Globalisering og «exit strategier»?

Da globaliseringen økte farten utover 2000-tallet med bruk av ny teknologi, Kinas inntreden i WTO og EU-utvidelse med øst-europeiske land, opplevde millioner av mennesker økt veldstand og mindre fattigdom. Svært mange nye verdensborgere fikk oppleve (noe) mer frihet og demokrati. Verden som markedsplass ble langt tettere sammenvevd enn tidligere. Tenk også på utviklingen av pc, internett og mobilbruk de siste 10 årene! Kina og Øst Europa ble ett globalt verksted. Varer ble produsert i større grad i landet som var mest effektivt, eller hadde egne fortrinn. Norge tjente på billig import og høye energipriser. Andre vestlige land som produserte ferdigvarer fikk uventet stor konkurranse og mange fagforeninger ropte «stopp verden, jeg vil av!» De globale kreftene som handel, produksjon og ny arbeidsdeling og teknologi var ikke mulig (eller ønskelig) å stoppe. Det er selvsagt viktig å bidra til at de som rammes i arbeidsmarkedet hjelpes til nye jobber. Men å hindre utvikling er gal politikk.

Global vekst nådde rekordhøyder i perioden 2004-2007 og det hadde også sammenheng med ekstremt lav rente.  Det fikk også utvikle seg helt unaturlige «gråmarkeder» for risiko, særlig knyttet til «subprime loans» eller råtne boliglån. De var helt eller delvis utenfor myndigheters tilsyn i USA. Så lenge boligpriser økte hvert eneste år, kunne «alle» tjene på karusellen. Det utviklet seg en uheldig og uoversiktlig finansverden hvor alt hang sammen med alt. Allerede høsten 2007 opplevde norske kommuner en forsmak ved at deres investeringer gjennom Terra securities medførte store tap.

SÅ, ja – det var en grunn til å stoppe verden!  Men det var den helt uregulerte verden med råtne finansielle produkter, kombinert med lave renter (bensin på bålet) og for store bonuser i USA (og flere land). Det har ingenting med Norge å gjøre. Videre hadde myndigheter en intensjon om lån til dårlige betalere som virker rørende naiv nå. I tillegg fikk derivater et stort omfang som nye finansprodukter, hvor ingen kunne forstå system- eller markedsrisikoen. Tenk hvis flere dyktige mennesker hadde mer samfunnsøkonomi i kofferten, og noe mindre ren statistikk, økonometri og finansteori – kanskje det hadde økt sjansen for å hindre noen av konsekvensene ved finanskrisen?

Milliardær investor Warren Buffett kalte visstnok derivater for » financial weapons of mass distruction«.  Og Financial Times skrev «He was proved at least partly right…»

Opphavet til krisen hadde nærmest ingenting med tilsynet av norske finansaktører direkte. Vi hadde lært gjennom bank-krisen på tidlig 90-tallet hvor staten overtok banker her hjemme. Kanskje hadde vi litt flaks denne gangen?

Hva skjer nå?  Hele den vestlige verden er holdt – delvis kunstig – oppe av nullrenter (skjer igjen…) og samtidige finanspolitiske tiltak i nærmest alle land. Det har nok reddet den globale veksten fra ett «svart hull» i lang tid. Det tredje G20 møte på ett år forsøker å samle seg om det etterhvert kjente begrepet «exit strategies».  Det blir ikke lett siden landene er ulike og er rammet forskjellig. Det er lett å se at Norge kan reversere mange av de midlertidige tiltakene på offentlig utgifter, men vil regjeringen klare det?

Andre land må tenke på statsgjelden, men også på 10-15% arbeidsledighet i året som kommer. I UK er det valg før mai 2010. I Sverige er det valg neste år.  Det kan bli et tøft år for begge. Britene vil ikke ha like mange nye reguleringer for sitt finanssenter «City» i London som Frankrike ønsker. Det er den britiske oljeklynge! For mange reguleringer av symbolske grunner, vil hemme veksten fremover.

Det er bra at FN, G20 og IMF forsøker å finne løsninger og gode «exit strategier». Verden vil gå videre. Det finnes ikke noe bedre system, enn varianter av markedskapitalisme og tilsyn med dette. Som Arne J. Isachsen skrev » I Sovjet var det aldri noen kriser i finansvesenet».  Ingen vil tilbake til dette systemet…

Norge sitter på den grønne gren, men burde vært diskusjonspartner i EU som medlem. Vi er annerledes; rike – men helt utenfor daglig påvirkning. Det de andre forhandler frem, må vi ta imot som det er? Jagland i Europarådet kan ikke gjøre den store forskjellen her.

Den rødgrønne regjering må likevel se på sine «exit strategier» i budsjettet for 2010?

**

Låt: Resistance – med britiske MUSE (2009).

Advertisements

2 svar til Globalisering og «exit strategier»?

  1. kvalitetssynsing sier:

    Mye mas om disse bonusene. Null mas om lederlønninger og utbyttenivå. Er folk dumme i hodet?

    Ellers skriver du mye fornuftig. Legg merke til at norske husholdningers gjeldsgrad pr. inntekt er ekstremt høy, noe som borger for en økonomisk kollaps. I tillegg har det offentlige opparbeidet seg en enorm brutto gjeld de siste årene. Oljefondet kommer til å bli desimert når børsen krakker totalt fremover.

    Du ser forresten vekk fra global oppvarming i det du skriver. Det er en rød tråd i hele den eksplosive oppgangen siden 1993, og det er «mangel på bærekraft». Dessverre er det ikke mange blå tenkere som har kommet opp med noe som nytter i den sammenheng: Kortsiktig profitt er, og skal være, det eneste saliggjørende. Man kan bli kommunist av mindre.

    • bluelines09 sier:

      Jeg ser muligheten for en ny nedgang globalt når finanstiltak reverseres, men for Norges del sitter vi på den grønne gren med våre naturressurser og oljefondet.
      Mener det skal enormt mye til at dette blir verdiløst og jammen har vi ikke Tandberg og telenor i bakhånd også. At velferden må justeres noe er åpenbart, men kanskje sunt en gang i mellom også?
      Bonuser er greit nok det, men må stå i forhold til innsats og korrigert for rene råvarepriser. Tror det er fornuftig med lengre tidsperiode så ikke det blir for kortsiktig tankegang. enig.
      Det globale oppvarming scenario er noe utenom, men krever langt sterkere verktøy og tiltak enn i dagens system. Jeg nekter likevel på at «slow living» er det eneste som kan redde kloden. Nei – innovasjon og ny teknologi vil gi ett viktig bidrag, og det lenge før kommunismen kommer tilbake – I hope!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: