Perspektivmeldingen: Utsatt krise!

Johnsen klarer ikke helt å skape stemning for nye tiltak og forbedringer av den norske modellen. Pressemeldingen for norsk fremtid de neste 40-50 årene starter slik;

– Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger. Vi kan være stolte av vår evne til å kombinere høy velstand og små forskjeller, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Framover vil vi likevel bli stilt ovenfor betydelige utfordringer. Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen fra arbeidslivet øker.

For generasjon X og Y er ikke dette så veldig dramatisk. Vi må jobbe lenger, eller betale mer for offentlige tjenester. Alternativt kan arbeidskraft utenfra og smartere teknologi gjøre mye av jobben.

En ting er sikkert: De lange linjene i Regjeringens Langtidsbudsjett mot 2060 vil aldri treffe mål. Det er heller ikke meningen. Vi kan finne god lærdom i et velskrevet dokument, hvis vi leter litt. Feks;

Statsfinansene får lite hjelp fra mer effektiv privat sektor!

Gjennom den norske modellen og trepartssamarbeidet blir høyere produktivitet et grunnlag for høyere lønnsvekst. Jobber vi smartere (mer effektivt) kan vi ta ut mer lønn uten at det går utover konkurranseevnen vår. Siden offentlig sektor har omtrent samme lønnsvekst og en stor andel lønnskostnader i velferdsproduksjonen, stiger offentlig utgifter kraftig sammen med lønnsveksten i privat sektor.

Utfordringen er at produktiviteten ikke er like høy i offentlig sektor, men forutsatt til ca 0,5 prosent i perioden 2001-2011. I tillegg er trygder og pensjoner justert opp med generell lønnsutvikling over tid, som øker desto mer jo mer produktivt private virksomheter utvikler seg. Da er statsfinansene nærmest uendret på lang sikt.

Dermed er det innovasjon og fornyelse i tjenester som stat og kommuner står for som virkelig er løsningen. Da blir det bedre tjenester for mindre kostnad, og her vil det skje mye de neste 20 årene. Det kan være innføring av omsorgsteknologi slik at eldre kan bo hjemme lenger, eller bedre  informasjonsflyt i saksbehandling og byråkratiet.

Siden staten er så rik som i dag, er det enkelt for politikere å utsette denne typen reformer. Krisen er for langt unna i dagens oljerike Norge.

Nok en gang har høyere oljepris, flere nye oljefunn, omstillinger i næringslivet – god produktivitetsvekst, (skisse til) pensjonsreform, sterk innvandring og mange kvinner i arbeid, reddet oss fra krisen.

På et senere tidspunkt vil politikerne måtte vurdere om egenandeler skal økes eller innføres for nye tjenester. Jeg er sikker på at det åpner seg markedsmuligheter for private aktører de neste 10 årene. Det vil sikre innovasjon og fremgang, men også utfordre deler av den norske modellen.

Vårt eneste håp er at vi kan gjøre riktige valg for fremtiden selv om krisetidene er utsatt?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: