Hvor skal vi bygge, og hvor skal vi bo?

I løpet av uken som gikk passerte vi 5 millioner nordmenn. Verdens rikeste 5 millioner er blitt enda rikere på de siste årene. Hvilke konsekvenser får dette på samfunnet vårt?

Jo, den sterke befolkningsveksten og innvandringen medfører press på knappe ressurser. Det gjelder helsetjenester, plass på veien og sted å bo. I 2011 økte norges befolkning med ca 62.000 mennesker, som er blant de høyeste enkeltårene noen gang. Ca 2/3 av økningen stod nettoinnvandring for med ca 40.000 personer. Videre var fødselstallet det høyeste siden toppåret 1972! Det betyr at AS Norge har et godt utgangspunkt for videre fremgang.

Et tydelig pressområde ved rask vekst i innbyggertallet er kollektiv- og veikapasitet, særlig rundt storbyene. Unge mennesker vil bo i nærheten av storbyenes aktiviteter, som universitet, kulturtilbud, mangfold og andre unge på jakt etter jobb, utdannelse eller kjæreste. Mange treffer hverandre over en caffe latte og drar ikke tilbake til kommunen de vokste opp i. Se nyttig talloversikt http://www.ssb.no/bygningsmasse/

Det betyr at politikere i veldig mange større kommuner ligger etter på tilbud innen samferdsel, boligbygging og skoleplasser. Selvsagt er det lokale variasjoner, men med de siste 10 års boligprisvekst er vi på etterskudd. Da har også priser på bolig rundt doblet seg de siste 10 årene, hvertfall i Oslo, store deler av Akershus og rundt Bergen. I Stavanger har boligprisene doblet seg fra 2005, som er enda høyere enn Oslo med Bærum. Det kan tillegges oljeboom med dobling av oljepris, og langt høyere investeringer i bransjen. Det sies at mange lokale «tvinges» ut av sin egen by, litt dramatisk dette.

SSB har bommet endel på befolkningsveksten på 2000-tallet. Det skyldes i stor grad utvidelsen av EU med 10 nye land i 2004. Det er nå cirka 60-70.000 polakker i Norge, og det var ikke lett å forutsi for 10 år siden. I Aftenposten på torsdag sa jeg at «noen må ta frem regnemaskinen på nytt». Litt dårlig gjort, men det er akkurat det SSB nå har gjort… Videre er det svært mange fra de baltiske land, Sverige og Tyskland. De finner jobb og er populær arbeidskraft hos norske arbeidsgivere. I LO er man fornøyd så lenge ledighet er lav og reallønnsvekst ligger på Europatoppen. Hvis finanskrisen hadde holdt på lenger og satt varige spor, ville dette vært mye vanskeligere å svelge i fagforeningene. Nå virker arbeidskraften utenfra, i hovedsak, som en god katalysator og holder hjulene igang i økonomien. Som NyAnalyse har utredet med Huseiernes LF, kan det komme langt flere fra kriseland i EU de neste par årene.

Jeg tror arbeidsminister Bjurstrøm er litt for rask med å sende alle hjem igjen. De ledige i EU er ikke vårt problem uttalte hun litt vel ærlig fra regjeringens side. Det er faktisk slik at 1000-vis trengs i norsk arbeidsliv! Samtidig må politikerne få bedre oversikt over behovene innen kollektiv, helse, utdanning og ikke minst bolig. Jeg tror presset på knappe tjenester og «goder» som å kunne bo nær storbyen, ha mindre kaos på veiene og få barn inn på skole i nærområdet, kan forsterke seg mot 2020.

Det gir seg praktisk utslag i økte boligpriser i pressområdene. Og politikerne leter etter sosiale løsninger for enkeltgrupper. Også der ligger man nok på etterskudd.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: