Korsfest en SSB-forsker, eller?

Erling Holmøy i SSB er en dyktig og uredd forsker som har bidratt med nyttige fremskrivninger bla. tilknyttet pensjonsreformen.

Han er heller ikke redd for å utfordre Finansdepartementets kunnskapsmonopol. Det liker vi i NyAnalyse. Fasiten har sjelden to streker under svaret innen samfunnsøkonomien. I enda mindre grad gjelder dette når man ser 80-90 år fremover til 2100. Jeg er likevel litt overrasket over at mange blir så sinte. Slike modeller er alltid forenklinger av virkeligheten. Mer forskning på dette spennende tema burde være svaret!

Etter en rask gjennomlesing av Holmøy’s thriller om fremtidens Norge mot 2100 gjør jeg meg noen refleksjoner:

  • Er det overraskende at asylsøkere og innvandrere fra Afrika, Asia mv. ikke er lønnsomme for statsfinansene? Nei, på ingen måte. Det er internasjonal solidaritet og humanisme vi snakker om. Økonomisk kunnskap om dette er likevel nyttig.
  • At vestlige innvandrere og øst-Europeiske innvandrere bidrar positivt til statsfinansene i første runde er opplagt, spesielt når vi vet at 60% av sysselsettingsvekst etter 2004 er kommet fra utlandet. De har bygget landet, og gitt oss andre mer fritid/valgmuligheter.
  • Hva som skjer med disse arbeidsinnvandrerne på sikt er kvalifisert gjetning! En viktig årsak til dette er at utgangsåret 2006 er «valgt», og har ikke fått med seg mange nok arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Den store boom’en kom i årene etterpå, og nesten ingen har rukket å bli gamle/uføre? Holmøy er da også ganske ærlig på usikkerheten. Data benytter i (for) stor grad bølgen av pakistanere fra 1960-70-tallet som erfaring.

Det store sjokket burde være at vi «nordmenn» ikke er lønnsomme i den store sammenhengen (altså vurdert mot statsfinansene på sikt). Årsaken ligger i at vi tilfører Statsbudsjettet 100 mrd kroner årlig fra Oljefondet. Da blir vurderinger rundt gjennomsnitts-nordmenn viktig input. Det lar Holmøy ligge denne gangen. Selvsagt vil det være slik at ulike grupper benytter offentlig velferd i ulik grad. Nettopp derfor har vi bygget opp forsikringssystemet mot sykdom og tap av jobben. Grupper i samfunnet som subsidieres mye over statsbudsjettet (feks jordbruket), vil ligge på «gal» side av landssnittet som gruppe.

  • Det enkleste grepet som kan gjøre nordmenn «lønnsomme» som gruppe er å øke skattenivået eller kutte ut bruk av oljepenger. Her må det være noe som ikke stemmer.
  • Vi har bestemt oss for å fase inn oljepenger i økonomien, bevisst politikk – og med valg på prioriteringer hos politikere.
  • Kan det være forutsatt «full sysselsetting» uansett vekst i innvandringen de neste 90 år?
  • Det betyr, hvis jeg forstår dette, at forbedret produktivitet som følge av teknologiinvesteringer, høyere komptetanse og arbeidsinnvandring ikke kan beregnes i modellen?
  • Kan vi legge inn en verdi om at innvandrere som jobber gir nordmenn mer fritid (før det evt. snur)? At de tar jobber som ikke nordmenn vil ha?

Vi må ha lov til å spørre hva en korreksjon av modellens virkemåte kunne tilført?

  • I modellen er norske kostnader like med konkurrentlandene. En klar forenkling det.
  • Hva skjer hvis andre analyser av byggesektoren, som viser bedring i produksjon, leveransekapasitet og lavere lønnsvekst, ved høy innvandring, ble tatt hensyn til?
  • Hvor mye økt produktivitetsvekst trenger man fra «dyktige arbeidsinnvandrere» til at regnestykket snur til det positive?
  • Innovasjon, konkurranse og vekstbidraget blir (delvis) borte i hovedkonklusjoner hos forskerne. Vi trenger flere av de kloke hodene fremover, både norske og utenlandske! Det er sikkert vanskelig å modellere, men utrolig viktig.
  • En ting som er helt sikkert i dagens kunnskapssamfunn, så er det at arbeidskraften ikke er homogen.

Det som kunne tilføre analysen noe i en utvidet versjon, var diskusjon om lønnsnivået ble varig lavere i Norge ved mer globalisering og tilgang på arbeidskraft (flere innvandrere). Analysen er et viktig og godt bidrag. Den viser en del av en mulig utvikling, men mediedebatten er litt enkel. Ordet pyramidespill er ikke en klok tilnærming, synes jeg. Norge er trolig det landet i verden som har minst å frykte fra arbeidsinnvandring.

Hva skjer hvis mange kompetanse-grupper drar ut av Norge mot 2050? Europa vil reise seg igjen en dag.

Vi kommer uansett ikke utenom at grupper av mennesker bidrar og koster samfunnet mer eller mindre. Det gjelder mellom norske nordmenn og nye nordmenn.

Mer forskning på dette er viktig, og reaksjoner de siste dagene tyder på at mange vil engasjere seg fremover.

Det hjelper ikke noe å korsfeste en dyktig forsker eller samfunnsøkonom, som bare forsøker å bidra med ny innsikt.

Som samfunn må vi ta slik forskning på alvor!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: