In the long run, we are all dead!

Norge har sunne statsfinanser. Vi har klart å spare store deler av oljeformuen de siste 10 årene. Det er i Keynes ånd å ansette folk som mister jobben i industrien i det offentlige over tid. Men ikke alle kan og bør jobbe i offentlig sektor. Nyutvikling skjer gjennom konkurranse og innovasjon. Tjenestesktoren har også overtatt mye av verdiskapingen i Norge de siste 20-30 årene. På kort sikt vil økt byggeaktivitet i offentlig regi avhjelpe på fallende aktivitet i privat sektor. Det gjelder å huske at staten har stor makt i samfunnet allerede før videre oppbygging av offentlig sektor. Nær 1/3 jobber i offentlig virksomhet. I Norge stiger offentlig utgifter til mellom 55 og 60 prosent av fastlandsøkonomien gjennom 2009 og 2010. For balansens skyld bør hvertfall ett parti snakke om privat verdiskaping. 

«In the long run we are all dead» er et kjent Keynes sitat; og det kan kanskje være med å forklare hvorfor jeg mener det er viktigere å gjøre mer for private jobber idag enn om ett år.

Aktiv offentlig sysselsetting er krevende pga ”mismatch” i kvalifikasjoner mellom de som mister jobben og de jobbene som skapes. I omstillingsperioder må det satses på kompetansebygging i bedrift og legges til rette for innovasjon. Det kan være en konflikt mellom å skape arbeidsplasser raskt og det å sikre en velfungerende økonomi på sikt. Vi kan blant annet få et varig høyere offentlig kostnadsnivå. Da mister mange andre jobben i eksportnæringene. Av den grunn vil mer generelle virkemidler som skattereduksjon for bedrifter eller ansatte sikre like god utvikling i arbeidsmarkedet på mellomlang sikt. Vi vet at lavere skatt gir bedrifter bedre konkurransevilkår som trygger jobbene. Lavere arbeidsgiveravgift virker, slik også SSB har beskrevet i nylig utgitt analyse. Skatteletten gir økt etterspørsel i alle bransjer og konkurransesituasjonen er ikke påvirket. Det er også mulig å målrette skattetiltak for å øke investeringsevnen til bedriftene. Det er verdt å minne om at motkonjunkturpolitikk på 70-tallet, hvor enkeltnæringer ble sterkt subsidiert, var feilslått. Land slet også med høy inflasjon. Utfordringen med ”timingen” av offentlige tiltak gjorde at politikkregler som inflasjonsmål og handlingsregel vant frem. De har vist seg imperfekte, de og.

Når vi på riktig grunnlag tar Keynes tanker frem igjen, må teorien tilpasses det nye kunnskapspregede samfunnet hvor globalisering og innovasjon er nøkkelord. Da er konkurranseevnen til bedriftene og kreativiteten til de ansatte helt avgjørende for bærekraftig vekst. Hvis vi bare satser på å løse utfordringene med kraftig offentlig utgiftsvekst uten å redusere skattene og stimulere til innovasjon, vil jeg påstå det er ”enøyd” Keynespolitikk.

**

Utdrag fra «Bernanke’s testimony» med link her:

«Certainly, our economy and financial markets face extraordinary near-term challenges, and strong and timely actions to respond to those challenges are necessary and appropriate. Nevertheless, even as we take steps to address the recession and threats to financial stability, maintaining the confidence of the financial markets requires that we, as a nation, begin planning now for the restoration of fiscal balance.»

http://www.ft.com/cms/s/0/f4ef4644-505b-11de-9530-00144feabdc0.html?nclick_check=1

LÅT:  This Is Not America med David Bowie (fra 80-tallet)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: