Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Advertisements

Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

januar 16, 2012

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

januar 3, 2012

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!


Se etter mulighetene i 2012!

desember 30, 2011

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278


Topp og bånn 20 Innbyggervekst – kommuner 2011

desember 28, 2011

Topp 3: Optimisme!

Ørskog i Møre og Romsdal topper med relativ vekst på 4,2% (+90 innbyggere), deretter følger Rennesøy i Rogaland med 3,9% (165 innbyggere) og Hemsedal med 3,8% økning (81 innbyggere).

Bånn 3: Pessimisme?

Fjaler kommune i Sogn og Fjordane med 3,7% innbyggernedgang (-109 innbyggere), Bjarkøy i Troms med 3,6% nedgang og Granvin i Hordaland med -3,2%.

Twitter tilbakemeldinger sier at tallet på studenter overstyrer folketallet i Fjaler, som jeg ikke har fått sett nærmere på!

Til SSB tall http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/

For fjorårets tall sjekk her http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/arkiv/

SSB skriver dette om beregningene:

Berekningane er utførte for heile landet, fylka og kommunane. Folkevekst og folkemengd er berekna ut frå dei folkeregisteropplysningane om fødslar, dødsfall og flyttingar som var komne inn før 1. desember 2011. For desember 2011 er det i kvar einskild kommune rekna med tilsvarande endringar i folkemengda som i desember 2010. Dersom mønsteret for flyttingar, fødslar og dødsfall i desember 2011 skulle vise seg å bli mykje ulikt det i desember året før, vil endelege tal for folkemengda 1. januar 2012 (og folkeveksten i 2011) avvike i samsvar med nye endringar.

Ein lyt difor sjå på berekna tal som førebels!

**

FYLKESTOPPEN 2011

NyAnalyse gjør gjerne beregninger som ser nøyere på utviklingen i innbyggere, omfanget av bedrifter, skatteinngangen og utdanning i ditt lokalsamfunn. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Dagens album (fra vinylsamlingen): Sgt. Pepper’s lonely hearts club band – the Beatles (1967).