Problemrenten til Norges Bank

mars 9, 2012

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!


Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


Verden i krise, Jens i skatteparadis?

januar 23, 2012

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:


Si nei før du sier hei, Jens!

september 27, 2011

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten – og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 mrd «ekstra»å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

– Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

– Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

– Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

– Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan «styres» noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med «Landsbyen Dokka!»

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til «nei før han sier hei»-linja?


Uendret rente! Selvsagt!

september 20, 2011

Det hadde vært en provokasjon dersom renten blir endret imorgen.

Går den opp – vil kronen styrkes og industrien rase!

Går den ned, vil boligpris boom og eufori forsterkes!

Så denne gangen er det al right å stå helt stille. Jeg er egentlig ganske enig i Bruce her http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/mener-rentekutt-blir-for-dumt/20101291

Verden er utrolig skjør og usikker der ute. Vil Euroen og Hellas overleve de neste ukene?

Vil Obama få gjennom skatteøkninger og klare en ny president periode?

AS Norge er en ØY av velstand på et opprørt europeisk hav.

Vi har lav ledighet, ok vekst foreløpig, høye oljeinvesteringer – ok reallønnsvekst og folk kjøper bolig som aldri før – med lave realrenter.

Vil oljeprisen holde seg høy pga god vekst i BRIC landene?

Det kommer til å bli tøft å holde på i normal eksportsektor utenfor oljeklyngen og offentlig etterspørsel, med sterk krone – høye lønninger og svakere internasjonal etterspørsel.

Dobbel skvis for vanlig k-sektor altså. Men det er kanskje ikke meningen at vi skal leve av noe annet enn olje, gass og offentlig drevet konsum?

og hvilke virkninger får det for fraflytting og regional sysselsetting?

NyAnalyse gjør gjerne en utredning på dette spennende tema! kontakt terje@nyanalyse.no

**

Her lenke til noen saker om NyAnalyse

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520117.ece

http://mobil.nordlys.no/nyheter/article5721612.ece

http://www.nationen.no/2011/09/03/nyheter/distrikt/distriktspolitikk/flyttestrom/utkanter/6876045/

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA200811.jpg

Se også våre nettsider

http://www.nyanalyse.no/index.html

**

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen

Møtet 21. september 2011

Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Veksten avtar og arbeidsledigheten holder seg høy. Mange land har høy statsgjeld og store underskudd i statsfinansene som skaper store utfordringer og trolig vil dempe veksten i flere år fremover. Prisstigningen har avtatt noe i euroområdet, men er fortsatt høy i fremvoksende økonomier. Prisene på energi og råvarer holder seg på et høyt nivå.

Finansmarkedene preges av svakere vekstutsikter og usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien. Uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa har tiltatt. Det har vært store bevegelser i aksje-, obligasjons- og valutamarkedene. Kronekursen har svingt mye, men har så langt i tredje kvartal samlet sett vært om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport i juni. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt. Større sannsynlighet for å tape på investeringer i statsobligasjoner har økt motpartsrisikoen for europeiske banker. Bankenes finansiering er blitt dyrere og påslagene i pengemarkedet har steget. Svakere vekstutsikter og uro i finansmarkedene har bidratt til at forventede styringsrenter ute har falt markert. Den amerikanske sentralbanken har signalisert at den vil holde sin styringsrente nær null de neste to årene.

Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker utsiktene for norsk økonomi. Produksjonen og etterspørselen her hjemme har vært noe lavere enn anslått, selv om veksten holder seg oppe. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil. Privat forbruk har vokst mindre enn ventet, og husholdningene er mindre optimistiske enn tidligere. Samtidig har boliginvesteringene økt mye og boligprisene har fortsatt å stige. Veksten i konsumprisene har vært lavere enn ventet. Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1 og 1¼ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport i juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger enn vi da så for oss. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet.


Utsatt rentespøkelse

august 11, 2011

Nok en gang kom uventede hendelser i internasjonal økonomi og stoppet rentespøkelset her hjemme!

Sentralbanksjefen inntok en «vente og se» holdning som betyr at en nærmest lovet renteøkning uteble. Vi er dermed i den uvanlige sitasjon at renten er svært lav og veksten i Norge er høy. Boligpriser har steget mye det siste året.

Det er langt større usikkerhet som er begrunnelsen til at renten ikke ble satt opp. Problemer med statsfinanser i sør-Europa og politisk tautrekking om gjeld og underskudd i USA gjør at rentene blir liggende lave ute. Nedgradering av rating til amerikanske statspapirer forsterket problemene.

Norske boligeiere er dermed de heldigste i verden. De opplever veldig lave lånekostnader, helt grei reallønnsvekst og god jobbtrygghet. SSB-tall viser da også 69,3 mrd kr i omsatte eiendommer i 2.kv, som var en vekst på 16% fra året før.

Hvis veksten ute stopper opp vil det gå utover eksportnæringene. Men mye er annerledes idag enn for 10 år siden. Oljeklyngen, ulike tjenestenæringer og kommuneansatte er høyere enn noensinne. Så lenge Kina og Asia etterspør mer energi vil Norge klare seg godt. Det ser ut til at avhengigheten er mindre tett på europeisk økonomi enn før.

De fleste boligeiere som ikke jobber i eksportbedrifter som selger mye til Europa, kan låne billig eller forvente høyere boligformue -uten å frykte for jobben.

Så lenge politikerne øker de offentlige utgiftene hvert år, fra et høyere oljefond, vil jobbtrygghet stige i 3/4 av arbeidsmarkedet. Kun de mest eksportrettede og Europa-avhengige vil slite. Det er likevel uheldig hvis økonomien blir mer stat- og oljeavhengig enn den allerede er.

Alle sier renten skal opp på «mer normalt» nivå. Det blir spennende å se om vi kommer tilbake til normalen i årene som kommer.

Boliginvestering i storby-områder som Oslo, Akershus og Rogaland med sterk innflytting, ser ut som en ganske sikker investering. Boligpriser i Stavanger har nesten doblet seg fra 2005…

Rentespøkelser finnes kanskje ikke lenger?


Jobb som svenskene, spar en ekstra pensjonsreform?

mai 13, 2011

Det står en artig artikkel i Finansavisen tordag. Overskriften er;

«Halve pensjonsreformen kan gå tapt»! pga ikke-vestlige innvandrere…

Selvsagt ligger det klare forutsetninger til grunn, bla halvering av innvandringen etter 2016. Er det samlet innvandring (asyl og arbeidsinnvandring) det snakkes om? Her blir det viktig å skille på jobbdeltakelsen, og bakgrunnen til menneskene.

Mer interessant er det at svensker i Norge har enormt mye høyere sysselsettingsgrad enn snitt i Norge og nordmenn. Helt opp i 80% yrkesandel. De andre nordiske land, og EU land i vest- og øst-Europa det samme. Det er altså fristende å konkludere med at hvis nordmenn jobber like mye som svensker, så SPARER Stoltenberg en ekstra Pensjonsreform!

De kommer til Norge for å jobbe og har samme språk, god service- og jobbinnstilling – så det skulle bare mangle at de jobber bra. Det viser tydelig forskjellen på arbeidsinnvandring fra EU og annen humanitær innvandring. Og at mange tusen (etniske) nordmenn også sitter i trygdefella? 

http://www.ssb.no/innvarbl/tab-2011-05-11-01.html

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=aku

Forts. senere!

* Renten bør settes opp idag!

* Vi trenger arbeidsinnvandring for å holde lønns- og rentepresset nede. De har også bygget landet, særlig etter EU utvidelsen i 2004 og norsk byggeboom!

* Asylhjelp kan ikke skaffe mest produktive ansatte, men spisset arbeidskraft import kan bli tydeligere (green card, a la Canada?)

**

Låt: Waterloo med ABBA?