TV2 og VG sak; Uførhet i kommune-Norge

I VG 17.jan forsøker jeg å sette søkelyset på hvorfor andelen på uføreytelse er så ulik i ulike regioner i Norge.

les VG  saken her http://www.nyanalyse.no/index.html

Se også TV2 sak her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hver-femte-person-i-ballangen-er-ufoeretrygdet-3388441.html

Sjekk din kommune og uførhet her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

Tall som følger er disse;

Mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen *), etter kjønn og fylke. Pr. 31.12.2000-2009 **). Prosent.

 
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
I alt 9,9 10,0 10,2 10,4 10,7 10,9 11,0 11,0 11,0 11,1
Østfold 12,0 12,2 12,1 12,4 13,0 13,5 13,9 14,1 14,3 14,4
Akershus 7,4 7,5 7,7 8,0 8,3 8,3 8,5 8,5 8,6 8,6
Oslo 8,3 8,3 8,2 8,2 7,8 7,7 7,6 7,5 7,2 7,1
Hedmark 12,0 12,3 12,6 13,1 14,0 14,3 14,4 14,4 14,3 14,3
Oppland 11,2 11,5 11,8 12,0 12,3 12,5 12,7 12,8 13,0 13,0
Buskerud 9,1 9,3 9,3 9,4 9,7 9,8 9,9 9,8 10,1 10,2
Vestfold 12,0 12,2 12,2 12,5 12,8 13,0 13,1 12,9 12,8 12,7
Telemark 12,3 12,3 12,3 12,6 13,1 13,6 13,8 14,2 14,4 14,7
Aust-Agder 12,8 12,9 13,0 13,3 13,8 14,1 14,1 14,1 14,2 14,2
Vest-Agder 12,0 12,2 12,6 12,8 13,1 13,1 13,2 13,0 13,0 12,8
Rogaland 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,4 8,6 8,6 8,5 8,5
Hordaland 8,0 8,2 8,5 8,7 8,8 8,8 8,8 8,8 8,8 9,0
Sogn og Fjordane 8,1 8,2 8,5 8,7 9,1 9,4 9,6 9,8 9,9 9,9
Møre og Romsdal 9,2 9,4 9,5 9,7 9,8 10,1 10,4 10,4 10,4 10,5
Sør-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 10,2 10,6 10,8 10,9 10,9 10,8 10,8
Nord-Trøndelag 10,4 10,7 11,0 11,3 11,6 12,0 12,2 12,3 12,7 13,1
Nordland 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 13,6 14,0 14,3 14,3 14,3
Troms 11,7 11,8 11,9 12,1 12,5 12,9 13,1 13,4 13,2 13,3
Finnmark 12,2 12,3 12,4 12,7 13,1 13,4 13,9 14,1 14,1 14,0

Kilde: NAV

Se mange andre tall her;

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

*Det er mange årsaker bak sykefravær og uførhet; og det er kontrolversielt:

*Er det de store omstillingene og IKT og globaliseringen?

* Er det mange i 60-årene i jobb og med svakere helse?

* Smitter uførhet i noen lokalsamfunn, eks Åmli som det stod om i A-magasinet 26.nov.

* Utdannelse og helse henger ofte sammen. Er det høy utdanning og færre i 60-årene i Oslo som sikrer lav uførhetsgrad i befolkningen?

* Er personer som blir igjen i mindre lokalsamfunn mer utsatt for sykdom og passivitet? Og hva kan politikere i tilfelle gjøre med saken?

Utdrag VG Saken: Her er noe så sjeldent som en gla’nyhet om uføre:

Oslo:  I 2010 var andelen gått ned til 7,1

prosent. Ingen andre fylker kan vise

til fall. Oslo er uføre-kjerringa

mot strømmen.

Gledelig
– Det som har skjedd i Oslo er
 
 
 

 

gledelig. Urbanisering gjør at

storbyene tiltrekker seg unge,

utdannede mennesker med lavere

uføregrad. Det skjer også

innvandring av unge voksne

med gode jobbmuligheter. Det

er også færre store nedleggelser

av industribedrifter som

andel av jobbene totalt. I byene

har innbyggerne høyere utdanning,

og vi vet at helsen er bedre

i den høyt utdannede delen

av befolkningen, sier sjeføkonom

Terje Strøm i NyAnalyse,

som har foretatt sammenligningen,

basert på tall fra NAV.

– Det som er bekymringsfullt

– ja, og vanskelig å forklare

– er at noen fylker som

har hatt høy andel, har fortsatt

å stige. I flere fylker er andelen

uføre nå over dobbelt så høy

som i Oslo, sier Strøm.

Burde bekymre
Verstingene er Nordland, Telemark
 
 
 

 

og Østfold, som alle har

opplevd solid vekst i andelen

uføre og som alle har en andel

uføre over 14 prosent.

– I de tre fylkene er nå hver
syvende innbygger i alderen
18 til 67 år på uføreytelse. Det
burde bekymre, sier han.
– Det er på tide at noen tør

 

gå inn i disse tallene og undersøke

nærmere om det har fått

utvikle seg miljøer der det er

ok å stå utenfor. Det finnes

mange mennesker som ikke

kan jobbe og som fellesskapet

skal ta vare på. Men når vi nå

kan vise at det er store forskjeller

i utviklingen fra fylke

til fylke, må noen snart tørre å

lete etter de reelle årsakene, sier

Strøm.

– Den klassiske utviklingen

er at arbeidsmarkedet og omstillinger

i distriktene gjør det

vanskelig å få ny jobb. Det vi

kan frykte, er at det enkelte

steder får utvikle seg kulturer

hvor det blir godtatt å stå utenfor

arbeidsmarkedet, hvis

mange gjør det. Dette er den

virkelige velferdsfellen, hvor

folk som ikke er syke blir uføre,

fordi de er sosialt akseptert,

sier han og viser til at forskerne

Mari Rege (UiS) og Knut

Røed (Frisch-senteret) har

funnet at uførhet smitter i bedrifter

og mindre lokalsamfunn.

Fra 2001 til 2010 har antallet
på uføreytelse økt fra 279 573
til 346 239 personer. Det er en
økning på 12 prosent.

 
 
 
 
 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: