1001 kommunetall for ditt lokalsamfunn!

januar 18, 2011

Vi har lovet å legge ut tall og fakta fra fylkes- og kommune-Norge på Bluelines.

Vi finner fakta som setter dagsorden i ditt lokalsamfunn!

http://www.na24.no/article3066310.ece

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/VG170111.pdf

http://www.nyanalyse.no/filer/Befolkningsrapport.pdf

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

* trykk på bildet over for å lese tabell !

Oslo er eneste fylke med nedgang i andel uføre siste 10 år!

hva skjer? Innflytting av friskeste unge mennesker og innvandrere?

Bedre jobbmarked, flere utdanningsplasser, høyere utdanning og bedre helse?

Mindre aksept for uførhet og passivitet i Oslo?

**

Låt; Another world med Anthony and the Johnsons (2008).


Et mirakel: 12% lavere sykefravær, lav rente og ledighet på 3,3%

september 22, 2010

Hvordan er det mulig? Renten står bom fast på 2%. Arbeidsledigheten synker til 3,3% – og samtidig går sykefraværet ned med 12%. Ja, dette er mot normalt!

Sykefraværet stuper, men fra historisk topp.

For å finne svar må vi lete bak hovedkonklusjonene. Gjennom finanskrisen steg sykefraværet, og spesielt i utsatte bransjer som bygg, anlegg, varehandel og forretningsmessig tjenester hadde ekstreme utslag med 20% økning fra nokså høyt nivå. Det er kanskje ikke unaturlig at reverseringen kommer når arbeidsmarkedet bedres. Særlig med tanke på samfunnsdebatten som raste tidligere i vinter. Jeg har skrevet om utfordringene i bedrifts-Norge ved at noen utnytter velferdsordningen i en krise mer enn andre bedrifter/ansattgrupper. Uheldig seleksjon. http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/Sykefrav%C3%A6rsstatistikk/251653.cms

Arbeidsledighet og sykefravær

En sterk nedgang i sykefraværet vil medføre at 20-30.000 årsverk kommer tilbake i jobb. Det kan faktisk bremse litt på nedgangen i antall arbeidsledige, fordi tilgangen på ansatte er høyere enn ved stigende eller urendret sykefravær. Ifølge NAV har vi rundt 650.000 tapte årsverk pga sykdom, trygd og ledighet. Det er ca 20% av befolkningen i alder 16-66 år. Se figur.

Videre er det store regionale forskjeller på nivå og nedgang i sykefravær, som avhenger av næringsstruktur, andel offentlig jobber, holdninger og noe uforstålig? Her følger listen over store fall i sykefravær 2.kv 09 til 2.kv 2010. Det gir penger tilbake til statskassa og finansminister Johnsen dette. Ja, kanskje 3, 4 eller 5 mrd kroner?

Rente bonanza!

De historisk lave rentene +/- 1% realrente, gjør det billig å låne, lønnsomt å investere i næringsprosjekter, og enda mer i eiendom.

Det er jo enkelt og greit slik at dystre tider i Europa og USA gir lave renter ute, som holder igjen på norske renter.

I Norge anno 2010 får dermed millioner av nordmenn i pose og sekk. Lave renteutgifter, tryggere jobb og litt reallønnsvekst. Og jammen ble nordmenn flest friskere også – sånn helt plutselig…

http://www.ssb.no/akumnd/

**

Låt: Living in another world – med Talk Talk (80-tallet).


Verdensmestrene i ledighet

september 13, 2010

Det er arrangert et stort internasjonalt møte om arbeidsledighet og vekst i Oslo idag. Statsministre fra Hellas og Spania er på «lav ledighet» kurs hos Jens og internasjonale LO. Også IMF er med på laget.

Sosialøkonomen Jens var i deler av innslaget jeg så på Nrk en virkelig verdensmester. Både arrogant riking og fra Oslo-eliten… Han fortalte de sør-Europeiske landene at de burde ha spart mer i de gode tidene! Det kan være greit å minne økonomen Stoltenberg at også AS Norge (fastlandsøkonomien) hadde underskudd på statsbudsjettet gjennom hele 2000-tallet. Men at innfasing av en ikke-fornybar resssurs, som ingen andre vestlige land kan drømme om, gjorde vei i vellinga. Når du kan øke bruken av oljepenger på barnehager fra ca 16 til 27 mrd kroner over noen år. Det tilsvarer nå mer enn all offentlig forskning og utvikling i årlig bevilgning. Samtidig som en stadig rikere befolkning (i snitt) har fått lavere barnehagepris, og barnetrygd kommer uansett i høy inntektsgruppene.

Hva er grunnen til at Norge lykkes der andre sliter på arbeidsledighet?

Noen stikkord er oljerikdom med ca 3000 mrd på bok å bruke på tiltak uten problemer med langsiktige statsfinanser. Asia etterspørsel etter norsk fisk, aluminium, olje og gass mv. Vi konkurrerer ikke på ferdigvarer hvor feks Sverige og Spania er langt større.

Samtidig har Norge en stor andel sysselsatte i offentlig sektor, ca 800.000 personer eller 30% av alle i arbeid. Videre har vi gode og dyre velferdsordninger, men også flere eksempler på «perverse» incentiver. Jeg har lest i en utredning (fra Frisch-senteret), at hver fjerde familie med hovedforsørger på trygd, trenger en bruttolønn opp mot 300.000 kr årlig for at arbeid skal være lønnsomt. Det skyldes botillegg, barnetillegg og andre ytelser. Ikke rart at 600-700 tusen er utenfor arbeid fortsatt. Jeg sier ikke at løsningen er så enkel, men det er ordninger som kan forbedres opp mot økonomiske incentiver.

Norsk næringsliv er kanskje litt verdensmestere i omstilling også? Bedrifter og mer eller mindre pragmatiske fagforeninger har ganske ofte klart å legge om produksjonsbedrifter. En stadig høyere utdannet befolkning, blant de unge, har funnet sin arbeidsplass i IKT, kunnskaps- og andre tjenestenæringer, eller departement, direktorat, fylkes- eller kommuneadministrasjon. Den høye produktiviteten (og tilhørende lønn) har medvirket til et stort «utenforskap» på den negative siden av samfunnsregnskapet.

Så jeg tror at også verdensmestere i lav ledighet og velferd har noe å lære fra andre land. Finland driver sine sykehus langt mer effektivt. Danmark har kuttet bort 170 kommuner. I USA gir Obama nå skattereduksjon til bedrifter som ansetter folk. Sverige har gjort det mer lønnsomt å jobbe og har kuttet formuesskatten for å hindre utflagging og styrke lokal verdiskaping.

Det er bare noen eksempler hvor verdens heldigste statsminister kan lete etter nye løsninger for fremtiden.

**

Låt: «Lucky» med Radiohead, og «Suser avgårde» med De Lillos som starter boken «Verdensmestrene» av Henrik Langeland (2010).


Færre ledige i Nord-Norge, men 22% flere akademikere ledige!

april 30, 2010

Det har kommer nye tall for arbeidsledighet fra NAV, etter en måneds pause med feilretting.

Spennende saker; og noe overraskende ny trend:

22% økning i ledighet for akademikere og ingeniører siden april ifjor. en stor del av bransjer er rammet i fase to av nedgangen.

nesten ingen økning i industri og bygg, men de står for nær 1/3 av alle ledige fortsatt.

Hva med hele landet? Økning med 9%.

Det uventede er kanskje at Nord-Norge reduserer sin ledighet, mens Rogaland øker med 34%! Er det eksport smellen som kommer nå?

 Videre har jeg funnet ut at seniorer, de over 55 år i SSB tallene, fortsetter å øke sin sysselsetting. Fra 455 til 463 tusen fra 2008 til 2009.  Er de aktive eller bare over på sykefravær… DET ser altså ut som seniorer er skånet for problemene i arbeidsmarkedet? Og at det er de unge med lav fartstid som ryker ut i finanskrisen?

DET er hvertfall 21.000 færre i alder 15-24 år i jobb gjennom 2009, og tilsvarende 20.000 færre 25-54 åringer i jobb. Verden er ikke rettferdig…

Noen burde analysere dette mer, ja NyAnalyse gjør det gjerne!

**

låt;; friday I’m in love med Cure.


Finanskrise: Syke menn eller smarte bedrifter?

april 7, 2010

 

Finanskrisen kom plutselig på norsk næringsliv under høsten 2008 og vinteren 2009. Etterspørsel etter både varer, tjenester og ansatte stoppet brått etter flere år med gode tider. Ikke minst var forventningene dystre til global økonomi og byggeaktiviteten stupte etter tidenes nasjonale byggeboom!

Hva skjedde så? Den sterke økningen i ledigheten stoppet opp under våren 2009, men sykefraværet steg urovekkende mye. Og mange har vært reelt syke og skal selvsagt ta del i gode ordninger, men ikke alle. Særlig bransjer rammet av svikt i etterspørsel og svake konjunkturer opplevde økning i langtidssykefravær. Dermed har syke menn tappet statskassen langt mer enn normalt under finanskriseåret 2009. I de tre første kvartalene av 2009 steg (legemeldt) sykefraværet med ca 10% for menn – og kun 3% for kvinner. Det ble så høyt at statsminister Stoltenberg tok affære og satte igang «IA 2 – oppfølgeren».

NAV har nå publisert en rapport som sier følgende: » Hovedforklaringen på økningen i legemeldt sykefravær for menn er en betydelig økning i antall sykefraværstilfeller med varighet over 12 uker og særlig over 26 uker…» og videre:

» Både ansiennitetsreglene og forbudet mot oppsigelse pga sykdom det første året kan ha bidratt til det…»

http://www.nav.no/232006.cms

Det er helt sikkert både velmenende bedriftsledere som vil sine ansatte vel økonomisk, og «smarte» bedrifter som ser at kostnaden tas av staten, som ligger bak dette. Samtidig er fordelen at de ansatte er tilgjengelig for bedriften ved nye oppdrag, da de fortsatt er i arbeidsforhold.

Så kommer 48.000 kroners spørsmålet: Hva er så galt med det?

1. Det er utnyttelse av fellesskapet og en velferdsordning (hvis sykdom er tvilsom eller ikke eksisterende). Ille nok, men ville ikke arbeidsledighetstrygd gitt samme kostnad. Det er en forskjell (62% av lønn og 100% av lønn i år 1) økonomisk.

2. Det kan være smittsomt, ved at flere bedrifter og ansatte vil gjøre det samme, og som øker belastningen på fellesskapet mer enn ellers. Og det kan hindre tilgang på ansatte til andre bransjer som har mer behov for folk, da de er låst inne (som syke) i en bedrift som sliter.

3. Men viktigst av alt; det forstyrrer markedets naturlige utvalg av bedrifter som skal fortsette å skape verdier og sikre god lønn til flere ansatte – kanskje til evig tid. Hva mener jeg? Jo, det vil være slik at de bedriftene som «jukser» mest med sykelønn og andre ordninger vil fremstå med lavere kostnader enn bedrifter som ikke vil gjøre tilsvarende. Hvis vi velger å se dramatisk på det, går de bedre bedriftene konkurs i stedenfor de dårlige. Det kan ha negative ringvirkninger for norsk næringsliv på sikt.

4. Og når vi først er inne på «urettferdighet», vil de norske bedriftene som utnytter «snille velferdsordninger» oppleve en økonomisk fordel vs. sine utenlandske konkurrenter som ikke har tilsvarende «goder» eller tettere kontroll med årsakene (legene, bedriftene, ansatte?) Så ledigheten ute (på marginen) er litt verre.

Vi har vært gjennom et ekstraordinært år i 2009, og gjort er gjort – men som samfunn bør vi lære av dette og forbedre «den norske modellen». Er dere ikke enig?

 

NB! De siste tallene for legemeldt sykefravær viser at økningen for menn stanser opp, men at økningen i fravær drar seg opp for kvinner. Begge øker med ca 6,5% i 4.kv 2009. Det gjør ikke diskusjonen om utnyttelse av sykelønnsordning i en konjunkturnedgang mindre relevant!

**

Låt for dagen:  «No Surprises» av Radiohead.


Ny Civita rapport – Den norske syke!

februar 11, 2010

For alle som er klare for fakta og liberalkonservative tanker, vil jeg anbefale å lese ny Civita rapport om sykefravær.

Rett på sak – og relevant. Godt jobba, Villeman, Kristin C. og co.

Norge trenger den typen standpunkter i samfunnsdebatten fremover!

http://www.civita.no/publikasjoner/view/80/


Kloke tanker fra mormor om sykefravær

januar 3, 2010

Mormor eller momo som jeg kaller henne er snart 90 år, men fortsatt veldig samfunnsengasjert. I julen hadde vi en lang prat om bla. sykefravær og arbeidsmoral i samfunnet. Hun jobbet selv til hun var rundt 70 år i statsadministrasjonen i Oslo og var nesten aldri borte fra jobben. Samtidig husket hun godt at det var litt rart at noen alltid var mye borte, og særlig på slutten av året. Etter hvert fant hun ut at flere på kontoret mente at sykedagene med lønn, som ansatte hadde rett til ved sykdom, var å regne som frynsegoder og kunne utnyttes 100% hvert år. La oss håpe at «verden» er blitt bedre og at færre, ikke flere – utnytter ordningene på denne måten idag.

Da noen alltid var mye borte og hun selv alltid var på jobb, kom hun opp med ideen om en «bonus» for å være frisk. Det var irriterende i lengden at noen utnyttet systemet, mens andre kun var hjemme ved sykdom! Mormor var nok forut for sin tid på 70-tallet, men reaksjonen var så og si helt lik som nå. De andre som enten var mye syke eller utnyttet ordningen sa: Skal du straffe de syke? Og belønne de friske som er heldige?

Vel, mormor sa det enkelt: » Jeg vil ikke straffe de syke, men stoppe alt jukset.» Da hun leste i avisene nå om forslagene om å gi feks 1000 kr i belønning per » ikke benyttet» sykedag, ble hun minnet om sine hverdagsutfordringer på 70-tallet. Hun måtte alltid gjøre det ekstra arbeidet til den som var syk, for vikarer var for dyrt. Og hun ble lei av det i lengden, men falt ikke for fristelsen til å gjøre tilsvarende som de andre med sykedagene.

Denne praten med mormor ga meg en aha-opplevelse. Hvis det er slik at bruken av velferdsordningene sklir ut og utnyttes som feks at alle resterende «sykedager» tas ut i desember, er det urovekkende. Det er naturlig at slik oppførsel er smittsom. Når noen gjør det, kan jeg også gjøre det? Hvor skal det ende?

De kostnader for samfunnet det medfører, den urettferdighet det er for pliktoppfyllende ansatte og de «perverse incentiver» det gir, bør komme frem i lyset.

Jeg tror at min mormor har deler av løsningen på et voksende samfunnsproblem. Vi får bare håpe politikerne som styrer er modige nok til å gjøre noe med problemet.

Og – ikke minst – takk for en utrolig givende juleprat, Momo.

**

Låt: Back Stabbers med O’JAYS (1972).