Aker selskap selges billig – lovefool…

Den stille uken senker seg over alle bortsett fra Sylvia Brustad. Denne påsken ble ikke som ventet for den rødgrønne regjeringen. Glapp «gullet» i kampen om makten de neste 4 årene på målstreken?  Kanskje det. Årets mest lettlurte statsråd er per medio april hvertfall næringsministeren. Det viser utrolig godt hvorfor staten som eier er spesielt vanskelig. Dersom Røkke hadde lurt en annen grådig kapitalist, hadde ingen tenkt noe mer over det, men å lure alle oss skattebetalere – for annen gang er drøy kost.

Jeg forstår veldig folk der ute sin frustrasjon over at regjeringen «risikerer» mye med oljepenga våre, for deretter å kjøpe råtne selskaper fra Røkke i neste runde. Det er noe med at staten skal være rolig, trygg og kompetent. De siste ukene gjør det mer relevant å sammenligne staten med «en nyttig idiot» eller i beste fall uforsiktig og glad i risiko. Det er jo våre barnebarns penger de gambler med. Mulig de blir rikere enn oss alle sammen, men det betyr ikke at Brustad skal leke «monopol» med Aker og andre selskaper på et veldig usikkert tidspunkt i børsens historie.  

Hvordan kunne det skje? Et ordtak er kjærlighet gjør blind. En kapitalist så myk som smør – la oss kalle han Røkke. Med de riktige partipreferanser og som har jobbet seg opp fra ingenting til gullgutt. En pioner som Stoltenberg kalte han nylig – en helt eller noe sånt… Da er det lett å bli rundlurt, gjerne to ganger – og hvem vet kanskje flere? At statsminister og næringsdepartementet eier store deler av norske bedrifter er vanskelig og blir fort uoversiktelig. Denne lille kjærlighetshistorien mellom Røkke og det norske arbeiderpartiet viser hvor lett det er å være bediftseier med «mest informasjon» i kampen med den store, trege staten med mindre informasjon. I det vanlige aksjemarkedet vil skifte av eierposisjoner som dette, kreve både generalforsamlings samtykke og grundig dokumentasjon. Dette er bare ett eksempel av mange hvor stat og private eierinteresser kan kræsje midt på lyse dagen.

Denne saken minner meg om hvorfor kunnskap er makt og at markedet skal fungere mellom likeverdige aktører. Du er der fordi du er blant de beste – ikke fordi du er stor og lat. La dette være en lærepenge for alle som mener staten kan være like kompetent, aktiv og krevende som kapitalister ellers. Dommedag for markedsløsninger og kapitalister er langt unna. Stater kan beskytte enkeltmennesker fra overgrep og urettferdighet. Stater kan lage lover, sørge for lov og orden og forsvare grenser. Stater og politikere er sårbare og vanligvis inkompetente i dag til dag markedstransaksjoner. Spør deg selv – ville du latt Storebrand, Spetalen eller statsråd Brustad forvalte dine 2 millioner i Lottogevinst?  Jeg tipper 9 av 10 ville svart «hvertfall ikke Brustad!»  Svar nok for meg.

«Lovefool» er en godlåt av svenske the Cardigans.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: