Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

november 14, 2013

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Babyboomers og forbruk

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Dropper Tesla

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Advertisements

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

november 5, 2013

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.


Det nye tekno-Norge

oktober 24, 2013

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Skrivemaskin til Ipad

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.
—
Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?
—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.
—
Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.
—
—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!


Pengene flyr ut av landet

april 4, 2013

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

  • Flere og lengre reiser
  • Mer fritid
  • Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

utenlandsreiser

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

fly til utlandet


Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!


Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

desember 3, 2012

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminar i forrige uke, hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge. Lenke http://bedreskatt.no/node/352

Et viktig statement er at «99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

  • Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
  • Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
  • Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
  • Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

«Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet».

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Skatt 2012

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!


Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

november 27, 2012

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

  • Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
  • Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
  • Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
  • Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

  • Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
  • Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
  • Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

  • Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
  • Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
  • Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
  • 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

  • Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.