Monster meninger om Hardanger og strøm

januar 31, 2011

http://e24.no/makro-og-politikk/article4014233.ece

 http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113953.zrm

Jeg har funnet noen tall (Innbyggerundersøkelsen 2009) om hva folket mente om regjeringens strømpolitikk og miljøpolitikk i Bergen og Hordaland høsten 2009. Det er lystig lesning, og jeg har fordelt svarene pr parti for å gjøre det enkelt.

Svar på spørsmålet:

Hvor godt eller dårlig mener du at myndighetene ivaretar følgende oppgaver?

«Sikre strømforsyningen»

Oppsummert, basert på 1176 svar:

  • I Hordaland var det høsten 2009 en klar opplevelse av at myndighetene gjorde en ganske god jobb for å sikre strømforsyningen til regionen. 2 av 3 svarte ulike varianter av fornøyd, som også var snitt i hele landet.
  • Ser vi nærmere på svarene til nordmenn i Hordaland med ulik partivalg finner vi at SP, Frp og Høyre var mer misfornøyd enn SV, Krf og AP velgere.
  • Basert på dette er det tydelig at SP hadde langt mer lokal støtte i folket til å kjøre saken om å sikre fremtidens strømforsyning enn SV og AP.
  • Faktisk var det rundt 3 ganger flere skeptikere i SP sammenliknet med i SV.

Kilde: Difi.

Hvor godt eller dårlig mener du at myndighetene ivaretar følgende oppgaver?

Sikre god naturforvaltning

Oppsummert, basert på 1170 svar:

  • Nordmenn er gjennomgående fornøyd med myndighetenes arbeid for å sikre god naturforvaltning. Ca 64 prosent av landets befolkning mente dette høsten 2009.
  • I Hordaland var nær 60 prosent fornøyd, altså noe lavere og det er store partivariasjoner. AP er mest fornøyd med 70% og SV minst fornøyd med 43%.
  • Tabloid kan vi slå fast at nesten hver tredje SV velger i Hordaland var misfornøyd med regjeringens miljøpolitikk.
  • Det var 3 ganger flere SV-skeptikere enn AP-skeptikere i fylket, og dobbelt så mange som i SP segmentet.

 


Giske i trøbbel: Norge er «made in China»

november 30, 2010

Globalisering og handel virker – og det virker spesielt bra for lille Norge og store Kina!

En helt enorm utvikling i råvarepriser de siste 10 årene har medført at norske innbyggere gjennom sin del i AS Norge, har opplevd ca 60% økning i realdisponibel inntekt. Det er stor velstandsøkning fra et ganske høyt nivå.

Konsumet i Norge har i snitt økt med 37% fra år 2000, og da har vi inkludert en finanskrise med nullvekst i 2009. Vi har blitt båret frem på ryggen av kinesisk etterspørsel etter energi, metaller og vannkraft mv. Norge er på mange måter «made in China» fra 2000 til 2010. Kanskje ikke så rart at boligpriser og hyttebygging har «tatt av»?

De andre europeiske landene har det tøffere. De har ikke aluminium, olje og gass, fisk og vannkraft. Som oftest er klær og skoproduksjon i sør-Europa utkonkurrert av Kina, India eller Vietnam. Eventuelt Bulgaria eller Øst-Europa? Da er det verre med lokale jobber.

Dersom Giske og Norge hadde lykkes med å få til en omfattende ny bilatereal handelsavtale med Kina, kunne vi fortsatt oppgangen i mange år til. Fredsprisen har i beste fall forsinket dette. Etter at Støre fikset delelinjen i nord med Russland, tror jeg de borgerlige (i selvopptatt forstand) skal være glad i Kina’s snubletråd…

Det gjelder å være smartere enn de andre i business og forhandlinger. Jeg tipper på at Kina ser Norge som en grei prøvekanin på en handelsavtale i 2011 likevel. Det er ganske mye råvarer, organisasjonslære og teknologierfaring norsk næringsliv kan tilføre vekstmotoren Kina.

Gang på gang kan vi slå fast at vi er heldige, vi er rike og vi er egenrådige!

Vi opplever lave renter, høy lønnsvekst, oljepriser på 75-90$ pr fat, vi får handle med EU uten å være medlem, vi får lekt med de store i miljøpolitikken. En stor andel kvinner i arbeid, tilgang på servicemindede svensker, byggearbeidere mfl fra Polen, sikrer arbeidskraften, selvom for mange er syke av vanlige nordmenn.

Hvilke problemer har vi? I makro, veldig få. Kanskje at ungdom ikke tror de trenger å jobbe. Muligens at for mange tenker staten tar vare på oss – uansett. Betingelser for lokale eiere og jobbskapere kunne vært bedre, men politikere ser ikke «problemet» i dag. Eller at hele Europa faller tilbake, og vi dras med i dragsuget. Vel, det kan bli ille. Men så lenge Kina kjører på, har vi noen fordeler!

I februar 2011 er det VM på ski her hjemme. Det kan bli «typisk norsk å være selvgod»?

**

Låt: Simply the Best, med Tina Turner.


Bruk av sosiale medier i kommune-Norge

november 29, 2010

Det er store muligheter ved å bruke nye løsninger og mer moderne kommunikasjon med innbyggerne. I sin konklusjon til Innbyggerundersøkelsen 2009, del 2 (nov 2010); sier Difi nettopp dette!

http://www.difi.no/artikkel/2010/11/innbyggerundersokelsen-store-utfordringer-med-saksbehandlingstid-og-tilgjengelighet

Sjekk disse nyttige og ferske resultatene utført av Areca. – for noen Aha-opplevelser;

1. 55% av landets kommuner bruker digitale kanaler. Den mest brukte kanalen er Facebook (32%), fulgt av Twitter (18%), video (17%), chat (12%) og blogg (11%).

2. Av kommunene som bruker Facebook er det 54% som bare sender ut informasjon, mens 41% har en dialog og svarer på henvendelser fra innbyggerne. 5% av kommunene har liten eller ingen aktivitet på sin Facbookside.

Tilsvarende tall for Twitter er 58% (enveis), 26% (toveis) og 16% (ingen aktivitet)

3. Hver annen kommunene sier at deres mål med sosiale medier er å få en bedre dialog med innbyggerne. Halvparten av disse har aldri besvart en eneste henvendelse på Facebook eller Twitter.

4.  I 3 av 4 kommuner er det uenighet/usikkerhet om hvem som har det overordnede ansvaret for digitale kanaler. Et eksempel på dette er en kommune hvor ordføreren mener at informasjonssjefen har ansvaret, IKT-sjefen mener at rådmannen har ansvaret og informasjonssjefen mener at IKT-sjefen har ansvaret!

Les rapport her http://www.areca.no/wp-content/uploads/2010/11/Kommunale-Kanaler-2010.pdf

Så her er det rom for forbedringer, nye løsninger og bedre strategier i kommunikasjon med innbyggerne. Kongsvinger vant en kåring nylig, som beste nettsted av norske kommuner. Vi henger oss på gratulasjonene!!

Hadde vi hatt makten, ville vi sendt de flinkeste ut for å lære bort triksene. Eller valfart til Kongsvinger? http://www.kongsvinger.kommune.no/no/Artikler/Hjelp/Lenker/Sosiale-medier/

http://www.slideshare.net/audwan/kongsvinger-kommune-satser-p-sosiale-medier-snipped

Tillegg; Statsråd Aaserud sa dette 17.nov hos Difi:

«Dette krever utrettelig og systematisk arbeid, først og fremst på følgende områder:

  • Det skal bli lettere for innbyggerne å forholde seg til det offentlige.
  • Offentlig sektor  må satse målbevisst på bedre brukerretting: Gjennom delegering til førstelinjen, ved å gjennomføre bruker- og innbyggerundersøkelser, og ved å tilpasse tjenestene til brukernes rettigheter og behov.
  • IKT skal brukes slik at kommunikasjonen i størst mulig grad skjer digitalt.
  • Arbeidet med et klart og enkelt språk, skal ha høy prioritet i årene som kommer«

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/taler_og_artikler/minister/taler-og-artikler-av-fornyings–og-kirke/2010/innbyggernes-behov.html?id=624992

NyAnalyse er gjerne med i arbeidet for forenkling, mer selvbetjening og bruk av sosiale/ digitale kanaler i den viktige dialogen med innbyggerne!

**

Låt: The model, med Kraftverk?


Statsbudsjett lekkasjer m/linker

oktober 4, 2010

Tirsdag 5.oktober er det på nytt finanspolitisk høytid over landet vårt. Da legger flertallsregjeringen og finansdepartementet frem statsbudsjettet for 2011. Det samme året som det skal holdes kommune- og fylkestingsvalg. Ja, hvor mye valgflesk kommer det?

http://www.dagbladet.no/2010/10/05/nyheter/politikk/statsbudsjett/innenriks/13687780/

Det er mitt første statsbudsjett, sett fra «utsiden» på flere år etter perioden som finanspolitisk rådgiver (H) på Stortinget. La meg gjøre noen vurderinger av budsjettet som kommer:

Oljepengebruken går videre nedover mot 4% regelen, og det gjelder både for 2010 og 2011. Merkelappen «nøytralt budsjett» er sannsynlig fra findep. Det artige med årlig budsjett er at hvis oljepengebruken har gått mye ned i 2010, så kan 2011 se mer ekspansivt ut!

Et par viktige momenter;

Kraftig nedgang i sykefraværet: gir regjeringen pusterom på minst 3-4 mrd både i år og i 2011. Det samme skjedde i 2004-05, men forskjellen nå er at veldig få nye tiltak er satt igang per idag. Hvis regjering skal vise tro på IA avtalen, må de legge inn innsparinger…

Bedring i skatteinngangen fra fastlands-Norge pga høyere sysselsetting og tilbakebetaling av «skattelån» gjennom finanskrisen til næringslivet. Den siste delen alene kan tilsvare 5-6 mrd i 2011. Strukturell, fin dep beregnet, økning i skatteinntekter i 2009 og 2010, ble 10 mrd årlig i Rnb. Hva med 2011?

Bilsalget har tatt av igjen etter et dårlig 2009 og vokser med ca 20%. Det gir stor økning i inntekter fra bilavgifter, særlig engangsavgift, men det er opp til Finansdepartementet å bestemme hvor mye som «påvirker» oljepengebruken. I løpende mrd er det snakk om 2-3 inn for 2010, og vanskelig å tippe om prognosen for 2011. Stemmer rykter om økt bensinavgift, så er det vel soleklart at det går til lavere avgifter på de miljøvennlige bilene?

– Endringer i skatten (trygdeavgiften) for ulike grupper pensjonister skal i utgangspunktet være nøytral, slik at det kun er omfordeling mellom ulike grupper av pensjonister. Om de ble fristet til å hente inn et par mrd kroner til sykehjemsplasser vil man se imorgen! Det blir helt sikkert bråk om dette imorgen, men regjeringen har hatt saken ute på høring. Det er vel bare FRP som står utenfor pensjonsforliket som vil rope høyest mot?

– Dersom utbytter i RNB 2010 fra statsselskapene videreføres eller har økt mer, vil både 2010 og 2011 hente et par nye mrd her.

-Sterk nedgang i asylsøkere vil fremstå som kutt i bistandsbudsjettet, og vil frigjøre 1-1,5 mrd i 2011 tipper jeg.

Oppsummert; Det er store penger på vei inn via inntektssiden på statsbudsjettet, selvom uføretrygd og forsmak på eldrebølgen, holder Folketrygdutgifter høyt fortsatt.

Det mest sannsynlige er nok nedjustering av oljepengebruk i 2010 pga gunstig finansiell fønvind. Avhengig av prognose på P-fondet, vil vi muligens snakke om rundt 15 mrd fra 4%’en. Da er ikke veien lang i 2011, dersom Johnsen mener alvor med «mer igjen for pengene» og hverdag igjen.

Det vil nok overraske meg også hvis de klarer hoppet ned til 4% i 2011. Det skyldes at kommuner skal ha sitt før valget, løftene på sykehjemsplasser og samferdsel er store, og ledigheten har økt litt. Det er altså noen gode og dårlige unnskyldninger for å bruke litt mer tid på å komme «on track». For valutaspekulanter er det viktigste at det nærmer seg (ikke hvordan…) og hva som sies om de neste årene.

Annet budsjettstoff og lenker:

Giske har lekket at Innovasjon Norge skal slanke administrasjonen med 90 millioner, og det store spørsmålet er om andre etater eller direktorater kan få samme marsjordre i budsjett 2011? Her snakker vi store penger på sikt, selv om man starter forsiktig. 

Bruk de 90 mill+ og de 50 mill til lokale Næringsutviklingsfond på «Kommune sammenslåings fond»?

Da hadde det vært noen milliarder som kunne benyttes på velferd eller mindre oljepengebruk.

Fy flate, det hadde vært gøy hvis Johnsen kom med den dynamiske moderniseringspakka!

Les mer om andre lekkasjer her http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1988855.ece

les også; https://bluelines09.wordpress.com/2010/09/19/all-makt-samlet-i-finansdepartementet/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10041371

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7320703

http://www.na24.no/article2997741.ece

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7321239

Se også NyAnalyse sine nettsider http://www.nyanalyse.no/

**

Låt: Wake up everybody, med John Legend & the roots (2010). Coverlåt av Harold Melvin (1975).


Strøm ruler… på Vestlandet

august 18, 2010

Jeg kom over en artig statistikk hvor mange tusen innbyggere er spurt om følgende;

Hvor godt eller dårlig mener du at myndighetene ivaretar følgende oppgaver? 

«Sikre strømforsyningen«

Her følger de spennende svarene fra Vestlandet pr parti:

 

Ser vi godt på de tallene er folket oppsiktsvekkende fornøyd med myndighetenes arbeid (høsten 2009) med fornøydhet helt oppe i 60-70%! Idag er muligens tallene litt annerledes?

Men ved å se på misfornøyde velgere for de ulike partiene kommer det frem noen nyanser. Det er nemlig slik at ca 20% av vestlandets SP og Frp velgere er misfornøyde.

På den annen side var kun 10% av AP og SV velgere misfornøyde, som jo er halvparten så mange som SP og Frp. Høyre ligger midt i mellom på 15% misfornøyde.

Det som er litt stilig med dette er at SP har hatt mandat i folket, sine velgere, til å kjøre hardt. Og SV og AP har følt mindre press om å bedre strømforsyningen. Jeg tipper nok at LO har kjørt på, men de er ikke vestlandsinnbyggere…

Så tema Strøm ruler i de politiske diskusjoner på Vestlandet for tiden! Nesten rart at ingen har bedt NyAnalyse om å gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering? Helt uavhengig selvsagt…

**

Låt: Electric feel – med gruppen MGMT.


Fartsblinde politikere «til helvete på 1.klasse»

juni 9, 2010

Et kjent sitat fra dansk politikk er at «det går til helvete på første klasse«!

Jeg mener det er riktigere beskrivelse («sakte») enn alle synsinger om Hollandsk syke. De overser nemlig at Norge har hatt stor glede av oljepenger i 30-40 år allerede. Vi har også opprettet en smart ordning som forsøker å skille opptjening og bruk av en ikke-fornybar ressurs, i Pensjonsfondet. Det kan være greit å minne både Gjedrem og andre om at «industridøden» også ble varslet rundt år 2000, da ny økonomi skulle gjøre oss uavhengig av industri. Det kom tøffe tider i 2002-03 da kronen var rekordsterk og 25.000 jobber i industrien forsvant. Men fra 2005 til 2008 fikk de en oppblomstring ved økte råvarepriser og Asia-effekter. Bedriftene var også gode til å omstille seg i denne perioden. Ikke minst til å utnytte global arbeidsdeling. For første gang siden 70-tallet fikk man en økning over flere år i sysselsatte. Så industriens død er betydelig overdrevet!

Det som derimot har skjedd er at politikere ble vant til at næringslivet ordnet opp selv, og at pengene gikk mer og mer til helse, sosialtjenester og trygder samt kommunetjenester. Gjennom finanskrisen ble politikere fartsblinde i den forstand at dårlige penger ble kastet etter gode penger (og formål). Svært få krav ble satt til bevilgningene og en god del tøt ut som lønnsvekst lokalt.

SSB har idag lagt frem tall som viser at 56% av statens utgifter går til helse og sosial, trygder mv. I god tid før eldrebølgen virkelig treffer oss har altså «halve Norge» tatt ut sykmelding. Noen med god grunn, andre uten? I jakten på rettferdighet har mange folkevalgte glemt at pengeutdeling til «grupper» skaper perverse incentiver.

  • Hvis det lønner seg mer å være hjemme enn å jobbe, må arbeidet være interessant for å velge jobb.
  • Hvis avgang med Afp er like lønnsomt som å jobbe til 65 eller 67 år, er det fristende å velge tidlig pensjon.
  • Hvis SP sender over mer penger til småkommuner, er det ikke noe vits å bli en sterkere, større kommune. 

les mer om dette her;

Mer enn halvparten av statens utgifter går til helse og sosiale tjenester

Om lag 450 milliarder kroner, hele 56 prosent, av statens totale utgifter i 2008 var knyttet til helse og sosiale tjenester. Det er NAV og spesialisthelsetjenesten som er de dominerende virksomhetene her, og størsteparten av utgiftene er pengeoverføringer fra NAV til privatpersoner. Av NAVs overføringer, som beløp seg til nesten 300 milliarder kroner i 2008, gikk over en tredel til alderspensjonister. Uføre og langtidssykemeldte fikk til sammen nesten like mye som alderspensjonistene.

http://www.ssb.no/vis/stafo_statres/art-2010-06-09-01.html

**

Låt; The Revolution Will not be Televised, med Gil Scott-Heron (funky 70-tallet)


Kunnskap, kapital og kremmere gir høyere lønn!

mai 28, 2010

Noen ganger er politikken kjiip. Alle krangler med alle på autopilot og nye tanker fra ett parti når ikke opp fordi tema ikke er medievennlig nok. Eller fordi velgere kan mislike tanken på senere pensjonsalder, mer konkurranse i offentlig sektor eller færre kommuner. Noen ganger må vi gjøre det som er best for landet og tjenestenivået!

