Rentefeilen fra 2002 i revers?

Pengepolitikk er ikke enkelt. Derfor blogget jeg om «problemrenten» forrige fredag.

Ifølge en twittermelding fra Norsk industri til undertegnede skal jeg lese og lære mer fra Olsen på tema. Slikt svir for en eks-makroøkonom i NHO-klanen. Og jeg må nesten spørre om prestisjen har tatt fullstendig overhånd?

La meg forklare hvordan 2002 landskapet så ut. Rentedifferansen til Euroland var hele 3,5 prosentpoeng (!). Min daværende sjef Tor Steig sa at belgiske tannleger investerte i kronepapirer, og det var en god del å tjene her. I den situasjonen satte Norges Bank opp renten sommeren 2002. De fikk mye bråk med bla. PIL/TBL (nå Norsk industri). Sentralbanken undervurderte nedgangen som kom internasjonalt, tilbudssideeffekter og de svekket konkurransevnen betydelig på kort sikt. På den annen side fikk partene i lønnsoppgjøret en advarsel om at lønnsinflasjon må holdes i sjakk. Et dilemma allerede den gangen.

Industrien var i 2002 preget av en periode med høy lønnsvekst, men også manglende fornyelse og lite bruk av utenlandske underleverandører. I løpet av 1,5 år etter renteøkningen forsvant 20.000 industrijobber og kronen gikk i 7,25 mot euro i januar 2003. Jeg lagde selv foilene adm.dir Bergesen i NHO løp til politikerne med…

Så hva er annerledes idag? Jo, veldig mye.

Rentedifferansen er kun rundt 1 %-poeng. Oljepengebruken er langt høyere, men Kina-effekter og tilgang på ansatte fra EU er større enn noensinne. Ikke minst er industrien langt bedre skodd enn for 10 år siden. Smartere produksjon, outsorcing, valutasikring (kortsiktig, men langt flere), mindre arbeidsintensive, og en stor andel med drahjelp fra oljeboom’en. Det kan faktisk være slik at norsk industri overdriver effektene fra sterk krone. Av de større bedriftene er mange sterke og internasjonale virksomheter. For mindre bedrifter er utfordringene langt større, spesielt utenfor olje/gass/bygg/offentlig sektor-sektorene.

Norges Bank kan denne gangen ha gjort «feilen» fra 2002 i revers. De ser ikke at norsk økonomi er raskt på vei oppover. De tror på 3,25% BNP-vekst, 3,75% lønnsvekst og 3,25% lav ledighet i 2012. Så kampen om hodene hardner til, og lønnsomheten er god i 2/3 av næringslivet. Ute er det mange positive signaler, men det er selvsagt tøffe tider i tradisjonell industri utenom oljeklynge mv. Nå forsøker Norges Bank å bruke inflasjonsmålet direkte for å sette ned renten, men de fleste tror det kun er bidrag til k-sektor. En viktig samfunnsøkonomisk grunn til rentekutt kan være uførevekst i ensidige industrisamfunn. Men da får industrien lage dette regnestykket! Det er faktisk slik at Olsen presser LO til å holde lønn lavere og regjeringen til å bruke mindre oljepenger. For alt henger sammen med alt.

For andre næringer enn Norsk Industri er dette en like stor tabbe som i 2002. Større kamp om de gode hodene, vanskeligere å få dyktige folk til tjenestenæringene (inkl offentlig sektor). Større lønnspress i 2013-2014 lønnsoppgjørene? Evaluering fra industrien om 5 år kan kanskje gi noe mer selvinnsikt. For alt næringsliv som skaper arbeidsplasser, skatteinngang og overskudd er like mye verdt.

Industrinasjonen Norge er snart død, lenge leve olje- og kunnskapsnasjonen!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: