Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Formuesskatt negativt for distrikts-Norge!

juli 10, 2011

Vår historie om forskjeller i AS Norge:

”Solstrand” – en region som suser av gårde, feks Ulstein kommune

Vi lever i verdens rikeste land anno 2011. Oljeprisen er over 100 dollar per fat og oljeklyngen går så det suser. De siste 10 årene har AS Norge tjent seg enda rikere på fordelaktig utvikling i verdensmarkedspriser og vår egen råvareeksport. Import av ferdigvarer har også blitt billigere. Vi selger dyrt og kjøper billig. Reallønnsveksten til ansatte i oljerelatert virksomhet, finans og andre kunnskapsbaserte vekstnæringer er spesielt høy. Arbeidsledigheten er lav i internasjonal forstand, men for mange mennesker er parkert på passive trygdeordninger. Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er blitt større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solstrand er en vekstkraftig kommune.

Se også DN sin artikkel om utkantkommunen Ulstein som slår byene http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2177772.ece

I kontrast til…

”Skyggedalen” – et sted i distrikts-Norge med problemer, feks Torsken i Nord-Norge eller Åmli på Agder.

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggedalen” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri. Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og fremtidig vekst.

Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter. Norge kan stå foran en stor utfordring hvor enkelte regioner på sikt lever på overføringer fra de mest produktive regionene eller statens oljerikdom. Det er en uheldig utvikling og som heller ikke sikrer å ta hele landet i bruk.

* Leder i Rogalands Avis 9.juli – trykk på bilde for større tekst

Vi skal se på tre forskjellige utviklingsløp for Skyggedalen kommune og næringslivet lokalt. I et optimistisk scenario klarer Regjering og Storting å finne frem til et kompromiss hvor formuesskatten på arbeidende kapital fjernes fra 2012. Det hele startet med at næringsminister Giske sa følgende i januar 2011: Vi kan ikke leve i lengden med at penger investert i bedrifter skattes som formue på en tøffere måte enn penger plassert i eiendomsmasse. Jeg tror det er åpenbart for alle at en eller annen gang i fremtiden må det bli en jevnere beskatning av ulike formuesobjekter”. Etter hvert kom politikerne på både høyre- og venstresiden til enighet om at Skyggedalen og store deler av distrikts-Norge lider unødig av en formuesskatt som nesten ingen andre land har. Videre er utfordringene for næringsvirksomhet utenom olje og energi store som følge av et høyt lønnsnivå og en sterk krone.

Det er tydelig fra analysen at bedriftenes produksjon i Skyggedalen var viktigere for sysselsetting, andel uføre, fraflytting og skatteinntekter enn i store byregioner. Samfunnsøkonomisk nytteverdi for lokalsamfunnet er større enn et isolert bedriftsøkonomisk syn på produksjonen. Det kan sies å være en markedssvikt som kan korrigeres ved en inngripen fra myndighetene slik at markedet fungerer mer optimalt. Dermed kan man argumentere for lavere bedrifts- og eierskatt i Skyggedalen enn i de store byregionene. Dette kunne i neste runde forbedre balansen til fordel for jobber utenfor storbyregionene.

Hva sier du Giske-  er du fortsatt med?

LO leder, Flåthen, er du åpen for å vite mer enn NyAnalyse fant i sin utredning?


Jobb som svenskene, spar en ekstra pensjonsreform?

mai 13, 2011

Det står en artig artikkel i Finansavisen tordag. Overskriften er;

«Halve pensjonsreformen kan gå tapt»! pga ikke-vestlige innvandrere…

Selvsagt ligger det klare forutsetninger til grunn, bla halvering av innvandringen etter 2016. Er det samlet innvandring (asyl og arbeidsinnvandring) det snakkes om? Her blir det viktig å skille på jobbdeltakelsen, og bakgrunnen til menneskene.

Mer interessant er det at svensker i Norge har enormt mye høyere sysselsettingsgrad enn snitt i Norge og nordmenn. Helt opp i 80% yrkesandel. De andre nordiske land, og EU land i vest- og øst-Europa det samme. Det er altså fristende å konkludere med at hvis nordmenn jobber like mye som svensker, så SPARER Stoltenberg en ekstra Pensjonsreform!

De kommer til Norge for å jobbe og har samme språk, god service- og jobbinnstilling – så det skulle bare mangle at de jobber bra. Det viser tydelig forskjellen på arbeidsinnvandring fra EU og annen humanitær innvandring. Og at mange tusen (etniske) nordmenn også sitter i trygdefella? 

http://www.ssb.no/innvarbl/tab-2011-05-11-01.html

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=aku

Forts. senere!

* Renten bør settes opp idag!

* Vi trenger arbeidsinnvandring for å holde lønns- og rentepresset nede. De har også bygget landet, særlig etter EU utvidelsen i 2004 og norsk byggeboom!

* Asylhjelp kan ikke skaffe mest produktive ansatte, men spisset arbeidskraft import kan bli tydeligere (green card, a la Canada?)

**

Låt: Waterloo med ABBA?


Kuwait-økonomi eller må 50% av kvinner jobbe innen helse!?

mai 11, 2011

Hvor jobber Kari og Ola Nordmann?

Det er rundt 2,5 millioner nordmenn som er sysselsatt og jobber i Norge. Det var 2 511 000 sysselsatte per 1kv 2011.

 Helse og sosialyrkene har hver femte eller en halv million av de sysselsatte (545.000 per 1.kv 2011). 4 av 5 i denne sektoren er kvinner.

Av disse er ca 445.000 kvinner som betyr at hver tredje kvinne i arbeid, jobber innen helse og omsorg.

 Det er flere mennesker som jobber innen helse og sosial enn i industrien inkl. oljeutvinning (282.000), byggenæringen (184.000) og hotell/restaurant (63.000). Samlet er det ca 529.000 sysselsatte.

 OPS!  Og det er før eldrebølgen virkelig slår inn fra 2020 og utover.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-11.html

 Deltid (fakta)

 Kvinner: 490.000 av 1,2 mill kvinner i jobb er på deltid, eller ca 41% (mer enn 4 av 10).

 Menn: 179.000 av 1,3 mill menn er på deltid, eller 14% av menn som jobber.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-09.html

Utfordringen i fremtiden mot 2020 er:

 Enorme behov for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren pga eldrebølgen, vi lever lenger mv.

 For få unge er interessert i å jobbe med helse og sosial, pga lønn og status, spesielt hos gutta.

 Kvinner velger i stor grad deltid, ofte for at tidsklemma skal løses.

Arbeidskraft fra Øst-Europa bidro til å bygge boliger, næringsbygg og hytter de siste 5-10 årene.

Den eneste muligheten til å sikre nok varme hender i helse og omsorgssektoren, er import av ansatte fra andre land.

Effektivisering, flytting av byråkrater og nye roboter er også viktig, men vi kommer ikke utenom arbeidskraftimport!

Jeg ser at Brochman-utvalget ser på noen av utfordringene. Men det er to hovedtyper innvandring; folk AS Norge har bruk for, kapasitet og kompetanse – og de som vi hjelper i en vanskelig verden. Her er det behov for flere spissede analyser på deltemaer fremover…

Les om utvalget her

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-og-migrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566

**

Låt: Bright lit Blue skies, med Ariel Pink’s…


Solstikk i annerledeslandet? FinansavisenPåske

april 20, 2011

Innlegg Finansavisen påske 20-24.april:

Fredag før påske ble det publisert to spennende tallserier. Den ene slår fast at norsk handelsoverskudd med utlandet stiger til nye høyder. Ifølge SSB økte vareeksporten med nær 13 prosent sammenliknet med mars i fjor. Det er første gang siden oktober 2008 at vareeksporten passerer 80 milliarder kroner. Handelsoverskuddet var opp 8 prosent til hele 32 milliarder. En økning i oljeprisen fra 475 til 653 dollar per fat var et viktig bidrag, men fastlandseksporten var også høy. Det man ofte glemmer er at Norge har langt mer enn olje og gass som populære handelsvarer som andre land ønsker seg. Noen eksempler er fisk og sjømat, skipsfart, aluminium og metaller samt tjenester. Hvem hadde trodd at fiskeeksporten kunne utgjøre nesten 5 milliarder per måned for noen tiår siden?

Den andre statistikken som kom rett før påske var litt mindre hyggelig lesning. NAV kom med nye tall for antallet uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2010 var hele 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år på uføretrygd. Rundt 301.000 personer fikk uførepensjon fra NAV i desember 2010. Det var 4800 flere enn på samme tid året før. Jeg synes utviklingen med flere unge uføre er mest dramatisk. Videre er det slik at fylker som Oslo, Rogaland og Akershus har færre på uføretrygd enn Telemark, Nord-Trøndelag og Østfold. Men andelen uførepensjonister har økt i alle fylker unntatt i Oslo og Sogn og Fjordane. Størst økning var det i Vest-Agder og Nord-Trøndelag med ca 4 prosent. Telemark har høyest andel uførepensjonister med 12,9 prosent og Oslo har lavest andel med 5,7 prosent. Hvorfor tar jeg opp Norges eksportsuksess og økningen i uføreantallet i samme innlegg? Jo, fordi det kan være en kobling. La meg forsøke å forklare en mulig sammenheng. 

Internasjonal etterspørsel etter norske eksportvarer og kunnskapstunge tjenester bidrar til at lønninger i slike næringer øker kraftig over tid. I tillegg øker verdien av pensjonsfondet langt raskere enn finansdepartementet trodde ved opprettelsen i 2001. En forventning på ca 1800 mrd i 2010 ble til ca 3000 mrd kroner. Altså 1200 mrd eller 67 prosent høyere enn forutsatt. Selvsagt hyggelig for statskassen, men det bidrar til høyere press på lønninger i offentlig sektor. Politikere bruker, naturlig nok, handlingsrommet de får innenfor regelen for oljepengebruk (handlingsregelen). De globale kreftene har bidratt til lavere inflasjon og større arbeidstilbud fra spesielt Øst-Europa. Kombinasjonen av høye norske lønninger og tilhørende god produktivitet sikrer økonomien for husholdninger flest. Utfordringen er at for mange faller ut av vanlig arbeidsliv. Det er en mulig sammenheng i tallseriene jeg viste til. Ansatte førtidspensjoneres eller kommer på uføretrygd. Noen grupper ansatte har ”feil” kompetanse eller jobber i en bransje som globaliseringen rammer hardt. Av den grunn er alle prioriteringer for å sikre kunnskap hos ansatte en svært viktig offentlig oppgave.

Vi sitter altså på den grønne gren i Norge med all vår rikdom og suksess innen internasjonal handel. På den annen side klarer ikke alle å være like produktive som norske lønninger krever. På kort sikt med tilsvarende utvikling i råvarepriser og vekst i handelen har vi som nasjon ingenting å frykte – på lang tid. Men enkeltgrupper får problemer og det er ikke god samfunnsøkonomi å ha ansatte gående passive lenge. Norge er i ferd med å bli et todelt land. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet der. Nye kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i Oslo-regionen. Utfordringene er langt større i mange innlandsfylker, deler av Nord-Norge og noen flere fylker.

Det er slik at eldrebølgen slår inn for fullt rundt 2020. I bygd og by vil helsetjenester og kommuneøkonomi oppleve tøffere tider. Verst blir det for bygdene. Neste generasjon eldre vil være mer kravstore og de blir mange. Da kan egenandeler bli mer utbredt enn i dag. Allerede de neste årene er veksttakten for nye pensjonister (over 67 år) dobbelt av i dag pga store kull rett etter krigen. Jeg håper norske politikere klarer å holde hodet kaldt og planlegge godt. NyAnalyse bidrar gjerne med våre region- og befolkningsrapporter. Det betyr ikke at Norge vil møte veggen etter ett fantastisk tiår preget av oppgang. Dessverre tar ting tid også for en rik oljestat som Norge. Det gjelder reformer og effektivisering i offentlig virksomheter og ny kommunestruktur. Det er lett å utsette slike vanskelige prioriteringer nå. Finansminister Johnsen snakket om et nytt fokus på effektivisering gjennom høsten 2009 og våren 2010. Men så ble det helt stille. Skatteinntektene kom tilbake. Oljeprisen steg kraftig. Investeringene i oljeklyngen økte igjen. Fiskeeksporten tok av og etterspørsel fra Asia dro oss videre frem. Jeg er nesten fristet til å spørre om finansministeren fikk et lite økonomisk solstikk? Det er problemer i sikte for annerledeslandet Norge.

Økt kostnadsnivå, sterk krone og økende renter er rene påskekrimen for en statsråd i finansdepartementet. For konkurranseutsatt næringsliv uten store ringvirkninger fra olje og råvarepriser, blir det en skikkelig thriller. Riktig god påske!


Norge – store regionale ulikheter på arbeid, trygd og fraflytting

april 1, 2011

Vestlandet med oljeklyngen og hovedstadsregionen tar det meste av befolkningsveksten.

Under er det nye bedrifter per fylke, hvor Akershus, Vest Agder og Rogaland topper listen.