La meg ta et par viktige momenter hvor «politikken» feiler;

Fleksibel pensjonsalder på 62-70 år

Når vi lever så mye lenger, hvorfor skal da oppegående ansatte gå ut av arbeidslivet ved 62 år. Det kan komme en bølge av «ny Afp’ere» som går av ved 62 år etterhvert. Jeg har alltid ment at 64 år burde vært nedre grense. Det hadde vært tilpasset behov for arbeidskraft, folks helse og levealder, og samfunnsøkonomien. Grensen på 62 år følger helt sikkert av Afp grensen for offentlig ansatte og «sliterne» i privat sektor. Gammeldags og utdatert grense mener jeg. Såvidt jeg vet ingen partier som har fremmet noe slikt i arbeid med ny pensjonsreform.

Smartere jobbing og økt innovasjon, spesielt i offentlig sektor.

Den tynge finansieringsbyrden ved eldrebølgen fra 2020 kan løses i offentlig sektor med bidrag fra privat sektor. Som vi ser av frontfag modell vil høy produktivitet i privat gi høyere lønn, og det følges opp med ca samme lønnsvekst i offentlig sektor. Derfor mener jeg det er kritisk viktig at svake kommuner lærer av gode kommuner. At eksterne leverandører får muligheter til å overføre innovasjon og kunnskap til offentlig (og motsatt?).

Selvsagt må det etableres flere stor-kommuner som på sikt skaper bedre tjenester, større fagmiljøer og flere stordriftsmuligheter. Stortingsflertallet vil det, men ett parti blokkerer. De andre er for feige til å si fra tydelig nok. Det krever arbeid lokalt, men det kan ikke vente. Det vil også gi innsparinger i mrd klassen årlig, som kan benyttes til kjøp av tjenester eller roboter.

Bedre teknologi er del av løsning

Vi har sett det i privat sektor og markedsløsninger at mer kapital og teknologi bak hver ansatt gir høyere produktivitet. Det er faktisk mulig å investere i roboter som tar de tyngste løftene i sykehus og eldreomsorg. Går vi mot det kalde samfunnet? Nei, ved å bidra til mindre tid på tunge løft kan det frigjøres tid til menneskelig kontakt. Det kan også få ned sykefraværet hos ansatte i helse og sosial sektoren. Samfunnsøkonomiske gevinster i stor skala?

Bruk noen av mrd som kommer til å bli spart i norske kommuner under streiken på «sammenslåings prosjekter» og kjøp av roboter til tunge løft?

Flere grundere og entreprenører

Vi må sette sykepleierne fri fra statens monopol. Det er stort potensial i mennesker som vil endre grå systemer. Det må ligge muligheter også i kvinnedominerte yrker til å satse på private løsninger og egen bedrift. Statlig monopol har godt av konkurranse og folk vil ha frihet til å velge. Over tid vil dette skape høyere produktivitet og høyere avlønning i nye sektorer.

Premier god miljøadferd høyere

Lag flere og sterkere miljø incentiver for moderne mennesker. Se på bilavgift systemet med andre øyne. Jeg leste nylig at øremerking av bensinavgift til miljø formål gjorde bilister villig til å betale klart høyere avgift. Så hvorfor ikke øremerke deler av bensin- og disel avgiften til bedre vilkår for el bil, hybrider og kollektiv satsing?

Som samfunn må vi være mer villig til å lære mer av de beste. Hvorfor er Finland så mye mer effektive på sykehusdrift? Hvordan klarer Danmark å redusere tallet på kommuner fra 271 til 98 på noen få år? Hvorfor klarer ikke Norge å budsjettere bedre over flere år med samferdselsinvesteringer? Er det riktig at privat miljøutvikling ofte rømmer ut av Norge?

Norge ligger på verdenstoppen – i mye. Vi har både hell og gode omstillingshistorier fra næringslivet. Fra 2010 til 2020 gjelder det å vise ny handlekraft og åpne opp for det moderne Norge. Det eller de partiene som klarer den oppgaven, vinner valget i 2013!

**

Låt: Work to do, med Isley Brothers.