Skal Øystein Olsen redde industrien?

Sentralbanksjef Øystein Olsen står overfor en umulig oppgave.

Ved hjelp av virkemiddelet renten og kommunikasjon rundt skal han styre mot stabil inflasjon (på 2,5% rundt 1-3 år frem i tid). Samtidig skal han unngå bobleutvikling i bolig og andre aktiva, dvs holde fokus på finansiell stabilitet. Og i tillegg unngå store variasjoner i produksjon og sysselsetting, som bla. kan påvirkes av sterk kronekurs.

Et mål som ikke står i mandatet, men som burde stå der hvis renten holdes kunstig lavt lenge er; Å bidra til arbeidsplasser i hele landet? Problemet er at det gir bivirkninger i andre næringer ved høyere lønnsvekst og mangel på arbeidskraft.

Ja, for skal Øystein Olsen først og fremst redde industrien, holde boligpriser i sjakk eller styre mot stabil inflasjon? Det er ikke mulig å klare alt dette på egenhånd…

Hvis vi ser på arbeidsledigheten, lønnsveksten, BNP-vekst og mangel på folk i mange næringer (olje, energi, bygg, IKT mfl.) – er renten latterlig lav. Kronen er sterk, ja vel,  men er det Norges Banks oppgave å redde norsk tradisjonell industri? Nei, isolert sett ikke. Vi må heller ikke glemme at næringslivet, særlig større konsern, er langt bedre rustet enn i 2003-kronekrisen. Outsorcing, valutasikring og smartere produksjon tilsier dette. For mindre virksomheter kan det være tøffere.

Det er også viktig å tenke langsiktig. Hvis renten holdes for lav eller lav lenge, strømpriser går ned, lønninger stiger, så gir Olsen gass inn i oppgangskonjunkturen. Dersom en ny krise treffer oss hardere i 2013-2014, har han ikke noe rentevåpen igjen å bruke.

Idag kom nye pristall fra SSB http://www.ssb.no/kpi/, og jeg tolker det som at inflasjonen sakte, men sikkert er på vei oppover. Sammen med svært lav arbeidsledigheten, høy offentlig pengebruk over mange år (over 35% vekst fra 2006 til 2011) samt en pågående oljeboom, MÅ dette presse opp lokale lønninger i 2013!

Mitt forslag er at renten settes opp neste gang (høsten 2012), ikke for å hindre boligboble – men for å hindre ketchup-effekt i lønnsoppgjøret 2013-2014.

De kommende lønnsoppgjørene blir tidenes diplomatiske øvelse. Årsaken til dette er tredelingen i norsk arbeidsmarked, med bedrifter innen oljeklyngen som mangler arbeidskraft, offentlig sektor som krever mer lønn for viktig arbeid – og til sist private bedrifter utenom oljeklyngen som har veldig ulik lønnsomhet. Se TBU tall her http://e24.no/jobb/industriingenioerene-tjente-mest/20182719

Det såkalte frontfaget er under press ved at industrien tilknyttet skyhøye oljepriser kan betale høyt, mens andre bransjer er i skvis fra lavere etterspørsel pga Eurokrisen. Videre kan det se ut som at store offentlige ansatt-grupper er mindre solidariske med industrien enn før?

Lav rente og inflasjon tilsier lav lønnsvekst, men kampen om hodene, dvs lav arbeidsledighet, tilsier høyere lønnsvekst. Jeg tror likevel at lønnsoppgjøret havner på 3,5-4% når man oppsummerer i 2013. Nokså moderat i norsk forstand, men høyt ift våre viktigste handelspartnere. Det betyr at vi må jobbe enda smartere, som igjen betyr at lavproduktiv arbeidskraft faller utenfor!

Har vi glemt at reallønnsveksten har vært rundt 30 % over de siste 10 år? Det er 2-3 ganger høyere enn våre naboland. Fredag 13.april skal jeg være møteleder i Stavanger hvor Bedriftsforbundet har regionseminar med tema «Lever Norge på oljedop?» Det blir spennende å høre hva de rødgrønne og borgerlige partiene mener om mulighetene og problemene!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: