Kuwait-økonomi eller må 50% av kvinner jobbe innen helse!?

mai 11, 2011

Hvor jobber Kari og Ola Nordmann?

Det er rundt 2,5 millioner nordmenn som er sysselsatt og jobber i Norge. Det var 2 511 000 sysselsatte per 1kv 2011.

 Helse og sosialyrkene har hver femte eller en halv million av de sysselsatte (545.000 per 1.kv 2011). 4 av 5 i denne sektoren er kvinner.

Av disse er ca 445.000 kvinner som betyr at hver tredje kvinne i arbeid, jobber innen helse og omsorg.

 Det er flere mennesker som jobber innen helse og sosial enn i industrien inkl. oljeutvinning (282.000), byggenæringen (184.000) og hotell/restaurant (63.000). Samlet er det ca 529.000 sysselsatte.

 OPS!  Og det er før eldrebølgen virkelig slår inn fra 2020 og utover.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-11.html

 Deltid (fakta)

 Kvinner: 490.000 av 1,2 mill kvinner i jobb er på deltid, eller ca 41% (mer enn 4 av 10).

 Menn: 179.000 av 1,3 mill menn er på deltid, eller 14% av menn som jobber.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-09.html

Utfordringen i fremtiden mot 2020 er:

 Enorme behov for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren pga eldrebølgen, vi lever lenger mv.

 For få unge er interessert i å jobbe med helse og sosial, pga lønn og status, spesielt hos gutta.

 Kvinner velger i stor grad deltid, ofte for at tidsklemma skal løses.

Arbeidskraft fra Øst-Europa bidro til å bygge boliger, næringsbygg og hytter de siste 5-10 årene.

Den eneste muligheten til å sikre nok varme hender i helse og omsorgssektoren, er import av ansatte fra andre land.

Effektivisering, flytting av byråkrater og nye roboter er også viktig, men vi kommer ikke utenom arbeidskraftimport!

Jeg ser at Brochman-utvalget ser på noen av utfordringene. Men det er to hovedtyper innvandring; folk AS Norge har bruk for, kapasitet og kompetanse – og de som vi hjelper i en vanskelig verden. Her er det behov for flere spissede analyser på deltemaer fremover…

Les om utvalget her

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-og-migrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566

**

Låt: Bright lit Blue skies, med Ariel Pink’s…

Reklame

Hvis helse er viktigst…LM nærings-seminar!

mai 7, 2011

 

På fredagens møte i bedriftskanalen var det velferd og helse i fokus gjennom hele 2 timer. Det er slutt på harde pakker fra Høyre, eller er det bare annen innpakning? Avisene har vært klokkeklare på at myke mama, Erna, ikke nevnte skatt i LM talen. Hun har nok fått med seg at helse og skole er viktigst for folk i ett Kommunevalg! Og vet dere at hver tredje kvinne jobber i helse og sosialsektoren i Norge? Det er mange velgere det, smarting Erna…

Det var derfor godt å dra fra hele lørdagsvaskingen, handlingen osv (til Julie B.V) og gå på seminar på lørdagen!

Næringspolitisk talsmann Svein Flåtten var sterk og klar til dagens deltagere på Industriseminar; her diskuterer vi det selvsagte – at verdiskaping er grunnlag for velferd. Jeg tror ikke det er selvfølgelig i en rik oljestat med 800.000 ansatte i offentlig sektor, and counting…

Knut Sunde i Norsk Industri dro til med gode analogier mellom K-sektor, topp idrett og konkurranse. Tenk hvis ledere i k-sektor kunne overføre innovasjon og produktivitet til offentlig sektor? Spørsmålet er om mange nok ønsker seg en toppjobb i det offentlige, av de beste lederne? Helseforetakene har jo forsøkt å hente ledere fra privat sektor, men byråkrati, kultur eller systemer gjør det vanskelig med kjappe nye løsninger. Det bety ikke at jeg er uenig i intensjonen. Kanskje er tettere samarbeid eller kopiering av logistikk en tilnærming?

Les mer om (mangel på) innovasjon i off sektor her http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2011-05-06-01.html

Seminaret fortsatte med Fellesforbundets nestleder som var 95% enig med Norsk Industri om det meste. Klok tale. Men mot minstelønn, og formuesskatten var han ikke tilhenger av å fjerne. Trond (Giske) har jo ment endel også, sa han til meg etterpå. Videre har jo LO sjef Flåthen åpnet for utredning av formuesskatten på arbeidende kapital. NyAnalyse jobber med å ferdigstille en viktig utredning på dette! Det betyr at det er håp for slike som eier av Franzefoss AS (kalk, pukk og gjenvinning).

Neste taler var nemlig Hanne Eek som la vekt på at veldig få politikere forstår at det trengs langsiktige rammevilkår i Norge. Bedriften holdt på å gå under ved at de ikke skulle få klimakvote, og en ekstraregning på 210 mill kr. Videre var hun opprørt over formuesskatten på det som står og jobber i bedriften, og måtte ta opp personlig lån for å dekke regningen til staten. En regning som utenlandske eiere slipper unna. Sakte, men sikkert tømmer de landet for mineraler, råstoff mv. I Norge med oljen er det ingen som forstår at det også trengs andre viktige næringer. De leverer til mobil, pc’er, TV’er, og driver en masse gjenvinning.

Pfizer (legemiddel) markedsførte egen virksomhet, og beviste at deres Halden bedriftseventyr med 170 mill i overskudd av 700 mill i omsetning kan slå Kina og hvem som helst andre på deres område. Nycomed var også tilstede og var veldig klare på at de ønsket seg skatteincentiver for utenlandske ansatte, slik Sverige og Danmark har gjort. Selv om vi har olje må vi ikke glemme at det trengs et bredt næringsliv! En gulrot på skatt for utlendinger og enklere regler for import av dyktige mennesker kan bidra mot mangel på hoder fremover. NyAnalyse gjør gjerne analyse på dette.

Min slutning etter seminaret er at Høyre fortsatt liker skatt og næringsliv, men at Erna liker helse utfordringene best.

Som nyetablerer som vurderer å ansette, kunne fritak for arbeidsgiveravgift for første 2 (ny) ansatte gjort susen. Begrenset til 1-2 år. Det er faktisk en skatt «folk i arbeid» og ansettelser… Det koster, men det gjør vel helsesatsingen også?

Så er det så enkelt som at hvis vi skal klare eldrebølgens utfordringer MÅ vi jobbe smartere. Det betyr å lære av de beste private bedriftene. At noen tjener penger på noe er et kvalitetstegn! Jeg er også sikker på at flere kvinnelige grundere og mer bruk av private i helse og omsorg vil komme fremover. Selv Adecco saken stopper ikke en slik megatrend.

Det må føles pokkers urettferdig for over 400.000 kvinner i «myke» næringer, at deres sjanse til grunderskap er minimale. På den annen side kan økonomer, ingeniører og jurister, som menn styrer starte selv! Det hadde bidratt til likere inntekt og formue på sikt også.

Myke mama, Erna, har nok en masterplan bak alle helsebudskapene, tipper jeg!

**

Låt: MAMA med Genesis.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10085377


Erna tøff mot syke Jens…

mai 5, 2011

 

Ja, for Jens ligger nede med bihulebetennelse og sms’er kommandoer til SP om å holde igjen i jordbruksoppgjøret – blir det nye mrd til bøndene?

Og da knuser jern-Erna til og tar teten mot 2013. Det er jo helt uvirkelig med 27% oppslutning og støtte fra en haug kvinnelige velgere. Begynner de å like skatt og næringspolitikk? Ja, noen flere gjør det.

Men så har også Erna og co snudd fokus fra milliarder til mennesker. Fra harde saker til bløte sykesenger, og hun slipper unna med det også. Nå skal vi huske at både Erna og nestleder Bent Høie sitter i helsekomiteen. Da jeg var rådgiver på Tinget kom det som et lite sjokk.

Som samfunnsøkonom ser jeg at milliarder skaffer pleie til mennesker. Jeg skrev om dette i DN og fikk hyggelige tilbakemeldinger. Og noen sinte – bra! http://www.nyanalyse.no/presseklipp/DN060411.jpg

Effektivisering, modernisering, mindre byråkrati, smartere løsninger, lære av de beste, spesialisering, mer bruk av private (noen er ganske flinke…), og det ligger der på lur hos Erna og.

Så på Twitter noe om roboter i helsesektoren – genialt – så slipper kvinner i helse og omsorgen å løfte tungt! Mindre sykefravær og mer tid til samvær. Høres fint ut det.

 Ser frem til Bedriftskanalens møte imorgen. Velferd er hovedtema, men jeg regner med at noen fortsatt tror på private bedrifter, konkurranse og markedskrefter i det blå partiet…

**

Legger ved noen valgkamp fakta for Bergen:

Låt; Tøff i pysjamas, med De lillos,

Himmel med Fjorden Baby! og Hundeår med John olav og gjengen.!!


Verneplikt kan redde helsesektoren

januar 19, 2011

En smart professor fra Lillehammer bør få en blomst fra finans- og helseminister idag.

Han foreslo i Nrks Her og nå, idag – at flere unge bør ha en verneplikt på feks 6 måneder, for å skaffe nødvendig hjelp i helse-norge. Det er et radikalt tiltak, men har en god tanke bak.

Vi trenger 2-300.000 nye helse og omsorgsarbeidere de neste 30 årene, hvis jeg husker ca rett.

Ifølge reportasjen er det bare 15% av unge menn idag som fullfører en form for verneplikt. Det kan umulig være rettferdig. Unge kvinner slipper, men det har vært argument om fødselspermisjon (for mange) senere. Men unge menns permisjon nærmer seg etterhvert kvinner?

Uansett – jeg skal finne ut hvor mange som finnes i gruppen 18-20 år idag, så kan vi se hvor mange årsverk (6 mnd per pliktår) kan fremskaffe.

Bryter det med individets frihet? Ja, men det gjør verneplikt allerede. Det er ikke noen påbudslinje jeg normalt støtter, men…

Motstander i reportasje var kun opptatt av Grunnloven, som sier mål om å forsvare landet. Hallo, vi lever i 2011; og eldrebølgen er den største krigen… Grunnloven kan endres – verden er ikke statisk håper jeg?

Ett viktig problem er at mange gratis arbeidere i helsesektoren, kan holde lønninger for andre nede over tid. På den annen side virker ikke markedet idag siden det er statlig monopol lønn.

Det finnes også utredning om arbeidsinnvandrere som viser at lønninger og oppgaver kan bedres for «noe mer » kvalifiserte norske ansatte i feks byggnæring.

Så jeg sier – dette er verdt å se nærmere på. Det gir unge arbeidserfaring, følelse av å bidra, bli mer selvstendig, få venner, og finne ut om det kan være en varig karriere. Kanskje løser vi et stort samfunnsproblem?

En ny, spennende tanke, fra Lillehammer professor i Helseøkonomi. Det gir inspirasjon til å tenke nye løsninger. Nå skal jeg virkelig lete etter gode ideer!

**

Låt: You’re in the army now – Status Quo (?)


TV2 og VG sak; Uførhet i kommune-Norge

januar 17, 2011

I VG 17.jan forsøker jeg å sette søkelyset på hvorfor andelen på uføreytelse er så ulik i ulike regioner i Norge.

les VG  saken her http://www.nyanalyse.no/index.html

Se også TV2 sak her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hver-femte-person-i-ballangen-er-ufoeretrygdet-3388441.html

Sjekk din kommune og uførhet her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

Tall som følger er disse;

Mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen *), etter kjønn og fylke. Pr. 31.12.2000-2009 **). Prosent.

 
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
I alt 9,9 10,0 10,2 10,4 10,7 10,9 11,0 11,0 11,0 11,1
Østfold 12,0 12,2 12,1 12,4 13,0 13,5 13,9 14,1 14,3 14,4
Akershus 7,4 7,5 7,7 8,0 8,3 8,3 8,5 8,5 8,6 8,6
Oslo 8,3 8,3 8,2 8,2 7,8 7,7 7,6 7,5 7,2 7,1
Hedmark 12,0 12,3 12,6 13,1 14,0 14,3 14,4 14,4 14,3 14,3
Oppland 11,2 11,5 11,8 12,0 12,3 12,5 12,7 12,8 13,0 13,0
Buskerud 9,1 9,3 9,3 9,4 9,7 9,8 9,9 9,8 10,1 10,2
Vestfold 12,0 12,2 12,2 12,5 12,8 13,0 13,1 12,9 12,8 12,7
Telemark 12,3 12,3 12,3 12,6 13,1 13,6 13,8 14,2 14,4 14,7
Aust-Agder 12,8 12,9 13,0 13,3 13,8 14,1 14,1 14,1 14,2 14,2
Vest-Agder 12,0 12,2 12,6 12,8 13,1 13,1 13,2 13,0 13,0 12,8
Rogaland 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,4 8,6 8,6 8,5 8,5
Hordaland 8,0 8,2 8,5 8,7 8,8 8,8 8,8 8,8 8,8 9,0
Sogn og Fjordane 8,1 8,2 8,5 8,7 9,1 9,4 9,6 9,8 9,9 9,9
Møre og Romsdal 9,2 9,4 9,5 9,7 9,8 10,1 10,4 10,4 10,4 10,5
Sør-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 10,2 10,6 10,8 10,9 10,9 10,8 10,8
Nord-Trøndelag 10,4 10,7 11,0 11,3 11,6 12,0 12,2 12,3 12,7 13,1
Nordland 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 13,6 14,0 14,3 14,3 14,3
Troms 11,7 11,8 11,9 12,1 12,5 12,9 13,1 13,4 13,2 13,3
Finnmark 12,2 12,3 12,4 12,7 13,1 13,4 13,9 14,1 14,1 14,0

Kilde: NAV

Se mange andre tall her;

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

*Det er mange årsaker bak sykefravær og uførhet; og det er kontrolversielt:

*Er det de store omstillingene og IKT og globaliseringen?

* Er det mange i 60-årene i jobb og med svakere helse?

* Smitter uførhet i noen lokalsamfunn, eks Åmli som det stod om i A-magasinet 26.nov.

* Utdannelse og helse henger ofte sammen. Er det høy utdanning og færre i 60-årene i Oslo som sikrer lav uførhetsgrad i befolkningen?

* Er personer som blir igjen i mindre lokalsamfunn mer utsatt for sykdom og passivitet? Og hva kan politikere i tilfelle gjøre med saken?

Utdrag VG Saken: Her er noe så sjeldent som en gla’nyhet om uføre:

Oslo:  I 2010 var andelen gått ned til 7,1

prosent. Ingen andre fylker kan vise

til fall. Oslo er uføre-kjerringa

mot strømmen.

Gledelig
– Det som har skjedd i Oslo er
 
 
 

 

gledelig. Urbanisering gjør at

storbyene tiltrekker seg unge,

utdannede mennesker med lavere

uføregrad. Det skjer også

innvandring av unge voksne

med gode jobbmuligheter. Det

er også færre store nedleggelser

av industribedrifter som

andel av jobbene totalt. I byene

har innbyggerne høyere utdanning,

og vi vet at helsen er bedre

i den høyt utdannede delen

av befolkningen, sier sjeføkonom

Terje Strøm i NyAnalyse,

som har foretatt sammenligningen,

basert på tall fra NAV.

– Det som er bekymringsfullt

– ja, og vanskelig å forklare

– er at noen fylker som

har hatt høy andel, har fortsatt

å stige. I flere fylker er andelen

uføre nå over dobbelt så høy

som i Oslo, sier Strøm.

Burde bekymre
Verstingene er Nordland, Telemark
 
 
 

 

og Østfold, som alle har

opplevd solid vekst i andelen

uføre og som alle har en andel

uføre over 14 prosent.

– I de tre fylkene er nå hver
syvende innbygger i alderen
18 til 67 år på uføreytelse. Det
burde bekymre, sier han.
– Det er på tide at noen tør

 

gå inn i disse tallene og undersøke

nærmere om det har fått

utvikle seg miljøer der det er

ok å stå utenfor. Det finnes

mange mennesker som ikke

kan jobbe og som fellesskapet

skal ta vare på. Men når vi nå

kan vise at det er store forskjeller

i utviklingen fra fylke

til fylke, må noen snart tørre å

lete etter de reelle årsakene, sier

Strøm.

– Den klassiske utviklingen

er at arbeidsmarkedet og omstillinger

i distriktene gjør det

vanskelig å få ny jobb. Det vi

kan frykte, er at det enkelte

steder får utvikle seg kulturer

hvor det blir godtatt å stå utenfor

arbeidsmarkedet, hvis

mange gjør det. Dette er den

virkelige velferdsfellen, hvor

folk som ikke er syke blir uføre,

fordi de er sosialt akseptert,

sier han og viser til at forskerne

Mari Rege (UiS) og Knut

Røed (Frisch-senteret) har

funnet at uførhet smitter i bedrifter

og mindre lokalsamfunn.

Fra 2001 til 2010 har antallet
på uføreytelse økt fra 279 573
til 346 239 personer. Det er en
økning på 12 prosent.

 
 
 
 
 

 


Ny Analyse: Verdens dyreste helse-stat?

januar 25, 2010

Norge lever på sin lille øy av velstand i et opprørt verdenshav. Stormen etter finanskrisen har løyet, men mange land vil slite med høy ledighet og statsgjeld i lang, lang tid.

Det er lett å se seg blind på lav arbeidsledighet, høyt utdannet befolkning og en stor olje/gass-sektor som verdiskaper nr 1. Det paradoksale med høyere levestandard for befolkningen er at «alle» krever mer av offentlige velferdstjenester. Jo, for egentlig kan mange flere betale litt mer for «velferdsproduktet» siden lønn og levestandard har økt kraftig (for de fleste). Men det har jo alltid vært «gratis» å benytte mange av tjenestene det offentlige tilbyr. Skole og utdanning, helse og eldreomsorg er nok de mest selvfølgelige og dyreste tilbudene.

Slik jeg ser det har vi to store problemer i vårt annerledesland som ellers er godt rustet:

1. En storstilt utvidelse av både antall og nivå på gratis velferdsgoder, har medført at «alle» tar sin del med god samvittighet eller mener de har krav på mye mer. De betaler jo skatt, bilavgift, dokumentavgift og moms på alle varer. Det har nok medført en befolkning som i litt for stor grad er brukere av tjenester de egentlig ikke trenger? Noen av de fattigste får mindre hjelp fordi «alle» tar inn sin del av kaken.

2. Samtidig har vekst i statlig rikdom, med høye oljepriser og betydelig omstilling, nyskaping i privat næringsliv (les verdiskaping og skatteinngang) gjort det mulig å øke utgiftene uten uforsvarlig press på statsfinanser. Der er Norge en heldiggris, jf annen blogg. Det som er uheldig er at vi har utsatt nødvendige reformer, som færre kommuner, som mer bruk av private leverandører og smartere organisering av helse og utdanning.

Vi har snart gjennomført en brukbar pensjonsreform, men for å «få mer igjen for pengene» i det offentlige fremover må vi tenke nytt. Det er faktisk så trist at effektivisering og innovasjon i privat sektor, gir økt lønn (bra) – i begge sektorer. Problemet oppstår når innovasjon og smartere vekst ikke følger opp i det offentlige. Da ender vi opp med høyere lønninger, trygder og delvis pensjoner som følger lønnsøkning (produktiviteten) i privat sektor. SÅ hovedjobben fremover er å gjøre de riktige reformer, selv om det føles litt unødvendig for rike Norge.

En ny rapport fra SSB konkluderer med følgende:

«Selv om det er utfordrende å sammenligne utgifter, kan det hevdes at den norske og den svenske velferdsstaten er nokså kostnadskrevende». Det var basert på 2006 tall for nordiske land og EU, og etter det har Norge hatt en sterk vekst i utgifter!

«Den dominerende utgiften for nesten alle velferdsstater er knyttet til alders- og etterlattepensjoner. Dette er en allmenn utfordring for alle velferdsstater, og den blir bare større i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. I Norge og Island utgjør likevel utgifter til sykdom og helse den største sosiale utgiften«. Gjør vi nok med organisering og incentiver til at det kan snu til det bedre?

«Norge er dessuten kjennetegnet av at mange jobber kort deltid.» Bra eller dårlig? Det kan være bra for å inkludere flere, men det kan være håpløse stillingsbrøker også…

Vedlagt figur som viser høyest reell kostnad på helse/sosial utgifter i Norge:

 Totale sosiale utgifter i kjøpekraftsparitetstandarder (KPS) per innbygger og som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). 2006

http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2010-01-25-01.html

**

Låt: Another one bites the dust – av Queen (1980).

PS: Depeche Mode konsert i Bergen på fredag!

Blogg nytt: Paven støtter blogging!

http://e24.no/medier-og-reklame/article3483299.ece