Schizofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt schizofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris «fordømte plikt» å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden «Norske boligpriser øker mest i verden». Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst  siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige i BNP/capita for lenge siden og tar snart igjen BNP-nivået, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet  (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Figuren under fra Oljedirektoratets «Fakta 2012» viser mye av utviklingen av oljestaten:

ca 50% av eksporten, nær 30% av statens inntekter og over 20% av investeringer og BNP.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Dvs produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…

Reklamer

6 Responses to Schizofren norsk økonomi – hvilken krise?

  1. Daniel sier:

    Hei Terje! Du skriver at norsk økonomi er større enn svensk. Men, ifølge denne lenken: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(PPP), som gjengir tall for 2011 fra IMF, World Bank og CIA World Factbook så er Sverige på hhv 33., 32. og 33. plass, målt i forhold til BNP, mens Norge er på hhv 46., 44., og 45. plass. Er det kanskje slik at det ble slått opp stort i norske medier når Norge en periode rett etter finanskrisen gikk forbi Norge, mens «normaliseringen» av de to økonomiene i ettertid ble forbigått i stillhet, eller har IMF, WB og CIA kun regnet med Fastlands-Norge?

  2. Bjarne sier:

    Vennligst slutt å bruke ord som Schizofren om forhold som ikke er relatert til psykiatrien!

  3. Per Erik Härdig sier:

    Pengesystemet er idag stort sett basert på gjeld (bankkreditt). Gjeldsbaserte penger er det dominerende systemet i dag og er synlig ved at Stater tar opp innenlands statsgjeld for å øke pengemengden.
    Helles, Spania, Portugal, Italia og de fleste andre land gjør dermed alle innbyggerne sine til gjeldsslaver. – Og gjør de rike rikere.

    I Norge hadde vi i 2010 215.415 personer som var definert fattige, da var ikke minstepensjonistene som i henhold til EU sine grenser også skulle vært regnet med. Det er da over 400.000 mennesker i Norge som er definert fattige.
    I Oslo regnes 54.282 personer som fattige, noe som tilsvarer 9,68 prosent av befolkningen.

    I den andre enden viser listene at vi nå har over 180 milliardærer i Norge det vil si at rundt 180 norske husholdninger sitter på minst 180 milliarder kroner i finansformue – som er nesten halvparten av Statoils børsnoterte verdi. 

    Så om Norge er blitt rikere er det også blitt betydelig større skille mellom fattig og rik….

    • NyAnalyse sier:

      Den unike veksten i norsk økonomi har gitt noe større forskjeller, men det er umulig å unngå. Så lenge alle (les de fleste) øker sin levestandard klart, tror jeg det likevel kan fungere. Ved stor vekst i rikdom blir mål for fattigdom noe misvisende. Vi må ha trygd som gjør det mulig å leve anstendig, men det bør alltid være lønnsomt å ta utdanning og satse i arbeidslivet. Det er snakk om å finne en god balanse, hvor samfunnet fungerer godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: