort lån til fattige kunder kan heller ikke slippe unna. Norske kommuner som kjøpte finansprodukter de ikke forstod, var heller ikke særlig lurt. Lærepengene er mange, men markedstenkningen har overlevd stormen. Det helt frie, uregulerte markedet er uansett en utopi, men overdreven statsstyring er like skadelig. Det skaper passive borgere som tror at myndighetene vet alt best. Det skremmer bort private investeringer og hindrer jobbskaperne. Det kan hindre nytenkning.

2009 var et stort år for Keynes tilhengere verden over. En mengde tiltak som politikere og sentralbanker styrer, ble forsterket kraftig og prøvd ut. En stor global utgiftseksplosjon i offentlig regi sammen med rask dalende renter har motvirket en global kollaps. Arbeidsledigheten er likevel 20% i Spania og rundt 10% i USA og Sverige! Verden blør, men Norge består. Det henger selvsagt sammen med oljeøkonomien, men ikke glem at vi «skjuler» 100.000’er med mennesker som helst vil jobbe på ulike trygdeordninger. Men vi har også klart å spare 2500 mrd kroner under vår moderne oljehistorie. Vi hadde derfor penger på bok til å holde økonomien gående i 2009 uten at vi nå møter det fæle gjeldstrollet. Norge er en stor sparegris. Den åpne, men undervurderte arbeidsledigheten stoppet på 3,2%. Tøft for de berørte, men ingen krise! Forklaringene ett år etter om at tiltakene hjemme var for store, mener jeg er komiske. Alle norske politikere og de fleste økonomer var enig om at man måtte unngå «worst case». Det klarte man, og vi slapp unna med skrekken. Det uheldige er at gode og dårlige penger er strødd tilfeldig utover. Reformene manglet. Kunnskaps-Norge er ikke styrket. Byråkratiet er ikke mindre. Det kan diskuteres mer.

Når verden etterhvert fungerer normalt igjen, gjelder det å være SMARTERE enn før. Da kan ikke offentlig pengebruk holde ledigheten kunstig lavt. Da kan ikke åpenbare reformer i offentlig sektor skyves inn i fremtiden. Nå gjelder det å utnytte det gode og innovative ved en «krisetid». Det er året etter Finanskrisen, støvet er i ferd med å legge seg. Nye aktører vil SE MULIGHETER i markedet, mens noen eldre virksomheter vil DØ.

Hvis Keynes var hovedarkitekten bak tiltakspakker i 2009, må ØKONOMEN SCHUMPETER være den nye helten gjennom 2010 og 2011. Han kalte det dramatisk nok for «kreativ ødeleggelse»! Det betyr at det kan gjøre litt vondt også.

Det verste er hvis vi ikke prøver NYE LØSNINGER. Vi er noen heldiggriser, men ingen liker vel fete, selvopptatte Heldiggriser?

Og selv den største Sparegrisen kan tømmes raskt ved løpende, uklok pengebruk…

**

Låt: Runnin’ away – av Sly and the family stone (1971)

Butikk i København i juni 2009


Frihet slår alt!

januar 13, 2010

Jeg hadde min første tur tilbake på Økonomisk institutt (Blindern) på 10-15 år idag. Gode gamle SV fakultet. Det var skikkelig rart, for nesten alt var det samme som på 90-tallet, selv om klappstolene virket hardere…? Og 2 av 3 gode forelesere var de samme (prof. Kalle Moene og Steinar Holden), mens prof Karen Ulltveit Moe representerte innflytteren fra NHH i Bergen. Jeg mimret om De lillos og September When konserter, God morgen yogurt og de hyggelige studievennene. Det var et godt sted å være og å lære, men forståelsen for verdier som frihet og mangfold (?) var – og er mindre utbredt. På 90-tallet var det selvsagt veldig liten kontakt med næringsliv, entreprenører eller for den saks skyld Storting/regjering. Håper det er kommet lenger idag.

Det var ca 4 timers voksenopplæring og repetisjon fra samfunnsøkonomi studiene – både spennende og provoserende. Kanskje litt søvndyssende for noen ikke-økonomer? Deltakere var både stortingsrepresentanter, sjeføkonomer, SSB lederen, SV statssekretær i Finans, politisk redaktør i DN, Norges Bank folk og mange kjente fra akademia. Fullt hus.

Kalle Moene la frem noen tanker om Nordisk modell (som like gjerne inkluderer Belgia, men ikke alltid Finland). Det var relativt fornuftig om at bankene lånte ut fordi folk overholdt lånene sine, selv ved stor arbeidsledighet (pga høyt trygdenivå). Så gikk han videre til å bevise at de nordiske land gjorde det så bra i etterkant av finanskrisen. Særlig skyldes det en stor offentlig sektor og jevn fordeling. For Norges del bør vi ikke glemme 2500 mrd kroner i pensjonsfondet og at 1/4 av verdiskaping kommer fra olje-/gassnæringen… Prof. Moene hadde satt overskrift på en foil: «Likhet, brorskap og forsikring»? La oss håpe det var mest for å provosere, eller en beskrivelse av landets tilstand?

Jeg måtte ta ordet og påpeke at å fjerne FRIHET fra dette historiske slagordet ikke ga meg noen god følelse. Det er nok slik at trygghet har blitt stående foran frihet i mange sammenhenger. Flertallet i Norge ser ut til å velge trygghet først, jf siste stortingsvalg. Men det er ikke rart at økonomer fra Blindern tar med seg en stor eller liten venstreorientering etter slike «bevis » for at Nordisk modell er best. Ja, det er mye bra her i landet, men vi kan og må fortsatt lære av andre land og videreutvikle «modellen».

La oss ta et smart finanskrise eksempel som slår motsatt vei av Moene sin argumentasjon rundt offentlig sektors andel: Det fylket som har lavest økning i arbeidsledigheten i finanskriseåret 2009 i Norge, er Finnmark. De har over 40% andel (sist jeg sjekket) offentlig ansatte. Betyr det at de andre fylkene i landet bør jobbe for samme næringsstruktur, større andel offentlig sysselsatte og mindre privat verdiskaping? Moene svarte negativt på dette – heldigvis.

Jeg tror at balansen har gått for langt over mot «trygghet foran alt» – og vil slå et slag for FRIHETEN til å tenke nytt, velge andre muligheter og ta noen flere sjanser. Det kan være noe magisk over den verden som veldig få norske arbeidsmaur får/tør oppleve. Det føltes også godt å kjenne at arbeidserfaring og egne analyser – i den virkelige verden – er like viktig kompetanse som lærebøkene fra Blindern.

**

Låt: Suser avgårde – med De lillos fra Blindern konsert på 90-tallet.


Norge 2020: God omstilling eller Hollandsk syke?

november 23, 2009

Finanspolitikk er med og bestemmer om vi får ”Hollandsk syke” eller god omstilling.  Og om oljen er en gave eller en byrde?

1.Offentlig sektor vokser videre mot 2020 som gir-

Kamp om arbeidskraft og press på lønninger!

2.Olje- og gass investeringer høye fortsatt som gir-Kamp om arbeidskraft, kapital og press på lønninger!

Konsekvens er «Crowding out» -utfordring:

Lavere investeringer og svekket konkurranseevne i annen k-sektor pga høyt kostnadsnivå. Omstilling og arbeidsledighet i deler av privat sektor.

 Tempo og resultat av omstilling avhenger av bla disse underliggende drivere i økonomien:

-Befolkningsvekst                          – Olje-/gasspriser

-Eldrebølge                                   – Global vekst og etterspørsel

-Helse&sosialkostnader              – Teknologiutvikling/alt. energi

-Innovasjon i off tjenester         – Oljefunn/leteområder

**

Politikken kan løse noe og gi riktige incentiver, men mye er usikkert og utenfor vår kontroll.

Det eneste som er sikkert er at det trengs mer kunnskap –

og Ny Analyse i årene som kommer!

**

Låt:  What’s going on –  med Marvin Gaye (1971)